Apostlenes gjerninger 9:16
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'»
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'»
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
for jeg vil vise ham hva han skal lide for mitt navns skyld."
for jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor stor lidelse han må gjennomgå for mitt navns skyld.
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
For I will show him how much he must suffer for My name’s sake."
thi jeg vil vise ham, hvormeget det bør ham at lide for mit Navns Skyld.
For I will shew him how great things he must suffer for my name's sake.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
For I will show him how many things he must suffer for my name's sake.
For I will shew him how great things he must suffer for my name's sake.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for min skyld.
For I will shewe him how great thinges he must suffre for my names sake.
I wil shewe him, how greate thinges he must suffre for my names sake.
For I will shewe him, howe many things he must suffer for my Names sake.
For I wyl shew hym how great thinges he must suffer for my names sake.
‹For I will shew him how great things he must suffer for my name's sake.›
For I will show him how many things he must suffer for my name's sake."
for I will shew him how many things it behoveth him for My name to suffer.'
for I will show him how many things he must suffer for my name's sake.
for I will show him how many things he must suffer for my name's sake.
For I will make clear to him what troubles he will have to undergo for me.
For I will show him how many things he must suffer for my name's sake."
For I will show him how much he must suffer for the sake of my name.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10I Damaskus bodde det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: 'Ananias!' Han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11Herren sa til ham: 'Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og se i Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber.'
12Han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
13Men Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.'
15Men Herren sa til ham: 'Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningefolk, konger og Israels barn.
1Saulus raste fortsatt med trusler og mordlyst mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten,
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han ta dem med bundet til Jerusalem.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'
6Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men stå opp og reis deg. Jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne om det du har sett og det jeg skal vise deg.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, og jeg sender deg til dem nå
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
10Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
17Så gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Og han la hendene på Saulus og sa: 'Saul, bror, Herren, Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
18Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
27Men Barnabas tok ham med og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan Saulus hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
13kom til meg og sto nær og sa til meg: ‘Bror Saul, ta igjen synet!’ Og i samme øyeblikk fikk jeg synet tilbake og så ham.
14Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
15For du skal være et vitne for ham til alle mennesker om det du har sett og hørt.’
21Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
22Han sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dagen.
18og så ham si til meg: ‘Skynd deg og dra ut av Jerusalem med én gang, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’
19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere? Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
22Og nå, se, bundet av Ånden, går jeg til Jerusalem uten å vite hva som skal møte meg der.
23Bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.
16Men jeg fikk miskunn nettopp for at Jesus Kristus kunne vise hele sin tålmodighet på meg til eksempel for dem som skal komme til tro på ham til evig liv.
9Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
9Saulus, som også kalles Paulus, ble fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
21Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
23at Messias måtte lide, og at han som den første oppreist fra de døde, skulle forkynne lys for både vårt folk og for hedningene.
8Saulus reiste seg opp fra jorden, og når han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de førte ham inn i Damaskus ved hånden.
15Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min grunn til å rose meg.
16For om jeg forkynner evangeliet, er det ingen grunn til selvros, for det er en nødvendighet som er lagt på meg. Ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
11forfølgelser og lidelser, slik som jeg har opplevd i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvilke forfølgelser jeg enn har gjennomgått, har Herren fridd meg ut av dem alle.
12Ja, og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører om i mitt liv.
23Dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg selv kan få del i det.
21Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.