Lukas 22:57
Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Og han fornektet ham og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Og han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet det, og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet det: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Peter benektet det og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke."
Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke.»
But he denied it: "Woman, I don’t know him," he said.
Men han fornegtede ham og sagde: Qvinde! jeg kjender ham ikke.
And he denied him, saying, Woman, I know him not.
Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
And he denied him, saying, Woman, I do not know him.
And he denied him, saying, Woman, I know him not.
Men han nektet og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke."
Men han nektet og sa: 'Kvinne, jeg kjenner ham ikke.'
Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
Then he denyed hym sayinge: woman I knowe him not
But he denyed him, and sayde: Woma, I knowe him not.
But he denied him, saying, Woman, I know him not.
And he denyed hym, saying, woman I knowe hym not.
And he denied him, saying, Woman, I know him not.
He denied Jesus, saying, "Woman, I don't know him."
and he disowned him, saying, `Woman, I have not known him.'
But he denied, saying, Woman, I know him not.
But he denied, saying, Woman, I know him not.
But he said, Woman, it is not true; I have no knowledge of him.
He denied Jesus, saying, "Woman, I don't know him."
But Peter denied it:“Woman, I don’t know him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
69Peter satt ute i gården. En tjenestepike kom til ham og sa: «Du var også med Jesus fra Galilea.»
70Men han nektet foran dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»
71Da han gikk ut i portrommet, så en annen tjenestepike ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var med Jesus fra Nasaret.»
72Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket.»
73Litt senere kom de som stod der bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
74Da begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol hanen.
75Da husket Peter Jesu ord, han som hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Han gikk ut og gråt bittert.
58En stund etter så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke.
59Omtrent en time senere var det nok en som påsto: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om. Med det samme, mens han enda snakket, gol hanen.
61Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, stirret hun på ham og sa: «Du var også med han Nazareneren, Jesus.»
68Men han nektet. «Jeg hverken forstår eller vet hva du snakker om,» svarte han og gikk ut i portrommet. Da galte hanen.
69Tjenestepiken så ham og sa igjen til dem som stod der: «Denne mannen er en av dem.»
70Men han nektet igjen. Litt etter sa også de som stod der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, du er jo galileer.»
71Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke dette mennesket dere snakker om.»
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter, i natt vil ikke hanen gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: "Er ikke du også en av hans disipler?" Han nektet og sa: "Nei, det er jeg ikke."
26En av øversteprestens tjenere, slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sa: "Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?"
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
54¶ Så grep de ham, førte ham av sted og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.
56En tjenestejente så ham sitte ved ilden og stirret på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
15Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus. Denne disiplen var kjent med øverstepresten og gikk derfor inn med Jesus i øversteprestens gård.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disiplen, som var kjent med øverstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten, og tok Peter med inn.
17Dørvakten, en tjenestejente, sa da til Peter: "Er ikke du også en av denne mannens disipler?" Han sa: "Nei, det er jeg ikke."
33Peter svarte: «Om så alle faller fra på grunn av deg, vil jeg aldri falle fra.»
34Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg, denne natten, før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.»
35Peter sa til ham: «Om jeg så må dø sammen med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Og alle de andre disiplene sa det samme.
29Peter sa til ham: «Selv om alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det.»
30Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg, i dag, denne natten, før hanen galer to ganger, vil du fornekte meg tre ganger.»
31Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.
37Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
38Jesus svarte: 'Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.'
12Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
20Han bekjente og nektet ikke, men han bekjente: Jeg er ikke Messias.
55Dere har aldri kjent ham, men jeg kjenner ham. Hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, er jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast ved hans ord.
13De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
33Men den som fornekter meg for menneskene, ham vil jeg også fornekte for min Far som er i himmelen.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
20Da spurte han dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias, Guds Sønn.
54Peter hadde fulgt etter på avstand, helt inn på gårdsplassen til øverstepresten, og han satt sammen med tjenerne og varmet seg ved bålet.
22Peter tok Ham til side og begynte å irettesette Ham og sa: 'Gud fri meg, Herre! Dette må aldri skje deg.'
9Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.
29Men hva med dere, spurte han. Hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.