Markus 10:22
Mannen ble bedrøvet over disse ord og gikk bort sorgen tyngre, for han eide mye.
Mannen ble bedrøvet over disse ord og gikk bort sorgen tyngre, for han eide mye.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men han ble mørk til sinns ved dette ordet og gikk bedrøvet bort; for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendommer.
Men han ble trist over Jesu ord og gikk bort i sorg, for han eide mange eiendeler.
Og han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet; for han hadde store eiendeler.
Men han ble bedrøvet over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
Men han ble ilde til mote over dette ord og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
Men mannen ble veldig nedtrykt over dette og gikk bort i sorg, for han hadde mye rikdom.
Men han ble trist over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye gods.
Men han ble lei seg over ordene og dro bort nedstemt, for han hadde en stor formue.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist til sinns på grunn av det Jesus sa, og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
The man’s face fell, and he went away sad, because he had great wealth.
Men han blev ilde tilfreds over den Tale og gik bedrøvet bort; thi han havde meget Gods.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
Men han ble bedrøvet over det han hørte og gikk bort sorgfull, for han hadde store eiendeler.
And he was sad at that word, and went away sorrowful, for he had great possessions.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
Men ved dette ordet ble han nedslått og gikk bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men han gikk bort bedrøvet etter ordet, for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over ordene og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.
Men da han hørte dette, ble han trist og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But he was discuforted with yt sayinge and wet awaye morninge for he had greate possessions.
And he was disconforted at the sayenge, & wente awaye sory, for he had greate possessions.
But hee was sad at that saying, and went away sorowfull: for he had great possessions.
But he was discomforted because of that saying, and went away mournyng: for he had great possessions.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
And he -- gloomy at the word -- went away sorrowing, for he was having many possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his face became sad at the saying, and he went away sorrowing: for he was one who had much property.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
But at this statement, the man looked sad and went away sorrowful, for he was very rich.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den unge mannen sa: «Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. Hva mangler jeg da?»
21Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, gå da bort og selg alt du eier og gi til de fattige, og du skal ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
23Jesus sa da til sine disipler: «Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
24Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
25Da disiplene hørte dette, ble de meget forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»
21Han svarte: 'Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.'
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: 'En ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Og kom, følg meg.'
23Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var meget rik.
24Jesus så på ham og sa: 'Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.'
26De som hørte dette, sa: 'Hvem kan da bli frelst?'
20Han sa til Jesus: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»
21Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå og selg alt du har og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Og kom så og følg meg.»
23Jesus så seg om og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!»
24Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus svarte dem igjen og sa: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdom å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26De ble enda mer forundret og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte ham: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
33Slik kan ingen av dere som ikke gir avkall på alt han eier, være min disippel.
20Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
21Så går det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
28Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
29Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller brødre, eller søstre, eller mor, eller far, eller barn, eller jorder for min skyld og for evangeliets skyld,
15Så sa han til dem: Se og vokt dere for all grådighet! For menneskets liv avhenger ikke av overflod av eiendeler.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns mark hadde gitt god avling.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
18Da sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned lagrene mine og bygger større, der vil jeg samle all kornet mitt og alt godset mitt.
1Da han så opp, la han merke til de rike som la sine gaver i tempelkisten.
25Lange folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem:
41Jesus satte seg rett overfor tempelens offerkiste og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike la mye.
16En mann kom til ham og spurte: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og da begynte han å bli bedrøvet og fortvilet.
24Men ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og grepet av angst.
22Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk sin vei.
33Selg hva dere eier og gi det som almisse. Lag dere pengeposer som ikke slites ut, en aldri sviktende skatt i himmelen, hvor ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger.
24Da han begynte å gjøre opp, ble én ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen, og han pleide å ta det som ble lagt i den.
20Jesus løftet øynene mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
25For den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, fra ham skal også tas det han har.
17Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
62Jesus svarte: Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
46da han fant en dyrebar perle, gikk han bort og solgte alt han hadde og kjøpte den.
43Og han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har lagt i mer enn alle de andre som la penger i offerkisten;
29Jesus sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller søsken eller kone eller barn for Guds rike skyld,
23Vendt mot disiplene sa han privat: 'Salige er de øynene som ser det dere ser.'
18En av lederne spurte Jesus: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'