Markus 5:3
Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen var sterke nok til å binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham; ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
som hadde sin bolig i gravene. Ingen kunne lenger binde ham, ikke en gang med lenker,
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.
Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjetting.
This man lived in the tombs, and no one was able to restrain him anymore, not even with chains.
Han havde Bolig i Gravene, og Ingen kunde binde ham, end ikke med Lænker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han holdt til i gravene, og ingen kunne binde ham lenger, ikke engang med lenker.
mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker,
Denne mannen holdt til i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med kjetting.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
which had his abydinge amoge the graves. And no man coulde bynde him: no not with cheynes
which had his dwellinge in the graues. And no man coude bynde hym, no not with cheynes:
Who had his abiding among the graues, and no man could binde him, no not with chaines:
Which had his abidyng among the tombes: And no man coulde bynde him, no not with cheynes,
Who had [his] dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
who had his dwelling in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
who had his dwelling in the tombs, and not even with chains was any one able to bind him,
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
He was living in the place of the dead: and no man was able to keep him down, no, not with a chain;
He lived in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
He lived among the tombs, and no one could bind him anymore, not even with a chain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
5Natt og dag skrek han alltid i gravene og på fjellene og skar seg selv med steiner.
6Da han så Jesus på avstand, løp han og falt ned for ham.
7Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
9Så spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte, «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10Og han ba Jesus mye om ikke å sende dem ut av området.
11Nå var det der på fjellet en stor flokk svin som beitet.
12Og alle demonene ba ham, «Send oss til svinene så vi kan gå inn i dem.»
13Jesus tillot det straks. Og de urene åndene kom ut og gikk inn i svinene, og flokken på omtrent to tusen styrtet nedover skrenten ut i sjøen, og de druknet i sjøen.
1De kom til den andre siden av sjøen, til området Gadarenernes land.
2Da han gikk ut av båten, møtte han umiddelbart en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.
26Så seilte de til området rundt Gerasenernes land, som ligger rett overfor Galilea.
27Da Jesus steg i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han brukte ikke klær og bodde ikke i hus, men i gravhuler.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned for ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!"
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Mange ganger hadde den grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, men brøt båndene og ble drevet ut i ødemarkene av de onde åndene.
30Jesus spurte ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Legion", for mange demoner hadde gått inn i ham.
31De bønnfalt Jesus om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
32Det var en stor flokk svin som beitet på fjellet. Demonene ba Jesus om å la dem gå inn i svinene, og han tillot det.
33Da demonene forlot mannen, gikk de inn i svinene, og hele flokken stormet ned over stupet og ut i sjøen og druknet.
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
24Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er - Guds Hellige!
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og forlot ham.
27Alle ble forferdet og snakket sammen: Hva er dette? En ny lære med myndighet. Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
28Da han kom over på den andre siden, til Gergesenes land, møtte to demonbesatte ham som kom ut av gravhulene. De var så voldsomme at ingen kunne gå forbi der.
29Se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30Et stykke fra dem gikk det en stor flokk svin og beitet.
31Demonene ba ham og sa: Hvis du driver oss ut, send oss inn i svineflokken.
15Da de kom til Jesus, så de mannen som hadde vært besatt av demonene, sitte der, kledd og ved sine fulle fem, han som hadde hatt legionen, og de ble grepet av frykt.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte mannen og om svinene.
17Så begynte de å be Jesus om å forlate deres område.
18Da han gikk inn i båten, ba den mannen som hadde vært besatt om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne, og fortell dem alt det Herren har gjort for deg og hvordan han har forbarmet seg over deg.»
33I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy røst:
34'La oss være! Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – den Hellige fra Gud!'
35Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og kom ut av ham!' Da kastet den urene ånden mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
35Folk kom ut for å se hva som hadde skjedd, og ble forferdet da de fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling.
36De som hadde vært øyenvitner, fortalte folket hvordan den besatte mannen var blitt helbredet.
39Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
20De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
11Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
38Mannen som demonene hadde forlatt, bønnfalt Jesus om å få være med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
34Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å snakke, fordi de visste hvem han var.
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk slik makt over dem at de måtte flykte nakne og såret ut av det huset.
27Ingen kan gå inn i en sterk manns hus og plyndre hans eiendeler uten først å binde den sterke. Da kan han plyndre hans hus.
24Når den urene ånden går ut av et menneske, vandrer den gjennom øde steder og søker ro. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg forlot.
25Da Jesus så at folkemengden kom løpende sammen, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen!
26Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
18Og hvor den enn tar ham, kaster den ham ned; han fråder, skjærer tenner og blir stivnet. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.