Markus 6:9
men å ha på seg sandaler og ikke ta med to kjortler.
men å ha på seg sandaler og ikke ta med to kjortler.
Men de skulle ha sandaler på og ikke ta på seg to kjortler.
men sandaler skulle de ha på, og ikke ta på seg to kjortler.
men at de skulle ha sandaler på og ikke kle seg i to kjortler.
Men de skulle være iført sandaler, og ikke ta på seg to kapper.
men de skal ha sandaler på føttene; og de skal ikke ta på seg to kapper.
Men de skulle ha på seg sandaler; og ikke ta på seg to kapper.
Men de kunne ha sandaler på, og ikke ta med seg to kjortler.
men være skodd med sandaler; og ikke ta to kjortler på.
men de skulle ha sandaler på føttene og ikke ta med seg to kjortler.
Men ha sandaler på føttene, og ikke ta med to kjortler.
Men de skulle ha sandaler på og ikke ta med seg to kapper.
Men de skulle ha sandaler på føttene og ikke ta på seg to kapper.
Men de skulle ha sandaler på føttene og ikke ta på seg to kapper.
men at de skulle binde sandaler på føttene, og ikke ta med seg to kjortler.
But wear sandals and do not put on two tunics.
men have anbundne Saaler paa, og ikke iføre sig to Kjortler.
But be shod with sandals; and not put on two coats.
De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ta med seg to kapper.
But be shod with sandals; and not put on two coats.
But be shod with sandals; and not put on two coats.
De skulle ha på seg sandaler og ikke ha på seg to kjortler.
Men de skulle ta på seg sandaler, og ikke kle seg i to kapper.
men å gå med sandaler og ikke ta to kjortler.
og at de skulle gå med vanlige sandaler og ikke ta med to kjortler.
but shuld be shood with sandals. And that they shuld not put on two coottes.
but shulde be shod with sandales, and that they shulde not put on two cotes.
But that they should be shod with sandals, & that they should not put on two coates.
But shoulde be shoed with sandales: And that they shoulde not put on two coates.
But [be] shod with sandals; and not put on two coats.
but to wear sandals, and not put on two tunics.
but having been shod with sandals, and ye may not put on two coats.
but `to go' shod with sandals: and, `said he', put not on two coats.
but [to go] shod with sandals: and, [said he], put not on two coats.
They were to go with common shoes on their feet, and not to take two coats.
but to wear sandals, and not put on two tunics.
and to put on sandals but not to wear two tunics.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og for å helbrede de syke.
3Han sa til dem: Ta ingenting med på veien, verken stav, veske, brød eller penger, og ha heller ikke to kjortler hver.
4I hvilket hus dere enn kommer inn, der skal dere bli, og derfra dra videre.
5Dersom de ikke tar imot dere, gå da bort fra den byen og rist støvet av føttene deres, som et vitnesbyrd mot dem.
6De gikk da ut og dro gjennom landsbyene, forkynte evangeliet og helbredet overalt.
8Han påla dem å ikke ta med seg noe på veien, bortsett fra en stav; ikke brød, ikke veske, ikke penger i beltet,
3Gå nå! Se, jeg sender dere ut som lam midt blant ulver.
4Ta ikke med pengepung, veske eller sandaler, og hils ikke på noen langs veien.
9Ta ikke med gull eller sølv eller kobber i beltene deres,
10ingen sekk til reisen, ingen ekstra skjorte eller ekstra sandaler eller stav; for arbeideren er verdt sin mat.
11Når dere kommer inn i en by eller landsby, finn ut hvem der som er verdig, og bo hos ham til dere drar videre.
35Han sa til dem: Da jeg sendte dere uten pung, veske og sandaler, manglet dere noe? De svarte: Ingenting.
36Da sa han: Men nå, den som har en pung skal ta den med, og likeså en veske. Og den som ikke har sverd skal selge kappen sin og kjøpe seg et.
10Han sa også til dem: «Når dere kommer inn i et hus, så bli der til dere drar videre.
11Og hvis noen ikke tar imot dere eller hører på dere, så gå bort derfra, rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.»
12Så dro de ut og forkynte at folk skulle omvende seg.
15Og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
15Den som er på taket, må ikke gå ned i huset for å hente noe.
16Den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
28Og hvorfor bekymrer dere dere for klær? Se på liljene på marken, hvordan de vokser; de arbeider ikke, de spinner ikke.
29Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30Hvis nå Gud kler graset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere, dere lite troende?
31Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine. Og Peter gjorde det. Så sa engelen til ham: Ta på deg kappen din og følg meg.
29Til den som slår deg på det ene kinnet, vend også det andre til. Og fra ham som tar fra deg kappen, krev ikke tilbake heller kjortelen.
30Gi til enhver som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar det som er ditt.
11Han svarte og sa til dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har; og den som har mat, skal gjøre på samme måte.
22Deretter sa han til disiplene sine: Derfor sier jeg dere, vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
40Og hvis noen vil saksøke deg og ta skjorten din, så la ham også få kappen.
41Og om noen tvinger deg til å gå én mil, så gå to med ham.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise.»
18og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente klærne sine.
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
8Men hvis vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det.
36Etter hvert som han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.
36Så fortalte han dem en lignelse: "Ingen river en lapp av et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Da river han i stykker det nye, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle.
35La hoftene deres være ombundet og lampene deres tennende.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folket bort, så de kan gå til byene og gårdene omkring og finne mat og husly, for vi er her på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem å spise! De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele denne folkemengden.
16Ingen setter en lapp av ukrympet stoff på en gammel kappe, for den nye lappen vil rive med seg et stykke av den gamle kappen, og riften blir verre.
6Men gå heller til de fortapte får av Israels hus.
8Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, spis det som settes fram for dere.
14Hvis noen ikke tar imot dere eller hører på ordene deres, forlat det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
14Men dere skal kle dere i Herren Jesus Kristus, og ikke gi etter for kjødet og dets lyster.
29Og vær ikke opptatt av hva dere skal ete eller drikke, og vær ikke urolige.
15Hvis en bror eller søster er uten klær og har mangel på daglig mat,
19Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.