Matteus 22:16
De sendte sine disipler til ham, sammen med noen av Herodes' tilhengere, og de sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noens rang, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte sine disipler til ham, sammen med noen av Herodes' tilhengere, og de sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noens rang, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om menneskers anseelse; du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte sine disipler til ham med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet, for du tar ikke hensyn til noe menneske, for du ser ikke på folks person.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, du gjør ikke forskjell på folk, for du ser ikke ned på menneskers utseende.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen; for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte til ham sine disipler sammen med noen av herodianerne, og de sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne. De sa: Lærer, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om menneskers mening, for du ser ikke på personens ytre.
De sendte til ham sine disipler sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uten å bry deg om hva folk mener, for du ser ikke på menneskets ytre.
De sendte derfor ut sine disipler sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du taler sannhet og underviser Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noen, for du tar ikke hensyn til menneskers status.»
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
De sendte sine disipler til ham sammen med noen av herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du ser ikke på person.
And they sent their disciples to him along with the Herodians, saying, 'Teacher, we know that you are truthful and teach the way of God in truth. You do not care about anyone’s opinion, for you do not look at people’s appearances.'
Og de sendte deres Disciple til ham med de Herodianer og sagde: Mester, vi vide, at du er sanddru og lærer Guds Vei i Sandhed og skjøtter om Ingen; thi du anseer ikke Menneskers Person.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva mennesker sier, for du ser ikke på menneskers rang.
And they sent out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that you are true, and teach the way of God in truth, nor do you care about anyone, for you do not regard the person of men.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: "Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uansett hvem du underviser, for du viser ingen partiskhet.
De sendte disiplene sine til ham sammen med noen fra Herodes’ parti og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen, for du ser ikke på person.
Og de sendte sine disipler til ham, sammen med herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og underviser i Guds vei som den rette, og at du ikke bryr deg om menneskers rang.
And they sent vnto him their disciples with Herodes servauntes sayinge: Master we knowe yt thou are true and teachest the waye of god trulie nether carest for eny man for thou consydrest not menes estate.
and sent vnto him their disciples with Herodes officers, and sayde: Master, we knowe that thou art true, and teachest the waye of God truly, and carest for no ma: for thou regardest not the outwarde appearaunce of me.
And they sent vnto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we knowe that thou art true, & teachest the way of God truly, neither carest for any man: for thou considerest not the person of men.
And they sent out vnto hym their disciples, with the Herodians seruauntes, saying: Maister, we knowe that thou art true, and teachest the way of God truely, neither carest thou for any man: for thou doest not respect mens persons.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any [man]: for thou regardest not the person of men.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
and they send to him their disciples with the Herodians, saying, `Teacher, we have known that thou art true, and the way of God in truth thou dost teach, and thou art not caring for any one, for thou dost not look to the face of men;
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they sent to him their disciples, with the Herodians, saying, Master, we see that you are true, and that you are teaching the true way of God, and have no fear of anyone, because you have no respect for a man's position.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
They sent to him their disciples along with the Herodians, saying,“Teacher, we know that you are truthful, and teach the way of God in accordance with the truth. You do not court anyone’s favor because you show no partiality.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De prøvde å gripe ham, men fryktet folkemengden, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem. Så de lot ham være og gikk bort.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
14De kom og sa til ham: 'Mester, vi vet at du er sannferdig og bryr deg ikke om noen menneskers rang; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke? Skal vi betale, eller ikke?
15Men Jesus visste om deres hykleri og sa til dem: 'Hvorfor frister dere meg? Bring meg en denar, så jeg kan se den.'
16De brakte den til ham, og han spurte, 'Hvis bilde og inskripsjon er dette?' De svarte ham, 'Keiserens.'
17Da sa Jesus til dem, 'Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.' Og de undret seg over ham.
20Så de holdt øye med ham og sendte spioner som skulle opptrå falskt som rettferdige, så de kunne fange ham i noen ord for å overgi ham til myndigheten og makten hos landshøvdingen.
21De stilte ham et spørsmål og sa: “Lærer, vi vet at du taler og lærer rettferdig, og ikke viser partiskhet, men lærer sannheten om Gud.
22Er det rett for oss å gi skatt til keiseren eller ikke?”
23Men Jesus gjennomskuet deres list og sa til dem: “Hvorfor frister dere meg?
24Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og navn har den?” De svarte: «Keiserens.»
25Han sa til dem: “Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”
26De kunne ikke fange ham i ord foran folket; og forbauset over hans svar, ble de stille.
17Si oss derfor: Hva mener du? Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?
18Men Jesus forsto deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, hyklere?
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
20Han sa til dem: Hvis bilde og innskrift er dette?
21De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk sin vei.
15Da gikk fariseerne og holdt råd for å fange ham i ord.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som oppkrever tempelskatten til Peter og spurte: 'Betaler ikke deres Mester tempelskatten?'
25Han sa: 'Jo.' Da han kom inn i huset, talte Jesus først til ham og sa: 'Hva mener du, Simon? Fra hvem tar jordens konger toll eller skatt? Fra sine egne sønner eller fra fremmede?'
11Hvordan kan det være at dere ikke forstår at jeg ikke talte om brød, men at dere skal vokte dere for fariseernes og saddukeernes surdeig?'
12Da skjønte de at Han ikke hadde sagt at de skulle vokte seg for surdeigen i brødet, men for læren til fariseerne og saddukeerne.
13Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte Han disiplene sine: 'Hvem sier folk at Menneskesønnen er?'
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?
1En dag mens Jesus underviste folket i tempelet og forkynte det gode budskap, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.
2De sa til ham: “Si oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?”
3Jesus svarte og sa til dem: “Jeg vil også stille dere et spørsmål. Fortell meg:
6Fariseerne gikk da straks ut og rådslo med herodianerne mot ham om hvordan de kunne få drept ham.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
2Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen forvender nasjonen, forbyr å gi keiseren skatt og sier at han selv er Kristus, en konge.
19Øverstepresten spurte da Jesus om disiplene hans og om hans lære.
15Jesus advarte dem og sa: Se opp, vokt dere for fariseernes surdeig og Herodes' surdeig.
23Da han kom inn i tempelet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og spurte: Ved hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndighet?
34Da Jesus så at han hadde svart viselig, sa han til ham: 'Du er ikke langt fra Guds rike.' Og ingen våget å spørre ham mer.
35En av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham og sa:
1I mellomtiden, da tusener av folket hadde samlet seg så de tråkket hverandre ned, begynte Jesus å tale først til sine disipler: Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
1Da talte Jesus til folkemengden og til disiplene sine,
18De skriftlærde og overprestene hørte det og søkte etter en måte å få drept ham på, for de var redde for ham fordi hele folkemengden var slått av undring over hans lære.
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
14Fariseerne hørte alt dette, og de var pengekjære og hånte ham.
15Han sa til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt blant mennesker, er en vederstyggelighet for Gud.
28og sa: 'Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Hvem har gitt deg myndighet til å gjøre dette?'
34Jesus svarte: "Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?"
11Når de fører dere fram for synagoger, råd og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare eller hva dere skal si.
27Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere ved hvilken myndighet jeg gjør dette.
33Så de svarte Jesus: 'Vi vet ikke.' Da sa Jesus: 'Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.'
38I sin undervisning sa han: 'Pass dere for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper, bli hilst på torget,
45Mens all folket hørte på, sa Jesus til disiplene sine: