Romerbrevet 11:21
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han nok heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han nok heller ikke spare deg.
For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke skonte de naturlige greinene, så ta deg i vare så han også ikke skonte deg.
For hvis Gud ikke har skånnet de naturlige greinene, så vil han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.
For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, se til at han heller ikke sparer deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grener, vil han heller ikke spare deg.
For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, vær på vakt så han heller ikke sparer deg.
For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, må du passe på at han heller ikke sparer deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
Hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.
For if God did not spare the natural branches, He will not spare you either.
Thi dersom Gud ikke haver sparet de naturlige Grene, skal han vel ei heller spare dig.
For if God spared not the natural branches, take heed lest he also spare not thee.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i akt, så han ikke sparer deg heller.
For if God did not spare the natural branches, He may not spare you either.
For if God spared not the natural branches, take heed lest he also spare not thee.
for om Gud ikke sparte de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg.
for hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil Han kanskje ikke spare deg heller.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
Be not hye mynded but feare seynge that God spared not the naturall braunches lest haply he also spare not the.
Be not thou hye mynded, but feare, seynge God hath not spared the naturall braunches, lest he also spare not the.
For if God spared not the naturall branches, take heede, least he also spare not thee.
For seyng that God spared not the naturall braunches take heede lest it come to passe, that he spare not thee.
For if God spared not the natural branches, [take heed] lest he also spare not thee.
for if God didn't spare the natural branches, neither will he spare you.
for if God the natural branches did not spare -- lest perhaps He also shall not spare thee.
for if God spared not the natural branches, neither will he spare thee.
for if God spared not the natural branches, neither will he spare thee.
For, if God did not have mercy on the natural branches, he will not have mercy on you.
for if God didn't spare the natural branches, neither will he spare you.
For if God did not spare the natural branches, perhaps he will not spare you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet, men overfor deg, Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet. Ellers skal du også bli avskåret.
23Og de også, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli podet inn, for Gud har makt til å pode dem inn igjen.
24For hvis du ble skåret av fra det som er av naturen en vill oljekvist, og ble podet inn i det gode oljetreet mot naturen, hvor mye mer skal da disse naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oljetre.
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal være selvkloke: Forherdelsen har delvis kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn.
15For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
16Hvis den første del av deigen er hellig, så er også hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, så er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brutt av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del i roten og fedmen fra oljetreet,
18så ros deg ikke over grenene. Hvis du gjør det, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil si: Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.
20Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
11Så spør jeg: Har de snublet for å falle? På ingen måte! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre Israel sjalu.
12Og hvis deres fall betyr rikdom for verden, og deres nederlag rikdom for hedningene, hvor mye rikere skal da ikke deres fullhet bli!
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De blir samlet sammen, kastet på ilden og brent.
12Derfor, den som tror han står, la ham passe på at han ikke faller.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
30For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved deres ulydighet,
31slik har også disse nå vært ulydige, for at de også kan få miskunn ved den miskunn som er blitt dere vist.
9Kanskje vil det bære frukt neste år. Hvis ikke, kan du hogge det ned.
1Så spør jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er jo selv en israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elia? Hvordan han klager til Gud mot Israel:
15Pass på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, slik at mange blir smittet:
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hogd ned og kastet i ilden.
3Men tror du dette, du menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
40Se derfor til at det ikke hender dere, det som er sagt hos profetene:
12Se til, brødre, at det ikke finnes et ondt og vantro hjerte hos noen av dere, så dere faller fra den levende Gud.
2Hvert gren i meg som ikke bærer frukt, tar han bort; og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.
10Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
5På samme måte er det også i vår tid en rest utvalgt av nåde.
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
7Hva da? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forherdet.
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
31Det er skremmende å falle i den levende Guds hender.
4Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som en gren ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere det, hvis dere ikke blir i meg.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
40siden Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.