Romerbrevet 11:15
For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da deres mottakelse være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
Hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres antakelse være, om ikke liv av døde?
For om deres forkastelse er verdens forlikelse, hva skal da deres antagelse være, uten liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er til verdens forsoning, hva vil da deres opptagelse være, annet enn liv fra de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres innlemmelse være, annet enn liv av de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da mottagelsen av dem være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er forsoning for verden, hva vil da deres antagelse være, om ikke liv av døde?
For if their rejection brought reconciliation to the world, what will their acceptance be but life from the dead?
Thi dersom deres Forkastelse er Verdens Forligelse, hvad er deres Antagelse da Andet end Liv af Døde?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life fm the dead?
For hvis det som førte til deres forkastelse ble til verdens forsoning, hva vil da deres mottagelse være, annet enn liv av de døde?
For if their being cast away is the reconciling of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life from the dead?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres antakelse være annet enn liv fra de døde?
for dersom deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres gjenopptagelse bli, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse fører til verdens forlikelse, hva vil deres antakelse bli, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse betød verdens forsoning, hva vil deres antagelse være, om ikke liv fra de døde?
For yf the castynge awaye of them be the reconcylynge of the worlde: what shall the receavynge of them be but lyfe agayne from deeth?
For yf the losse of them by the recocylinge of the worlde, what were that els, then as yf life were taken of the deed?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiuing be, but life from the dead?
For yf the castyng away of them, be the reconcilyng of the worlde: what shall the receauyng of them be, but lyfe from the dead?
For if the casting away of them [be] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
for if the casting away of them `is' a reconciliation of the world, what the reception -- if not life out of the dead?
For if the casting away of them `is' the reconciling of the world, what `shall' the receiving `of them be', but life from the dead?
For if the casting away of them [is] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For, if by their putting away, the rest of men have been made friends with God, what will their coming back again be, but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
For if their rejection is the reconciliation of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Så spør jeg: Har de snublet for å falle? På ingen måte! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre Israel sjalu.
12Og hvis deres fall betyr rikdom for verden, og deres nederlag rikdom for hedningene, hvor mye rikere skal da ikke deres fullhet bli!
13For jeg taler til dere hedninger. Siden jeg er apostel for hedningene, ærer jeg min tjeneste.
14Kan hende kan jeg gjøre mine egne landsmenn misunnelige og frelse noen av dem.
16Hvis den første del av deigen er hellig, så er også hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, så er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brutt av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del i roten og fedmen fra oljetreet,
18så ros deg ikke over grenene. Hvis du gjør det, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil si: Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.
20Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
21For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han nok heller ikke spare deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet, men overfor deg, Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet. Ellers skal du også bli avskåret.
23Og de også, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli podet inn, for Gud har makt til å pode dem inn igjen.
24For hvis du ble skåret av fra det som er av naturen en vill oljekvist, og ble podet inn i det gode oljetreet mot naturen, hvor mye mer skal da disse naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oljetre.
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal være selvkloke: Forherdelsen har delvis kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme, og han skal ta bort ugudelighet fra Jakob.
27Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
30For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved deres ulydighet,
31slik har også disse nå vært ulydige, for at de også kan få miskunn ved den miskunn som er blitt dere vist.
32For Gud har overgitt dem alle til ulydighet, for å kunne vise miskunn mot alle.
1Så spør jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er jo selv en israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elia? Hvordan han klager til Gud mot Israel:
5På samme måte er det også i vår tid en rest utvalgt av nåde.
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
7Hva da? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forherdet.
8Som det er skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dvale, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.
7Derfor, ta imot hverandre, slik Kristus også tok imot oss, til Guds ære.
10For hvis vi ble forsonet med Gud ved hans Sønns død mens vi var fiender, så skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, nå som vi er forsonet.
11Men ikke bare det, vi roser oss også i Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nå har fått forsoningen.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De blir samlet sammen, kastet på ilden og brent.
11Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
12Men hvis Kristus blir forkynt at han er reist opp fra de døde, hvordan kan noen av dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
29Hva skal ellers de gjøre som blir døpt for de døde? Hvis de døde overhodet ikke blir reist opp, hvorfor blir de da døpt for dem?
16For hvis de døde ikke blir reist opp, da er heller ikke Kristus reist opp.
18Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
35Men noen vil si: 'Hvordan blir de døde reist opp? Og hva slags kropp kommer de med?'
16forhindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst. Dermed fyller de alltid sine synder. Men vreden har nådd dem helt til endes.
11Men vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de også blir.'
11Hvis vi har sådd åndelige gaver blant dere, er det da noe stort om vi høster materielle goder fra dere?
22For slik alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.
19Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han har betrodd oss ordet om forlikelsen.
9Og for at hedningene skulle prise Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og synge lovsanger til ditt navn.»
11om jeg på en eller annen måte kan nå frem til oppstandelsen fra de døde.
17'for at det som er igjen av menneskene, skal søke Herren, ja, alle hedningene som er kalt med mitt navn, sier Herren som gjør dette.'
27Jesaja roper også ut for Israel: Om tallet på Israels barn skulle være som havets sand, bare en rest skal bli frelst.
11Hvis Ånden fra ham som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gi liv til deres dødelige kropper ved sin Ånd som bor i dere.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
15Men nådegaven er ikke som fallet. For hvis de mange døde på grunn av den enes fall, hvor meget mer viste da Guds nåde og gaven seg rik ved nåden i det ene mennesket Jesus Kristus, overfor de mange.
18Se på Israel etter kjødet: er ikke de som spiser offerne, deltakere ved alteret?