Romerbrevet 11:20
Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!
Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved troen; vær ikke høy på deg selv, men frykt!
Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:
Riktig sagt; på grunn av deres vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av deres vantro ble de brutt av, mens du holder fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
That is true. They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.
Vel! de ere afbrudte ved Vantro, men du staaer ved Troen; vær ikke hovmodig, men frygt!
Well; because of unbelief they were bken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Vel, det var på grunn av vantro at de ble brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Well said. Because of unbelief they were broken off, and you stand by faith. Do not be haughty, but fear.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Det er sant; de ble brutt av på grunn av sin vantro, men du står ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;
av vantro ble de brutt av, og du står ved troen; vær ikke hovmodig, men frykt;
Riktig nok; ved deres vantro ble de brukket av, og ved tro står du. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Riktig, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke stolt, men frykt;
Thou sayest well: because of vnbeleve they are broken of and thou stondest stedfast in fayth.
Thou sayest well. They are broken of because off their vnbeleue, but thou stondest thorow beleue
Well: through vnbeliefe they are broken off, and thou standest by faith: bee not hie minded, but feare.
Well: because of vnbeliefe, they were broken of, and thou stodest stedfast in fayth. Be not hye mynded, but feare.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
by unbelief they were broken off, and thou hast stood by faith; be not high-minded, but be fearing;
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Truly, because they had no faith they were broken off, and you have your place by reason of your faith. Do not be lifted up in pride, but have fear;
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
Granted! They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but fear!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
16Hvis den første del av deigen er hellig, så er også hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, så er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brutt av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del i roten og fedmen fra oljetreet,
18så ros deg ikke over grenene. Hvis du gjør det, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil si: Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.
21For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han nok heller ikke spare deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet, men overfor deg, Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet. Ellers skal du også bli avskåret.
23Og de også, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli podet inn, for Gud har makt til å pode dem inn igjen.
24For hvis du ble skåret av fra det som er av naturen en vill oljekvist, og ble podet inn i det gode oljetreet mot naturen, hvor mye mer skal da disse naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oljetre.
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal være selvkloke: Forherdelsen har delvis kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn.
10La deres øyne bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid.
11Så spør jeg: Har de snublet for å falle? På ingen måte! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre Israel sjalu.
12Og hvis deres fall betyr rikdom for verden, og deres nederlag rikdom for hedningene, hvor mye rikere skal da ikke deres fullhet bli!
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
30For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved deres ulydighet,
31slik har også disse nå vært ulydige, for at de også kan få miskunn ved den miskunn som er blitt dere vist.
32For Gud har overgitt dem alle til ulydighet, for å kunne vise miskunn mot alle.
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
32Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
33som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe, og den som tror på den, skal ikke bli til skamme.
1Så spør jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er jo selv en israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elia? Hvordan han klager til Gud mot Israel:
12Derfor, den som tror han står, la ham passe på at han ikke faller.
5På samme måte er det også i vår tid en rest utvalgt av nåde.
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
7Hva da? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forherdet.
8Som det er skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dvale, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De blir samlet sammen, kastet på ilden og brent.
12Se til, brødre, at det ikke finnes et ondt og vantro hjerte hos noen av dere, så dere faller fra den levende Gud.
19Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
40siden Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
40Se derfor til at det ikke hender dere, det som er sagt hos profetene:
6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel;
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
20Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
17Så troen kommer av det som høres, og det som høres kommer ved Kristi ord.
11La oss derfor strebe etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller på grunn av det samme eksempel på ulydighet.
11For Skriften sier: 'Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.'
15Pass på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, slik at mange blir smittet:
19Men jeg spør: 'Forstod ikke Israel?' Først sier Moses: 'Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.'
19Og som ikke holder fast ved Hodet, fra hvem hele legemet, støttet og sammenbundet ved ledd og bånd, vokser med vekst fra Gud.
1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere ser ut til å ha kommet til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
31Det er skremmende å falle i den levende Guds hender.