Romerbrevet 7:17
Så er det nå ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det nå ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men nå er det ikke lenger jeg som gjør dette, men synden som bor i meg.
Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det nå ikke mer jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
As it is, it is no longer I myself who do it, but it is sin living in me.
Men nu gjør ikke jeg det mere, men Synden, som boer i mig;
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now then it is no longer I who do it, but sin that dwells in me.
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Det er altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
So then nowe it is not I that do it but synne that dwelleth in me.
So then it is not I that do it, but synne that dwelleth in me:
Nowe then, it is no more I, that doe it, but sinne that dwelleth in me.
Nowe then, it is not I that do it: but sinne that dwelleth in me.
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
So now it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
and now it is no longer I that work it, but the sin dwelling in me,
So now it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
So now it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
So it is no longer I who do it, but the sin living in me.
So now it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
But now it is no longer me doing it, but sin that lives in me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen er til stede hos meg, men å fullbyrde det gode makter jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men hvis jeg gjør det jeg selv ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg da den lov for meg som vil gjøre det gode at det onde ligger meg nær.
22For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre! Således tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med mitt kjød syndens lov.
5For da vi var i vårt kjødelige jeg, virket syndenes lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer til å bære frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, som vi var holdt fanget under, så vi tjener i Åndens fornyelse, ikke etter den gamle bokstav.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra. Jeg ville ikke ha kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke visst hva begjær er, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden tok anledning av budet og virket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov, men da budet kom, fikk synden liv,
10og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.
11For synden, som tok anledning av budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12Så er da loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
13Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg samtykke til at loven er god.
1Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra loven om synd og død.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og som et syndoffer, og dømte synden i kjødet.
4For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
5For de som er etter kjødet, tenker på det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, tenker på det som hører Ånden til.
16Jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; og disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
11På samme måte skal dere også regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv finnes å være syndere, er da Kristus en tjener for synd? Nei, aldri.
18For hvis jeg bygger opp igjen det som jeg har revet ned, viser jeg meg som en lovbryter.
19For ved loven døde jeg for loven, så jeg kunne leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.
20Jeg lever, men ikke lenger jeg selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
6Vi vet at det gamle mennesket i oss ble korsfestet med ham, for at syndens kropp skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være slave under synden.
7For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli enda større?
2På ingen måte! Vi som har dødd bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
17Den som altså vet hva som er riktig å gjøre og ikke gjør det, for ham er det synd.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men jeg er ikke rettferdiggjort av dette. Den som dømmer meg, er Herren.
20Derfor kan intet menneske bli rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
14For synden skal ikke ha herredømme over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
9Hva da? Er vi bedre stilt? Ikke i det hele tatt! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for å være under synd,
4Enhver som gjør synd, gjør også lovbrudd, for synd er lovbrudd.
7Hvis Guds sannhet har blitt fremhevet gjennom min løgn til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
8De som lever i kjødet, kan ikke behage Gud.
17All urettferdighet er synd, og det finnes synd som ikke fører til døden.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, som dømmer andre. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, siden du gjør det samme som du dømmer dem for.
10Men hvis Kristus er i dere, er vel kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.