Apostlenes gjerninger 11:29
Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da ble disiplene enige om å sende hjelp, hver etter som han hadde evne, til de brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver mann i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea:
Disiplene bestemte hver og en å sende det de kunne, for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter som han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Så disiplene, hver etter sin evne, bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for at hver av dem skulle gi noe etter evne for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
The disciples, each according to his ability, decided to send relief to the brothers and sisters living in Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.
Men Disciplene besluttede at sende Noget, Enhver efter hvad han formaaede, til Hjælp for Brødrene, som boede i Judæa;
Then the disciples, every man cording to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Da bestemte disiplene, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Then the disciples, each according to his ability, determined to send relief to the brothers dwelling in Judea:
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Disiplene bestemte, i den grad de hadde midler, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea,
Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea, hver i henhold til sin evne.
Og disiplene bestemte, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene i Judea,
Then the disciples every man accordinge to his abilite purposed to sende socoure vnto the brethren which dwelt in Iewry.
But the disciples cocluded (euery one acordinge to his abylite) to sende an handreachinge vnto ye brethren that were in Iewry:
Then the disciples, euery man according to his habilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iudea.
Then the disciples, euery man accordyng to his abilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iurie.
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
and the disciples, according as any one was prospering, determined each of them to send for ministration to the brethren dwelling in Judea,
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, everyone as he was able, made a decision to send help to the brothers living in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
So the disciples, each in accordance with his financial ability, decided to send relief to the brothers living in Judea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste ved Barnabas og Saulus' hender.
34For det var ingen blant dem som led nød, for alle de som eide jorder eller hus solgte dem og kom med inntektene av det som ble solgt.
35De la dem ned ved apostlenes føtter, og det ble fordelt til hver enkelt etter behov.
26For det har gledet Makedonia og Akaia å bidra til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har gjort det frivillig, og de er skyldige overfor dem. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige goder, skylder de også å tjene dem i de materielle.
28En av dem, ved navn Agabus, sto opp og kunngjorde ved Ånden at det skulle bli en stor hungersnød over hele verden. Dette skjedde også under keiser Claudius.
5Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
6Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår med velsignelser, skal også høste med velsignelser.
7La hver gi slik han i sitt hjerte har bestemt seg for, ikke med ulyst eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er mektig til å la all nåde flyte rikelig over dere, så dere alltid har alt dere trenger, og kan gjøre all god gjerning i overflod.
12For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere byrde, men at det skal være likhet.
14I denne nåværende tid skal deres overflod dekke deres mangel, for at deres overflod kan dekke deres mangel, slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: «Den som samlet mye, hadde ikke overflod, og den som samlet lite, manglet ikke.»
1Når det gjelder innsamlingen for de hellige, som jeg har pålagt menighetene i Galatia, skal dere også gjøre det samme.
2Hver første dag i uken skal hver av dere legge noe til side og samle, alt etter hvordan han har fått framgang, slik at det ikke skal foretas innsamlinger når jeg kommer.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere godkjenner gjennom brev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
45De solgte eiendommene og eiendelene sine og delte ut til alle etter som hver hadde behov.
22Ryktene om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
2For i den dype prøvelse av trengsel har deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over i rikdom på gavmildhet.
3For etter deres evne, ja, mer enn deres evne, vitner jeg, så ga de av egen frivillighet.
4De ba oss med stor innstendighet om å få del i gaven og tjenesten som er rettet mot de hellige.
37hadde en åker, solgte den, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
25Derfor kom vi enig sammen og bestemte oss for å sende menn til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
26menn som har satset sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, var jeg ikke til bry for noen. For det jeg trengte, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fri for byrder for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
27Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
10De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har ivret for å gjøre.
22Apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, besluttet da å velge ut menn av sin midte og sende dem til Antiokia med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, kalt Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene.
1I de dager, da antallet av disiplene vokste, oppstod det en klage blant de gresktalende mot de hebraisk talende, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat.
2De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det er ikke rett at vi skal forlate Guds ord for å tjene ved bordene.
29Noen tenkte fordi Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
16For også i Tessalonika sendte dere til meg mer enn en gang for å dekke mitt behov.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var med meg.
35På alle måter har jeg vist dere at ved å arbeide slik skal vi støtte de svake, og huske de ordene Herren Jesus sa: 'Det er saligere å gi enn å få.'
13Gjennom godkjennelsen av denne tjenesten priser de Gud for den lydighet som kommer av deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for den enkelhet og gavmildhet dere viser dem og alle andre.
36Send folkene av sted, slik at de kan gå til gårdene og landsbyene i nærheten og kjøpe seg noe å spise.'
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
7For de har dratt ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
19Og ikke bare det, han er også valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten, som er forvaltet av oss til ære for Herren selv, og for deres iver.
20Dette gjør vi for å unngå at noen skal gi oss skylden i denne store tjenesten som vi forvalter.
16Brødre, Skriften måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd forutsa ved Davids munn om Judas, som ble leder for dem som pågrep Jesus.
13Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de holdt til: Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, Alfaios' sønn, Simon Seloten, og Judas, Jakobs sønn.
19De som hadde blitt spredt på grunn av forfølgelsen i forbindelse med Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, og talte kun til jødene om Guds ord.
20Men noen av dem, som var fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekerne, og forkynte Herren Jesus.
33Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få tak i nok brød i dette øde sted til å mette en slik folkemengde?
15Hvis en bror eller søster er uten klær og mangler den daglige føden,
2Det oppsto derfor ikke liten strid og diskusjon med Paulus og Barnabas mot dem, så de bestemte at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.