Apostlenes gjerninger 14:8
I Lystra satt en mann som ikke kunne bruke føttene; han var lam fra fødselen av og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som ikke kunne bruke føttene; han var lam fra fødselen av og hadde aldri gått.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene, lam fra mors liv; han hadde aldri gått.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene; han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
I Lystra satt det en mann som ikke kunne bruke føttene sine—lam fra mors liv—og han hadde aldri gått.
Og det satt en viss mann i Lystra, som var lam i føttene, han var en krykke fra sin mors liv, som aldri hadde gått.
Og i Lystra satt en mann som var lam fra fødselen av, han hadde aldri vært i stand til å gå.
Og der satt en viss mann i Lystra, lam fra fødselen av, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som ikke kunne bruke føttene, lam fra fødselen og aldri hadde gått.
Og en mann i Lystra satt, lam i føttene, halte fra sin mors liv og hadde aldri gått.
Og der satt det en mann i Lystra som var lam i føttene, en krøpling fra mors liv, som aldri hadde gått:
I Lystra satt en mann som var lam i føttene; han hadde vært skrøpelig fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, ufør fra morens liv, og hadde aldri kunnet gå.
In Lystra, there was a man who could not use his feet; he was lame from birth and had never walked.
I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.
Og der var en Mand i Lystra, som maatte sidde, fordi han havde ingen Magt i Fødderne, men var lam fra Moders Liv af og havde endnu aldrig gaaet.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt det en mann som var lam i bena, krypling fra fødselen av, som aldri hadde gått.
And there sat a certain man at Lystra, powerless in his feet, being a cripple from his mother's womb, who had never walked.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt en mann som var lammet i føttene, ufør fra fødselen, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som satt der; han var lam i føttene, født ufør, og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann med lamme føtter, ufør fra mors liv, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som fra fødselen av ikke hadde kunnet bruke føttene, og som aldri hadde kunnet gå.
And ther sate a certayne man at Listra weake in his fete beinge creple from his mothers wombe and never walkyd.
And amonge them of Lystra, there was a man, which sat beynge impotent of his fete, and was crepell fro his mothers wombe, and had neuer walked,
Nowe there sate a certaine man at Lystra, impotent in his feete, which was a creeple fro his mothers wombe, who had neuer walked.
And there sate a certayne man at Lystra, weake in his feete, beyng a creple from his mothers wombe, and neuer had walked.
¶ And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And a certain man in Lystra, impotent in the feet, was sitting, being lame from the womb of his mother -- who never had walked,
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And at Lystra there was a certain man, who from birth had been without the use of his feet, never having had the power of walking.
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
Paul and Barnabas at Lystra In Lystra sat a man who could not use his feet, lame from birth, who had never walked.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han hørte på mens Paulus talte, og da Paulus så nøye på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,
10ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.
11Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"
2Der var også en mann som hadde vært lam fra mors liv av. Han ble båret dit hver dag og satt ved tempelporten, som ble kalt Den vakre, for å be om almisser fra dem som gikk inn i tempelet.
3Da han så Peter og Johannes som var på vei inn i tempelet, ba han dem om almisser.
7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
6Da sa Peter: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn, reis deg opp og gå!»
7Så tok han mannen i høyre hånd og reiste ham opp; straks fikk føttene og anklene hans styrke.
8Han sprang opp, sto oppreist og begynte å gå, og han fulgte dem inn i tempelet, gående, hoppende og prisende Gud.
9Alle menneskene så ham gå omkring og lovprise Gud,
10og de kjente ham igjen som mannen som satt ved Den vakre porten i tempelet for å få almisser. De var fylt av undring og forundring over det som hadde hendt med ham.
11Mens han holdt seg til Peter og Johannes, strømmet folk, i stor forbauselse, sammen omkring dem i Salomos søylegang.
12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
32Peter gikk omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Aineas, som hadde vært sengeliggende i åtte år, siden han var lam.
34Peter sa til ham: «Aineas, Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg og ordne sengen selv!» Straks reiste han seg.
9dersom vi i dag blir forhørt angående en god gjerning mot en syk mann, ved hvilken han er blitt helbredet,
16Og ved troen på hans navn har hans navn gjort denne mannen sterk, som dere ser og kjenner; ja, troen som er ved ham, har gitt ham denne fulle helse for øynene på dere alle.
13og gjør rette stier for deres føtter, slik at det halte ikke blir forvridd, men heller helbredet.
18Det kom noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å få ham inn og legge ham foran Jesus.
19Men de fant ingen vei inn på grunn av folkemengden, så de gikk opp på taket, og gjennom taksteinene firte de ham ned med båren midt foran Jesus.
22For mannen som dette helbredelse-tegnet var gjort på, var mer enn førti år gammel.
5Det var en mann der som hadde vært syk i trettito år.
6Da Jesus så ham ligge der og innså at han hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: «Vil du bli frisk?»
7Den syke mannen svarte: «Herre, jeg har ingen som kan føre meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Mens jeg kommer fram, går en annen ned før meg.»
8Jesus sa til ham: «Reis deg, ta sengen din og gå!»
9Straks ble mannen frisk, og han tok sengen sin og gikk. Det var sabbat den dagen.
1Og mens han gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen av.
3Da kom noen til ham med en lam mann, båret av fire menn.
4Men da de ikke kunne komme nær ham på grunn av folkemengden, tok de tak i taket der han var, og da de hadde fjernet en åpning, senket de båren ned hvor den lamme lå.
30Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vansirede, og mange andre, og la dem foran Jesu føtter; og han helbredet dem.
31Mengden forundret seg da de så de stumme tale, de vansirede bli friske, de lamme gå og de blinde se, og de priste Israels Gud.
2Han hadde et godt vitnesbyrd hos brødrene i Lystra og Ikonium.
12Straks reiste han seg, tok båren og gikk ut for alles øyne, slik at alle ble forundret og priste Gud, og sa: Vi har aldri sett noe slikt før.
20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk tilbake inn i byen. Neste dag dro han videre sammen med Barnabas til Derbe.
3Der lå det en mengde syke mennesker—blinde, lamme og uføre—som ventet på at vannet skulle bevege seg.
7For mange som var besatt av urene ånder, ropte høyt da åndene forlot dem, og mange lamme og krøplinger ble helbredet.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot dem.
35Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
20Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår,
13Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg først forkynte evangeliet til dere.
6Herre, tjenesten min ligger lam hjemme og er i store smerter.
11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Med det samme falt det noe som lignet mørke og skodde over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham.
25Straks sto han opp foran dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
8Naboene og de som tidligere hadde sett at han var en tigger, sa, Er ikke dette han som satt og tigget?
12De spurte da: «Hvem er den mannen som sa til deg: ’Ta sengen din og gå’? »
32De brakte til ham en som var døv og hadde en talefeil, og de ba ham legge hånden på ham.
11Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en svakhetsånd i atten år; hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp i det hele tatt.
8Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.