Apostlenes gjerninger 16:40

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Da de gikk ut av fengselet, gikk de til Lydia, og etter å ha sett brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 16:14 : 14 En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Thyatira, som tilba Gud, lyttet. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det som ble sagt av Paulus.
  • 2 Kor 1:3-7 : 3 Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud. 4 Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i noen nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser overflødiggjøres i oss, slik overflødig gjøres også vår trøst ved Kristus. 6 Om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker tålmodighet i de samme lidelser som vi også lider. Eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse. 7 Og vårt håp for dere er fast, da vi vet at slik dere er delaktige i lidelsene, er dere også i trøsten.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet; 9 forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt. 10 Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli tydelig i vårt legeme. 11 For vi som lever, overgis hele tiden til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige kjøtt. 12 Så død virker i oss, men liv i dere.
  • 2 Kor 4:16-18 : 16 Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17 For vår kortvarige, lette trengsel virker for oss en evig vekt av herlighet som overgår alt mål og alle grenser. 18 Vi har ikke blikket rettet mot det synlige, men mot det usynlige; for det synlige er forbigående, men det usynlige er evig.
  • 1 Tess 3:2-3 : 2 og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro, 3 slik at ingen skulle bli uroet av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til å oppleve dette.
  • Apg 4:23 : 23 Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt de øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
  • Apg 12:12-17 : 12 Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som også ble kalt Markus, hvor mange var samlet og ba. 13 Da Peter banket på portdøren, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å lytte. 14 Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten. 15 De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel. 16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet. 17 Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.
  • Apg 14:22 : 22 De styrket disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å bli stående i troen, og sa at vi må gå gjennom mange trengsler for å komme inn i Guds rike.
  • Apg 16:2 : 2 Han hadde et godt vitnesbyrd hos brødrene i Lystra og Ikonium.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    34Han førte dem opp til huset sitt, satte et måltid for dem og jublet over å ha kommet til tro på Gud sammen med hele sin husstand.

    35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

    36Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»

    38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 78%

    12Derfra dro vi til Filippi, som er en by i første del av Makedonia, en koloni. Vi ble der i noen dager.

    13På sabbaten gikk vi ut av byen til en elv, hvor vi visste at det var et bønnested, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som var samlet der.

    14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Thyatira, som tilba Gud, lyttet. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det som ble sagt av Paulus.

    15Da hun og hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: «Hvis dere mener at jeg er tro mot Herren, kom da inn i huset mitt og bli der.» Og hun overtalte oss.

    16Da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente med en spådomsånd, som skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.

  • 33Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt i fred avsted fra brødrene til de som hadde sendt dem.

  • 74%

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.

    24Da han hadde mottatt en slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres i stokken.

    25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.

    26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.

    27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

  • 73%

    9Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.

    10Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i den jødiske synagogen.

  • 10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.

  • 73%

    29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

    32Så forkynte de Guds ord for ham og for alle i hans hus.

  • 19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:

  • 19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

  • 71%

    20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk tilbake inn i byen. Neste dag dro han videre sammen med Barnabas til Derbe.

    21Da de hadde forkynt evangeliet der og vunnet mange for troen, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.

  • 70%

    16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.

    17Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.

  • 70%

    6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt.

    7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.

  • 70%

    22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

    23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.

  • 70%

    27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

    28De ble der en god stund sammen med disiplene.

  • 40mens Paulus valgte Silas og dro ut, anbefalt av brødrene til Guds nåde.

  • 6Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.

  • 69%

    24De reiste gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

    25Da de hadde talt Guds ord i Perge, dro de videre til Attalia.

  • 31Da de hadde lest det, gledet de seg over den oppmuntring de fikk.

  • 14Da sendte brødrene Paulus straks av sted for å dra til kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.

  • 1Da larmen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, og etter å ha tatt farvel med dem, dro han videre til Makedonia.

  • 7Så dro han bort derfra og kom til et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, en som æret Gud. Hans hus lå ved siden av synagogen.

  • 8De passerte deretter forbi Mysia og dro ned til Troas.

  • 15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.

  • 12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

  • 23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt de øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.

  • 10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.