Jakobs brev 4:5
Eller mener dere det er uten grunn Skriften sier: Med nidkjærhet lengter den Ånd som har tatt bolig i oss?
Eller mener dere det er uten grunn Skriften sier: Med nidkjærhet lengter den Ånd som har tatt bolig i oss?
Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler tomme ord: Med brennende iver lengter han etter den Ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn: Med nidkjær iver lengter han etter den ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn, at Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter etter det som vekker misunnelse?
Tror dere at Skriften sier dette uten grunn? Ånden i oss har misunnelige lengsler.
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter med misunnelse. Tvert imot, den gir enda større nåde.
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, tørster etter misunnelse.
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Tror dere at Skriften for ingenting sier: Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller tror dere at Skriften forgjeves sier: «Med misunnelse lengter Ånden som bor i oss?»
Or do you think Scripture says without reason that the spirit God caused to dwell in us longs jealously for us?
Tror dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, lengter etter oss med misunnelse.
Eller mene I, at Skriften taler forgjæves? Den Aand, som boer i os, begjærer den Avind? Tværtimod, den giver større Naade.
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Den ånd som bor i oss, har en tendens til misunnelse?
Do you think that the Scripture says in vain, The spirit that dwells in us yearns jealously?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Eller tror dere at Skriften uten grunn sier: "Ånden som bor i oss, lengter nidkjært"?
Tror dere det er forgjeves at Skriften sier: 'Med en glød misunner Ånden som bor i oss'?
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Misunner ånden som han lot bo i oss?
Eller tror dere Skriften sier det uten grunn: Den Ånd som Gud har latt bo i oss, lengter etter oss med nidkjærhet?
Ether do ye thinke that the scripture sayth in vayne The sprite that dwelleth in you lusteth eve contrary to envie:
Ether do ye thinke yt the scripture sayth in vayne. The sprete yt dwelleth in you, lusteth euen contrary to enuie:
Doe ye thinke that the Scripture sayeth in vaine, The spirit that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Either do ye thynke that the scripture sayth in vayne, the spirite that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Do ye think that emptily the Writing saith, `To envy earnestly desireth the spirit that did dwell in us,'
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or does it seem to you that it is for nothing that the holy Writings say, The spirit which God put into our hearts has a strong desire for us?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Or do you think the scripture means nothing when it says,“The spirit that God caused to live within us has an envious yearning”?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26La oss ikke bli tomme av ære, mens vi utfordrer og misunner hverandre.
1Hvor kommer krig og stridigheter blant dere fra? Er det ikke nettopp fra deres egne lyster som fører krig i deres lemmer?
2Dere begjærer, men har ikke; dere dreper og misunner, men kan ikke oppnå det dere ønsker; dere kjemper og står imot, men dere har ikke fordi dere ikke ber.
3Dere ber, men får ikke fordi dere ber galt, for at dere skal kunne sløse det bort på deres egne lyster.
4Utroske mennesker, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som derfor ønsker å være venn med verden, blir en fiende av Gud.
14Men hvis dere har bitter sjalusi og stridslyst i hjertet, så ros dere ikke og lyv ikke mot sannheten.
15Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelelig og demonisk.
16For der sjalusi og stridslyst er, der er det også uorden og alt som er ondt.
6Men han gir enda større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
16Jeg sier da: Vandre ved Ånden, så skal dere ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; disse står alltid mot hverandre, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
15Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Om noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham.
16For alt som er i verden, kroppens lyst, øynenes lyst og livets stolthet, er ikke av Faderen, men av verden.
5Ikke i lidenskapelig begjær, slik også de folkeslagene som ikke kjenner Gud gjør.
22Eller vil vi utfordre Herren? Er vi sterkere enn ham?
16Men nå skryter dere i deres overmot. Alt slikt skryt er ondt.
14Men hver og én fristes når han dras og lokkes av sitt eget begjær.
15Så blir begjæret, når det har blitt unnfanget, til synd, og synden, når den er fullbyrdet, føder død.
15Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, men andre av god vilje.
4er han hovmodig og forstår ingenting. Han er besatt av diskusjoner og ordstrider, som fører til misunnelse, strid, spott og onde mistanker.
4De undrer seg over at dere ikke lenger løper med dem til det samme utsvevende liv, og de spotter dere.
6Brødre, jeg har anvendt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere kan lære av oss og ikke gå utover det som er skrevet, så ingen av dere blir hovmodige til fordel for den ene mot den andre.
7Hvem setter deg høyere enn andre? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde fått det?
3For vi var en gang også uforstandige, ulydige, på avveie, og slaver av forskjellige lyster og gleder, vi levde i ondskap og misunnelse, forhatte og hatet hverandre.
19Kjødets gjerninger er åpenbare, slike som hor, urenhet, skamløshet,
20avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, vrede, egennyttighet, splittelse, sekter,
21misunnelse, drap, fyll, utskeielser, og lignende. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også har sagt før, at de som gjør slike ting, ikke skal arve Guds rike.
9Klag ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
4har dere da ikke gjort forskjell blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
8Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
3Dere er nemlig fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever dere ikke som mennesker?
5For de som er etter kjødet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, har sitt sinn rettet mot det som hører Ånden til.
5Han som har gjort oss skikket til dette, er Gud, som har gitt oss Åndens pant.
13Ved dette vet vi at vi blir i ham og han i oss, fordi han har gitt oss av sin Ånd.
5Drep derfor de jordiske lemmene i dere: hor, urenhet, lidenskap, ond begjær, og grådighet, som er avgudsdyrkelse.
20for menneskets vrede virker ikke Guds rettferdighet.
19De er de som skaper splittelser, naturlige mennesker, som ikke har Ånden.
6Deres skryting er ikke bra. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
29for at intet kjøtt skal rose seg for Gud.
2Slik at dere ikke lenger skal leve den resterende tid i kjødet etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje.
12Derfor skal ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere skulle lystre dens begjær.
29De ble fylt av all slags urett, seksuell umoral, ondskap, grådighet, ondskap; fulle av misunnelse, mord, strid, bedrag, ondskap; hviskere,