Lukas 10:29
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: 'Og hvem er min neste?'.
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: 'Og hvem er min neste?'.
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: "Og hvem er min neste?"
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, spurte Jesus: "Hvem er så min neste?"
Men han, villig til å rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er da min neste?
Men han vilde rettferdiggjøre sig selv og sa til Jesus: Hvem er da min næste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men for å rettferdiggjøre seg selv spurte han videre: «Og hvem er min neste?»
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: "Og hvem er min neste?"
But wishing to justify himself, he asked Jesus, 'And who is my neighbor?'
Men han, som ønsket å rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: 'Og hvem er min neste?'
Men han vilde gjøre sig selv retfærdig og sagde til Jesum: Hvo er da min Næste?
But he, willing to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbour?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
But he, wanting to justify himself, said to Jesus, And who is my neighbor?
But he, willing to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbour?
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, spurte Jesus: "Hvem er min neste?"
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: 'Hvem er min neste?'
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er så min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
He willinge to iustifie him silfe sayde vnto Iesus: Who is then my neghbour?
But he wolde haue iustified himself, & sayde vnto Iesus: Who is then my neghboure?
But he willing to iustifie himselfe, said vnto Iesus, Who is then my neighbour?
But he, wyllyng to iustifie hym selfe, said vnto Iesus: and who is my neighbour?
But he, willing to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbour?
But he, desiring to justify himself, asked Jesus, "Who is my neighbor?"
And he, willing to declare himself righteous, said unto Jesus, `And who is my neighbour?'
But he, desiring to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbor?
But he, desiring to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbor?
But he, desiring to put himself in the right, said to Jesus, And who is my neighbour?
But he, desiring to justify himself, asked Jesus, "Who is my neighbor?"
But the expert, wanting to justify himself, said to Jesus,“And who is my neighbor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Jesus svarte og sa: 'En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som rev klærne av ham, slo ham og dro bort, og etterlot ham halvdød.'
31Tilfeldigvis kom en prest ned den veien, og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
32På samme måte kom en levitt til stedet, og når han så ham, gikk også han forbi på den andre siden.
33Men en samaritan som var på reise, kom der han var, og da han så ham, fikk han medynk.
34Han gikk til ham, forbandt hans sår, helte olje og vin på dem, løftet ham på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og tok hånd om ham.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta vare på ham, og det du mer måtte bruke, skal jeg betale når jeg kommer igjen.'
36Hvem av disse tre synes du var en neste for mannen som falt blant røvere?
37Han svarte: 'Den som viste barmhjertighet mot ham.' Da sa Jesus til ham: 'Gå du, og gjør likeså.'
25En lovkyndig reiste seg for å prøve ham og sa: 'Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'.
26Han sa til ham: 'Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?'.
27Han svarte og sa: 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, med all din styrke og med all din forstand; og din neste som deg selv.'
28Han sa til ham: 'Rett svarte du; gjør dette, så skal du leve.'
35En av dem, en lovkyndig, spurte ham for å sette ham på prøve:
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og som foraktet andre:
36Han svarte og sa, Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
17Da Jesus gikk ut på veien, kom en mann løpende til ham, falt på kne for ham og spurte: «Gode lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
18Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
39Det andre, som ligner det, er: Du skal elske din neste som deg selv.
27Men han som gjorde urett mot sin neste, skjøv ham bort og sa: 'Hvem satte deg til leder og dommer over oss?
20«Lærer,» sa mannen, «alle disse har jeg holdt siden ungdommen.»
16En mann kom til ham og sa: "God Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?"
17Han sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god unntatt én, nemlig Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene."
18Han sa til ham: "Hvilke?" Jesus svarte: "Du skal ikke drepe, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke lyve,
19Du skal hedre din far og mor, og du skal elske din neste som deg selv."
20Den unge mannen sa til ham: "Alt dette har jeg holdt fra ungdommen av. Hva mangler jeg ennå?"
14Men han svarte ham: Menneske, hvem har satt meg til å være dommer eller skifter over dere?
16Og han kastet seg ned på ansiktet for Jesu' føtter og takket ham, og han var en samaritan.
17Jesus sa: "Ble ikke alle ti renset? Hvor er de ni?
3Og Jesus tok til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?
30redd deg selv, og kom ned fra korset!»
40Jesus svarte og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Si det, Mester.»
18En leder spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én – Gud.
43Dere har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende.
34Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: 'Du er ikke langt fra Guds rike.' Og ingen våget lenger å stille ham spørsmål.
12De spurte da: «Hvem er den mannen som sa til deg: ’Ta sengen din og gå’? »
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
35Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36Da han hørte en folkemengde gå forbi, spurte han hva som skjedde.
36«Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte Jesus.
31Jesus svarte: «De friske trenger ikke lege, bare de som er syke.
32Men Jesus så omkring for å finne ut hvem som hadde gjort det.
11Han svarte dem: «Hvilken av dere som har et får, vil ikke gripe det og dra det opp når det faller i en grop på sabbaten?
13Tolleren, derimot, sto langt borte. Han ville ikke en gang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
14Jeg sier dere: Denne mannen gikk hjem rettferdig, snarere enn den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
21Han svarte: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
3Men noen av de skriftlærde sa ved seg selv: "Denne mannen spotter."
6Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham for å si: «Herre, bry deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du skal komme inn under mitt tak!
51«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde mannen sa: «Mester, jeg ønsker å se.»
40Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han nærmet seg, spurte Jesus ham: