Lukas 18:3
I den byen var det en enke som kom til ham og sa: Skaf meg rett mot min motstander.
I den byen var det en enke som kom til ham og sa: Skaf meg rett mot min motstander.
Og i den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: Skaff meg rett mot min motpart.
I den byen var det en enke. Hun kom stadig til ham og sa: 'Skaff meg rett mot min motpart.'
I samme by var det en enke; hun kom stadig til ham og sa: «Gi meg rett overfor min motpart.»
Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa: Hevne meg for min motstander.
Og det var en enke i byen som kom til ham og sa: Gi meg rettferd mot min motstander.
Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa, Hev min sak mot min motstander.
Enken i samme by kom til ham og ba: Gi meg rett mot min motstander.
Og det var en enke i den byen; og hun kom til ham og sa: Ta hevn for meg over min motstander.
I den samme byen var det en enke som kom til ham og ba: Hjelp meg mot min motstander.
Det var også en enke i den samme byen, og hun henvendte seg til ham og sa: 'Ta hevn over min motstander.'
Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham og sa: Gi meg rett overfor min motstander!
Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham og sa: Gi meg rett overfor min motstander!
I den byen var det en enke som ofte kom til ham og sa: 'Gi meg rett over min motpart.'
And there was a widow in that town who kept coming to him and saying, 'Grant me justice against my adversary.'
I den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: 'Hjelp meg å få rett mot min motstander.'
Men der var en Enke i den samme Stad, og hun kom til ham og sagde: Skaf mig Ret over min Modstander.
And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
I den samme byen var det en enke som kom til ham og sa: Hjelp meg mot min motstander.
And there was a widow in that city; and she came to him, saying, Avenge me of my adversary.
And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
I samme by var det en enke som ofte kom til ham og sa: 'Forsvar meg mot min motstander!'
I den byen var det også en enke som stadig kom til ham og sa: Gjør meg rett mot min motstander.
I den byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: Hjelp meg mot min motstander.
Og det var en enke i den byen, som stadig kom til ham og ba om rettferdighet mot sin motstander.
And ther was a certayne wedowe in the same cite which came vnto him sayinge: avenge me of myne adversary.
And in the same cite there was a wedowe, which came vnto him, and sayde: delyuer me fro myne aduersary.
And there was a widowe in that citie, which came vnto him, saying, Doe mee iustice against mine aduersarie.
And there was a certayne widdowe in the same citie, and she came vnto him, saying: Auenge me of mine aduersarie.
‹And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.›
A widow was in that city, and she often came to him, saying, 'Defend me from my adversary!'
and a widow was in that city, and she was coming unto him, saying, Do me justice on my opponent,
and there was a widow in that city; and she came oft unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
and there was a widow in that city; and she came oft unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
And there was a widow in that town, and she kept on coming to him and saying, Give me my right against the man who has done me wrong.
A widow was in that city, and she often came to him, saying, 'Defend me from my adversary!'
There was also a widow in that city who kept coming to him and saying,‘Give me justice against my adversary.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
5vil jeg likevel skaffe denne enken rett, ellers vil hun til slutt bryte meg ned med sitt mas.
6Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Og skulle ikke Gud skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt, enda han er tålmodig med dem?
8Jeg sier dere: Han vil sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
1Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet.
2Han sa: Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
2Han så også en fattig enke som la to småmynter der.
3Og han sa: «Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre,
58Når du går med din motstander til høvdingen, gjør en innsats for å bli kvitt ham på veien; ellers skal han dra deg til dommeren, og dommeren skal overgi deg til fangevokteren, og fangevokteren skal kaste deg i fengsel.
5Den som virkelig er enke og står alene, har satt sitt håp til Gud og blir i sine bønner natt og dag.
42En fattig enke kom og la to småmynter, som utgjør en kvadrans.
43Han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken gav mer enn alle de andre som la i kisten.
12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke. En stor mengde fra byen fulgte henne.
5Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg har kommet bort til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
7Og han ville svare innenfra og si: Plag meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Jeg sier dere, om han ikke vil reise seg og gi ham fordi han er hans venn, så vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
3Ha omsorg for enkene, for dem som virkelig er enker.
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
25Det er sant det jeg sier dere: Det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det var stor hungersnød i hele landet;
25Gjør deg raskt til venn med din motstander mens du er på veien med ham, for at motstanderen ikke skal overgi deg til dommeren, og dommeren til fangevokteren, og du bli kastet i fengsel.
16Hvis noen troende, mann eller kvinne, har enker, la dem hjelpe dem så ikke menigheten blir belastet, slik at de kan hjelpe dem som virkelig er enker.
36Hvem av disse tre synes du var en neste for mannen som falt blant røvere?
40De eter enkers hus opp, og for syns skyld ber de lange bønner. De skal motta en strengere dom.'