Lukas 18:4
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men siden sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,
En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke i begynnelsen, men senere sa han for seg selv: Om jeg ikke frykter Gud, og heller ikke ærer mennesket,
Men han ville ikke på lang tid. Etter dette sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke i lang tid; men etterhvert sa han til seg selv, Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke respekterer mennesker,
Han ville ikke lenge, men sa til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke en tid; men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til mennesker;
En tid ville han ikke gjøre det, men så sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Han ville ikke hjelpe henne med en gang, men sa til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til mennesker...'
En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
For a while, he refused. But later, he said to himself, 'Even though I do not fear God or respect people, I will give her justice.'
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Og han vilde længe ikke; men derefter sagde han ved sig selv: Ihvorvel jeg hverken frygter Gud, ei heller undseer mig for noget Menneske,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
En tid ignorerte han henne, men han sa til slutt til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I do not fear God, nor regard man;
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
En tid ville han ikke, men senere sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
I en tid nektet han, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En stund ville han ikke, men senere tenkte han: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
I begynnelsen ville han ikke, men etter en tid sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
And he wolde not for a whyle. But afterwarde he sayd vnto him selfe: though I feare not God nor care for man
And he wolde not a greate whyle. But afterwarde he thought within hi self: Though I feare not God, & stonde in awe of no man,
And hee would not of a long time: but afterward he said with himselfe, Though I feare not God, nor reuerence man,
And he woulde not for a whyle. But afterwarde he sayde within hym selfe: Though I feare not God, nor care for man,
‹And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;›
He wouldn't for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect man,
and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
And for a time he would not: but later, he said to himself, Though I have no fear of God or respect for man,
He wouldn't for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect man,
For a while he refused, but later on he said to himself,‘Though I neither fear God nor have regard for people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet.
2Han sa: Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
3I den byen var det en enke som kom til ham og sa: Skaf meg rett mot min motstander.
5vil jeg likevel skaffe denne enken rett, ellers vil hun til slutt bryte meg ned med sitt mas.
6Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Og skulle ikke Gud skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt, enda han er tålmodig med dem?
8Jeg sier dere: Han vil sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
30Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å lagre avlingen min?
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned lagrene mine og bygge større; der vil jeg samle all min korn og alt mitt gods.
7Og han ville svare innenfra og si: Plag meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Jeg sier dere, om han ikke vil reise seg og gi ham fordi han er hans venn, så vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
21For jeg fryktet deg, fordi du er en streng mann; du tar det du ikke har lagt ned og høster det du ikke har sådd.'
22Han sa til ham: 'Fra din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster det jeg ikke har sådd.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
48Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre venter med å komme,'
34Hans herre ble vred og overlot ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
13Tolleren, derimot, sto langt borte. Han ville ikke en gang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
5Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
21Slik er det med den som samler seg skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
24Så kom også han som hadde fått én talent fram og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har spredt.'
25Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: «Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.