Markus 10:48

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Mange bebreidet ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 19:13 : 13 Da ble små barn brakt til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.
  • Matt 20:31 : 31 Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
  • Mark 5:35 : 35 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
  • Mark 7:26-29 : 26 Kvinnen var gresk, syrofønikisk av fødsel, og hun ba ham om å drive ut demonen fra datteren hennes. 27 Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.» 28 Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.» 29 Han sa til henne: «For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt din datter.»
  • Luk 11:5-9 : 5 Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød, 6 for en venn av meg har kommet bort til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham? 7 Og han ville svare innenfra og si: Plag meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. 8 Jeg sier dere, om han ikke vil reise seg og gi ham fordi han er hans venn, så vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, på grunn av hans pågåenhet. 9 Derfor sier jeg dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For hver den som ber, han får; den som leter, han finner; og for den som banker på, skal det lukkes opp.
  • Luk 18:1-8 : 1 Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet. 2 Han sa: Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker. 3 I den byen var det en enke som kom til ham og sa: Skaf meg rett mot min motstander. 4 En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker, 5 vil jeg likevel skaffe denne enken rett, ellers vil hun til slutt bryte meg ned med sitt mas. 6 Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier. 7 Og skulle ikke Gud skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt, enda han er tålmodig med dem? 8 Jeg sier dere: Han vil sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
  • Luk 18:39 : 39 De som gikk foran, truet ham til å tie, men han ropte bare enda mer: Davids sønn, miskunn deg over meg!
  • Ef 6:18 : 18 Med all bønn og påkallelse, be til enhver tid i Ånden, og når dere gjør det, våk med all utholdenhet og bønn for alle de hellige.
  • Hebr 5:7 : 7 I sitt kjøds dager, da han bar frem bønner og anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt for sin gudsfrykt.
  • Matt 15:23-28 : 23 Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss. 24 Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne får av Israels hus. 25 Men hun kom og tilba ham, og sa: Herre, hjelp meg! 26 Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene. 27 Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord. 28 Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal bli som du ønsker. Og datteren ble frisk fra den time.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    35Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

    36Da han hørte en folkemengde gå forbi, spurte han hva som skjedde.

    37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

    38Da ropte han: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!

    39De som gikk foran, truet ham til å tie, men han ropte bare enda mer: Davids sønn, miskunn deg over meg!

    40Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han nærmet seg, spurte Jesus ham:

    41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få mitt syn igjen.

    42Jesus sa til ham: Få synet ditt tilbake! Din tro har helbredet deg.

    43Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folket som så det, lovpriste Gud.

  • 90%

    46De kom til Jeriko. Mens Jesus dro ut fra Jeriko sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt Bartimeus, sønn av Timeus, en blind mann, ved veikanten og tigget.

    47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»

  • 88%

    30Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!

    31Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!

    32Jesus stanset og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?

    33De sa til ham: Herre, la våre øyne bli åpnet.

  • 83%

    49Jesus stanset og sa: «Kall ham hit!» De ropte på den blinde mannen og sa til ham: «Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.»

    50Han kastet av seg kappen, sprang opp og kom til Jesus.

    51«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde mannen sa: «Mester, jeg ønsker å se.»

    52Jesus sa til ham: «Gå, din tro har gjort deg frisk.» Straks fikk han synet igjen, og han fulgte Jesus på veien.

  • 80%

    26Ryktet om dette spredte seg ut over hele området.

    27Da Jesus gikk videre derfra, ble han fulgt av to blinde som ropte og sa: "Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!"

  • 28Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.

  • 7Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»

  • 36Jesus ba dem om ikke å fortelle det til noen, men jo mer han ba dem, desto mer forkynte de det.

  • 73%

    22Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.

    23Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.

  • 73%

    38En mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.

    39Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.

  • 73%

    14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,

    15og sa: Herre, miskunn deg over min sønn, for han er månesyk og lider ille; ofte faller han i ild og ofte i vann.

  • 25Jesus talte strengt til ham: «Vær stille, og kom ut av ham!»

  • 41Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.

  • 13De ropte: "Jesus, Mester, forbarm deg over oss!"

  • 72%

    25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.

    26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.

  • 71%

    22Deretter førte de til ham en som var besatt av en demon som var blind og stum, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.

    23Alle folkemengdene ble forundret og sa: «Kanskje dette er Davids sønn?»

  • 10Og han ba innstendig Jesus om ikke å sende dem ut av området.

  • 8Folkemengden ropte og begynte å be Pilatus gjøre som han alltid pleide for dem.

  • 30Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vansirede, og mange andre, og la dem foran Jesu føtter; og han helbredet dem.

  • 71%

    10For han helbredet mange, så alle som hadde plager, presset seg frem for å røre ved ham.

    11Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.

    12Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.

  • 32De brakte til ham en som var døv og hadde en talefeil, og de ba ham legge hånden på ham.

  • 19Men Jesus tillot det ikke. I stedet sa han til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det gode Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»

  • 34Deretter så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr «Lukk deg opp.»

  • 71%

    22De kom til Betsaida, og noen folk brakte en blind mann til ham og ba Jesus om å røre ved ham.

    23Jesus tok den blinde mannen ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han spyttet på hans øyne, la hendene på ham og spurte om han så noe.

  • 8Naboene og de som tidligere hadde sett at han var en tigger, sa, Er ikke dette han som satt og tigget?

  • 35Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.