Markus 5:40
De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte ut alle folkene, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem ut, tok han faren og moren til jenta, og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
De lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor med seg, og de som var med ham, og dro inn der barnet lå.
De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham, men han kastet alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn dit barnet lå.
But they laughed at Him. After He put them all outside, He took the child's father, mother, and those with Him and went into the room where the child was lying.
De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de beloe ham; men han drev dem alle ud, og tog Barnets Fader og Moder med sig, og dem, som vare med ham, og gik ind, hvor Barnet laae.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he took the father and the mother of the girl, and those who were with him, and entered in where the girl was lying.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men han drev alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå,
Og de lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok barnets far og mor og de som fulgte ham, og gikk inn der barnet var.
De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they lawght him to scorne. Then he put them all out and toke ye father and the mother of ye mayden and them that were with him and entred in where the mayden laye
And they laughed him to scorne And he droue them all out, and toke the father and mother of the mayde, and them that were with him, and wente in where the mayden laye.
And they laught him to scorne: but hee put them all out, and tooke the father, and the mother of the childe, and them that were with him, and entred in where the childe lay,
And they laught hym to scorne: But he put them all out, and taketh the father and the mother of the damsell, and them that were with hym, and entreth in where the damsell laye,
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was lying.
and they were laughing at him. And he, having put all forth, doth take the father of the child, and the mother, and those with him, and goeth in where the child is lying,
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they were laughing at him. But he, having sent them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was lying.
And they began making fun of him. But he forced them all outside, and he took the child’s father and mother and his own companions and went into the room where the child was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
39Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
22Jesus snudde seg, så henne og sa: "Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg." Og fra det øyeblikket ble kvinnen frisk.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige mengden,
24sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
25Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
26Ryktet om dette spredte seg ut over hele området.
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
51Da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med ham unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
55Og hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg opp. Og han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Hennes foreldre ble forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
41Han tok barnets hånd og sa til henne: «Talita koum!» (som betyr: «Lille pike, jeg sier deg, stå opp!»)
42Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
43Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
23og bønnfalt ham innstendig: «Min lille datter er dødssyk. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg omkring ham.
18Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
19Jesus reiste seg og fulgte ham sammen med disiplene sine.
41Se, en mann som het Jairus, en synagogeforstander, kom og falt ned for Jesu føtter og ba ham komme inn i huset sitt.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var døende. Mens han var på vei der, presset folkemengden seg om ham.
34Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær frisk fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
36Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.
26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
14Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun vartet dem opp.
32Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de alle som var syke eller besatt av djevler til ham.
42Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
30Da hun gikk hjem, fant hun datteren ligge på sengen, og demonen hadde forlatt henne.
31Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
38Etter å ha forlatt synagogen, kom han inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.
39Han sto over henne og refset feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og tjente dem.
12Hans disipler kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de til Jesus og fortalte ham det.
18Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.
34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
23Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
15Og han la hendene på dem og dro derfra.
44Den døde kom ut, bundet med liksvøp om føttene og hendene, og ansiktet var innhyllet i et tørkle. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."
29Da disiplene hans hørte om det, kom de og hentet liket og la det i en grav.
15De brakte også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, klandret de dem som bar dem.