Markus 5:39
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
He went inside and said to them, 'Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead but asleep.'
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Og han gik ind og sagde til dem: Hvi larme I og græde? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he came in, he said to them, Why do you make this commotion, and weep? The girl is not dead, but sleeping.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
and he wente in, and sayde vnto them: Why make ye this a doo, and wepe? The mayde is not deed, but slepeth.
And he went in, and said vnto them, Why make ye this trouble, and weepe? the childe is not dead, but sleepeth.
And went in, and sayde vnto them: why make ye this a doe, and wepe? the damsell is not dead, but slepeth.
And when he was come in, he saith unto them, ‹Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.›
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he had gone in, he said to them, Why are you making such a noise and weeping? The child is not dead, but sleeping.
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
When he entered he said to them,“Why are you distressed and weeping? The child is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
51Da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med ham unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
55Og hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg opp. Og han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Hennes foreldre ble forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige mengden,
24sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
25Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
40De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnets hånd og sa til henne: «Talita koum!» (som betyr: «Lille pike, jeg sier deg, stå opp!»)
42Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
34Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær frisk fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
36Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
18Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
14Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
23og bønnfalt ham innstendig: «Min lille datter er dødssyk. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg omkring ham.
11Etter å ha sagt dette, sa han til dem: "Vår venn Lazarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp."
12Da sa disiplene hans: "Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk."
13Jesus hadde imidlertid talt om hans død, men de trodde han talte om å sove i søvn.
14Da sa Jesus direkte til dem: "Lazarus er død.
31Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
32Da Maria kom til hvor Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne gråte også, ble han dypt beveget i ånden og ble opprørt.
34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35Jesus gråt.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lazarus, kom ut!"
44Den døde kom ut, bundet med liksvøp om føttene og hendene, og ansiktet var innhyllet i et tørkle. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var døende. Mens han var på vei der, presset folkemengden seg om ham.
26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.
49Embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»
7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
45Da han reiste seg fra bønnestunden og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utslitt av sorg.
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»
39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.
39Jesus sa: "Ta bort steinen." Marta, den dødes søster, sa til ham: "Herre, det lukter allerede; for han har vært død i fire dager."
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
12Hans disipler kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de til Jesus og fortalte ham det.