Markus 9:26

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 9:20 : 20 De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.
  • Åp 12:12 : 12 Derfor, gled dere, dere himler, og dere som bor i dem. Ve jorden og havet! For djevelen har kommet ned til dere med stor vrede, da han vet at han har liten tid.
  • Mark 1:26 : 26 Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
  • Mark 9:18 : 18 Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    38En mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.

    39Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.

    40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.

  • 84%

    24Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!

    25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.

  • 84%

    25Jesus talte strengt til ham: «Vær stille, og kom ut av ham!»

    26Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.

    27Alle ble forferdet og snakket sammen: «Hva er dette? En ny lære med makt! Han befaler de urene åndene, og de adlyder ham.»

  • 83%

    16Han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?

    17En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.

    18Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.

    19Jesus svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.

    20De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.

    21Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.

    22Ofte har ånden kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.

  • 42Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.

  • 81%

    27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.

    28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?

  • 76%

    27Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som var besatt av demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg og bodde ikke i hus, men blant gravene.

    28Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.

    29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, og han rev dem i stykker og ble drevet ut i ødemarkene av demonen.

    30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion, for mange demoner hadde gått inn i ham.

  • 76%

    7Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»

    8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»

  • 76%

    35Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.

    36Alle ble slått av undring og snakket med hverandre og sa: «Hva slags ord er dette? Han befaler de urene ånder med autoritet og kraft, og de lyder ham.»

  • 18Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.

  • 23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte,

  • 14Så drev han ut en ond ånd, og det var en stum ånd. Og da den onde ånden forlot ham, talte den stumme, og folket undret seg.

  • 75%

    32Mens de var på vei ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.

    33Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret og sa: "Noe slikt har vi aldri sett i Israel."

  • 11Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.

  • 33I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,

  • 74%

    14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,

    15og sa: Herre, miskunn deg over min sønn, for han er månesyk og lider ille; ofte faller han i ild og ofte i vann.

  • 28Da han kom til den andre siden, til Gedarenes land, møtte to besatte menn ham. De kom ut av gravene, var så farlige at ingen kunne gå den veien.

  • 41Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.

  • 22Deretter førte de til ham en som var besatt av en demon som var blind og stum, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.

  • 73%

    2Da Jesus steg ut av båten, møtte en mann fra gravene ham straks, en mann med en uren ånd.

    3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.

    4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.

    5Hele tiden, natt og dag, streifet han rundt i gravene og i fjellene, ropte og skadet seg selv med steiner.

  • 72%

    38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.

    39Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»

  • 15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.

  • 48Mange bebreidet ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»

  • 36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte mannen hadde blitt frelst.

  • 25Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.

  • 39De som gikk foran, truet ham til å tie, men han ropte bare enda mer: Davids sønn, miskunn deg over meg!

  • 15De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, Legion, sitte der fullt påkledd og tilregnelig. Da ble de redde.