Markus 9:22
Ofte har ånden kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Ofte har ånden kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!
"Mange ganger har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Og mange ganger har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham; men hvis du kan, så hjelp oss med barmhjertighet.
Og ofte har det kastet ham i ilden og i vannet for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, så vær barmhjertig mot oss, og hjelp oss.
Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
Og ofte har den kastet ham både i ilden og i vannene for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, ha barmhjertighet med oss og hjelp oss.
Mange ganger har den kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Ånden har ofte kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham, men om du kan gjøre noe, ha nåde med oss og hjelp oss.
Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og vann for å drepe ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.»
It has often thrown him into fire and water to destroy him. But if you can do anything, please have compassion on us and help us.'
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss!
og den haver ofte kastet ham baade i Ild og Vand, at den kunde omkomme ham; men formaaer du Noget, da forbarm dig over os og hjælp os.
And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.
Ofte har det kastet ham inn i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
And often it has thrown him into the fire and into the water to destroy him; but if you can do anything, have compassion on us and help us.
And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.
Mange ganger har den kastet ham i både ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
Ofte kaster den ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.'
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å tilintetgjøre ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Ofte har den kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
and ofte tymes casteth him into the fyre and also into the water to destroye him. But yf thou canste do eny thinge have mercy on vs and helpe vs.
and oft tymes hath he cast him in to the fyre and water, to destroye him: but yf thou canst do enythinge, haue mercy vpon vs, and helpe vs.
And oft times he casteth him into the fire, & into the water to destroy him: but if thou canst do any thing, helpe vs, and haue compassion vpo vs.
And oft tymes it hath cast hym into the fire, and into the water, to destroye hym: But yf thou canst do any thyng, haue mercy on vs, and helpe vs.
And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.
Often it has cast him both into the fire and into the water, to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us, and help us."
and many times also it cast him into fire, and into water, that it might destroy him; but if thou art able to do anything, help us, having compassion on us.'
And oft-times it hath cast him both into the fire and into the waters, to destroy him: but if thou canst do anything, have compassion on us, and help us.
And oft-times it hath cast him both into the fire and into the waters, to destroy him: but if thou canst do anything, have compassion on us, and help us.
And frequently it has sent him into the fire and into the water, for his destruction; but if you are able to do anything, have pity on us, and give us help.
Often it has cast him both into the fire and into the water, to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us, and help us."
It has often thrown him into fire or water to destroy him. But if you are able to do anything, have compassion on us and help us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.
18Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
19Jesus svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
20De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.
21Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
15og sa: Herre, miskunn deg over min sønn, for han er månesyk og lider ille; ofte faller han i ild og ofte i vann.
16Jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte og sa: Å, du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
18Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.
19Så kom disiplene til Jesus alene og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
38En mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
39Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte og sa: Å, vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før hit sønnen din.
42Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
23Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.
26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han sa til dem: Dette slags ånder kan bare komme ut ved bønn og faste.
28Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, og han rev dem i stykker og ble drevet ut i ødemarkene av demonen.
30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion, for mange demoner hadde gått inn i ham.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.
4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
5Hele tiden, natt og dag, streifet han rundt i gravene og i fjellene, ropte og skadet seg selv med steiner.
18Da Jesus skulle gå om bord i båten, ba mannen som hadde vært besatt av demoner om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke. I stedet sa han til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det gode Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»
7Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»
8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
10Og han ba innstendig Jesus om ikke å sende dem ut av området.
22Deretter førte de til ham en som var besatt av en demon som var blind og stum, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
25Jesus talte strengt til ham: «Vær stille, og kom ut av ham!»
26Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
35Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.
28Da han kom til den andre siden, til Gedarenes land, møtte to besatte menn ham. De kom ut av gravene, var så farlige at ingen kunne gå den veien.
29Og se, de skrek og sa: Hva vil du oss, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
31De onde ånder ba ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte,
32De brakte til ham en som var døv og hadde en talefeil, og de ba ham legge hånden på ham.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
48Mange bebreidet ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
21Men dette slaget drives ikke ut annet enn ved bønn og faste.
39De som gikk foran, truet ham til å tie, men han ropte bare enda mer: Davids sønn, miskunn deg over meg!
40En spedalsk kom til ham og ba ham inderlig, falt på kne og sa: «Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.»
41Jesus hadde medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han. «Bli ren!»
14Så drev han ut en ond ånd, og det var en stum ånd. Og da den onde ånden forlot ham, talte den stumme, og folket undret seg.