Markus 9:29
Han sa til dem: Dette slags ånder kan bare komme ut ved bønn og faste.
Han sa til dem: Dette slags ånder kan bare komme ut ved bønn og faste.
Han sa til dem: Denne slags går ikke ut av annet enn ved bønn og faste.
Han sa til dem: Dette slaget kan ikke drives ut ved noe annet enn bønn og faste.
Han sa til dem: "Dette slaget kan ikke drives ut ved noe annet enn bønn og faste."
Og han sa til dem: Dette slaget kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
Og han sa til dem: Denne typen kan ikke komme ut med noe annet enn ved bønn og faste.
Og han sa til dem: Denne slaget kan ikke komme ut av noe annet enn ved bønn og faste.
Han svarte: Denne sorten kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
Han sa til dem: Dette slaget kan bare komme ut ved bønn og faste.
Han svarte: «Denne typen ånd kan ikke drives ut på annen måte enn ved bønn og faste.»
Han svarte dem: «Denne typen kan ikke drives ut med annet enn bønn og faste.»
Han svarte dem: «Denne typen kan ikke drives ut med annet enn bønn og faste.»
Han svarte: «Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.»
He replied, 'This kind can only come out by prayer and fasting.'
Han svarte: Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.
Og han sagde til dem: Dette Slags kan ikke (bringes til at) fare ud ved Noget, uden ved Bøn og Faste.
And he said unto them, This kind can come forth by nothing, but by prayer and fasting.
Han svarte: Dette slaget kan ikke drives ut av noe annet enn bønn og faste.
And he said to them, This kind can come out by nothing but prayer and fasting.
And he said unto them, This kind can come forth by nothing, but by prayer and fasting.
Han svarte: "Denne type kan bare drives ut ved bønn og faste."
Han svarte: 'Denne sorten kan bare drives ut ved bønn og faste.'
Han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut med noe annet enn bønn.
Han svarte: Denne sorten kan ikke drives ut uten ved bønn.
And he sayde vnto them: this kynde can by no nother meanes come forth but by prayer and fastynge.
And he sayde: This kynde ca go out by no meanes, but by prayer and fastynge.
And he saide vnto them, This kinde can by no other meanes come foorth, but by prayer and fasting.
And he saide vnto them: This kynde can come foorth by nothing, but by prayer and fastyng.
And he said unto them, ‹This kind can come forth by nothing, but by prayer and fasting.›
He said to them, "This kind can come out by nothing, except by prayer and fasting."
And he said to them, `This kind is able to come forth with nothing except with prayer and fasting.'
And he said unto them, This kind can come out by nothing, save by prayer.
And he said unto them, This kind can come out by nothing, save by prayer .
And he said to them, Nothing will make this sort come out but prayer.
He said to them, "This kind can come out by nothing, except by prayer and fasting."
He told them,“This kind can come out only by prayer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.
19Så kom disiplene til Jesus alene og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
20Jesus sa til dem: På grunn av deres vantro. Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjell: Flytt deg herfra til dit, og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.
21Men dette slaget drives ikke ut annet enn ved bønn og faste.
20De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.
21Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.
22Ofte har ånden kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
23Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.
26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
39Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
17En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.
18Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
25Jesus talte strengt til ham: «Vær stille, og kom ut av ham!»
26Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
39Så gikk han rundt i hele Galilea, forkynte i synagogene deres og kastet ut demoner.
42Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, og han rev dem i stykker og ble drevet ut i ødemarkene av demonen.
35Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring og snakket med hverandre og sa: «Hva slags ord er dette? Han befaler de urene ånder med autoritet og kraft, og de lyder ham.»
34Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer og kastet ut mange djevler. Men han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted og ba der.
16Jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.
17Da begynte folket å be Jesus om å dra bort fra området deres.
18Da Jesus skulle gå om bord i båten, ba mannen som hadde vært besatt av demoner om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke. I stedet sa han til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det gode Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»
30De dro bort derfra og gikk gjennom Galilea, og Jesus ønsket ikke at noen skulle vite det.
28Da han kom til den andre siden, til Gedarenes land, møtte to besatte menn ham. De kom ut av gravene, var så farlige at ingen kunne gå den veien.
28Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds Ånd, så har Guds rike kommet til dere.
29Eller hvordan kan noen gå inn i den sterke manns hus og rane hans eiendeler uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset.
34Men fariseerne sa: "Det er ved demonens fyrste han driver ut demonene."
1Da kalte han de tolv disiplene sammen, og gav dem kraft og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.
22De skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: Han har Beelzebul, og det er ved demonenes fyrste han driver ut demonene.
23Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?
38Den mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
31De ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte,
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
41Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.
49Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi hindret ham, fordi han ikke var med oss.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.
38Johannes svarte ham: Mester, vi så en som kastet ut onde ånder i ditt navn, men som ikke fulgte oss, og vi hindret ham fordi han ikke var med oss.
29Han sa til henne: «For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt din datter.»
10Og han ba innstendig Jesus om ikke å sende dem ut av området.