Johannes' åpenbaring 19:4

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 5:14 : 14 Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.
  • Åp 11:15-16 : 15 Og den sjuende engel blåste i basunen, og det lød mektige røster i himmelen som sa: 'Riket over verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.' 16 De tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
  • Åp 15:7 : 7 Og et av de fire livsvesener ga de syv englene syv gullskåler, fylt med Guds vrede, han som lever i evighetens evigheter.
  • Åp 19:1 : 1 Etter dette hørte jeg en sterk stemme fra en stor folkemengde i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen, æren, æren og kraften tilhører vår Herre Gud!
  • Matt 6:13 : 13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
  • Matt 28:20 : 20 Og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende. Amen.
  • 1 Kor 14:16 : 16 For hvis du lovpriser Gud i ånden, hvordan skal den som er uten innsikt, kunne si 'Amen' til din takkebønn, når han ikke vet hva du sier?
  • Åp 4:4-9 : 4 Rundt tronen var tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste som satt, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene. 5 Fra tronen kom det lyn og tordener og røster. Foran tronen brant det syv ildfakler, som er Guds syv ånder. 6 Foran tronen var det et glasshav, som lignet krystall. Rundt omkring tronen og midt foran den var fire skapninger fylt med øyne foran og bak. 7 Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde lignet en flyvende ørn. 8 De fire skapningene hadde hver åtte vinger som var dekket av øyne, både foran og bak. Dag og natt sa de uten hvile: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var, og som er, og som kommer. 9 Og når skapningene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet, 10 faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster sine kroner foran tronen og sier:
  • Åp 5:8-9 : 8 Da han hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet, hver med en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner. 9 Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet, og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra hver stamme, tunge, folk og nasjon. 10 Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden. 11 Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen, de levende skapningene og de eldste. Deres antall var titusener av titusener og tusener av tusener.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    8Da han hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet, hver med en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.

    9Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet, og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra hver stamme, tunge, folk og nasjon.

    10Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.

    11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen, de levende skapningene og de eldste. Deres antall var titusener av titusener og tusener av tusener.

    12De sa med høy røst: Verd er Lammet som ble slaktet, til å motta kraft og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.

    13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, være lovprisning og ære og herlighet og makt i all evighet.

    14Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.

  • 89%

    15Og den sjuende engel blåste i basunen, og det lød mektige røster i himmelen som sa: 'Riket over verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.'

    16De tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,

    17og sa: 'Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt til deg og hersket.'

  • 87%

    4Rundt tronen var tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste som satt, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene.

    5Fra tronen kom det lyn og tordener og røster. Foran tronen brant det syv ildfakler, som er Guds syv ånder.

    6Foran tronen var det et glasshav, som lignet krystall. Rundt omkring tronen og midt foran den var fire skapninger fylt med øyne foran og bak.

    7Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde lignet en flyvende ørn.

    8De fire skapningene hadde hver åtte vinger som var dekket av øyne, både foran og bak. Dag og natt sa de uten hvile: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var, og som er, og som kommer.

    9Og når skapningene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,

    10faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster sine kroner foran tronen og sier:

    11Du er verdig, Herre, vår Gud, til å ta imot ære og pris og makt, for du har skapt alle ting, og ved din vilje eksisterer de og ble skapt.

  • 82%

    10Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»

    11Og alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,

    12og sa: «Amen: velsignelsen og æren og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.»

    13Og en av de eldste svarte og talte til meg: «Hvem er disse som er kledd i de hvite kappene, og hvor kommer de fra?»

  • 80%

    5Og en stemme kom fra tronen, som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, både små og store, som frykter ham.

    6Og jeg hørte noe som lignet lyden av en stor folkemengde, som lyden av mange vann og sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den allmektige, har begynt å regjere.

  • 1Etter dette hørte jeg en sterk stemme fra en stor folkemengde i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen, æren, æren og kraften tilhører vår Herre Gud!

  • 3Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.

  • 15Derfor står de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel; og Han som sitter på tronen skal reise sin bolig blant dem.

  • 72%

    3Og de sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang, og sa: "Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over de hellige.

    4Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folk skal komme og tilbe for deg, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart."

    5Etter dette så jeg, og se, tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.

  • 72%

    8Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.

    9Men han sa til meg: 'Gjør det ikke! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine søsken, profetene, og dem som holder fast på ordene i denne boken. Tilbe Gud!'

  • 4Og jeg så troner, og de som satte seg på dem, og domsmakt ble gitt dem. Jeg så sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrd og Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det, og som ikke hadde tatt imot dets merke på pannen eller på hånden. De ble levende igjen og hersket med Kristus i tusen år.

  • 2Straks ble jeg bortrykket i ånden, og se, en trone stod i himmelen, og det satt en på tronen.

  • 71%

    9Og han sa til meg: Skriv dette ned: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.

    10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham, men han sa til meg: Nei, det må du ikke gjøre! Jeg er en medtjener av deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.

  • 4De tilba dragen som hadde gitt dyret makt, og de tilba dyret og sa: 'Hvem er lik dyret, og hvem kan kjempe mot det?'

  • 71%

    2Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann, og som lyden av en mektig torden; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.

    3Og de sang en ny sang for tronen, og for de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen utenom de etthundreogførtifire tusen som var kjøpt fra jorden.

  • 7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.

  • 7Jeg hørte en annen fra alteret si: 'Ja, Herre Gud Allmektig, dine dommer er sanne og rettferdige.'

  • 19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble sett i tempelet hans. Det kom lyn, røster, tordener, jordskjelv og stor hagl.

  • 6Og jeg så, og se, midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt blant de eldste, sto et lam som om det var slaktet. Det hadde syv horn og syv øyne, som er de syv Guds ånder sendt ut over hele jorden.

  • 7Og et av de fire livsvesener ga de syv englene syv gullskåler, fylt med Guds vrede, han som lever i evighetens evigheter.

  • 6og som har gjort oss til et kongerike, prester for sin Gud og Far. Ham være ære og makt i all evighet. Amen.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

  • 11Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger et sted for dem.

  • 19Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å kjempe mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.