1 Peters brev 1:17
Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer uten å ta hensyn til person, basert på hver enkelt persons gjerninger, lev med frykt i den tiden av deres utlendighet;
Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer uten å ta hensyn til person, basert på hver enkelt persons gjerninger, lev med frykt i den tiden av deres utlendighet;
Og når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, så før deres liv her som fremmede i gudsfrykt,
Og når dere kaller ham Far, han som dømmer hver og en etter hans gjerning, uten å gjøre forskjell, så lev i frykt den tiden dere er her som fremmede,
Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å se på personer dømmer etter hver manns gjerning, så lev deres tid på denne jorden i frykt:
Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer hver enkelt uten forskjell, så tilbring tiden av deres opphold her med respekt:
Og hvis dere kaller på som Far han som dømmer uten å se til person etter hver enkelt gjerning, så lev i ærefrykt i den tid dere er her som utlendinger,
Og dersom dere påkaller som Far ham som uten å se på person dømmer etter enhvers gjerning, da lev under frykt deres utlendighets tid,
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell bedømmer etter enhvers gjerning, da lev i frykt den tid dere her er i landflyktighet.
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell på folk dømmer etter enhvers verk, da lev deres liv som fremmede her i ærefrykt.
Og dersom dere påkaller Faderen, som dømmer hver manns gjerninger uten forskjellsbehandling, la dere tilbringe deres opphold her med ærbødighet:
Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
Og dersom dere påkaller som Far den som uten forskjell dømmer alle etter deres gjerninger, da må dere vandre i frykt under deres utlendighets tid.
If you call upon the Father, who judges impartially according to each one’s deeds, live your lives in reverent fear during the time of your temporary residence here.
Og hvis dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da før deres liv her i fremmed tilværelse med frykt,
Og dersom I paakalde ham som Fader, der dømmer uden Persons Anseelse efter Enhvers Gjerning, da omgaaes med Frygt i eders Udlændigheds Tid,
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning here in fear:
Og hvis dere påkaller Faderen, som uten å gjøre forskjell dømmer etter enhvers gjerning, må dere vandre i frykt gjennom tiden som utlendinger her.
And if you call on the Father, who without respect of persons judges according to each one's work, conduct yourselves throughout the time of your stay here in reverent fear;
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning here in fear:
Og dersom dere påkaller som Far ham som uten å gjøre forskjell bedømmer hver enkelt etter hans gjerninger, så følg deres ferd her i frykt som er verdig de fremmede dere er:
Og hvis dere påkaller som Far ham som uten forskjell bedømmer hver i henhold til hans verk, så lev da i frykt den tid dere er her som utlendinger.
Og hvis dere kaller ham Far, som uten å gjøre forskjell bedømmer alle etter deres gjerninger, da skal dere leve deres liv som fremmede med frykt.
Og hvis dere kaller ham Far som uten å gjøre forskjell dømmer hver enkelt etter hans gjerninger, så lev i ærefrykt mens dere er på denne jorden:
And yf so be yt ye call on the father which with out respecte of person iudgeth accordinge to every manes worke se yt ye passe the tyme of youre pilgremage in feare.
And yf so be that ye call on the father, which without respecte of personnes iudgeth acordynge to euery mans worke, se yt ye passe ye tyme of youre pilgremage in feare:
And if ye call him Father, which without respect of person iudgeth according to euery mans woorke, passe the time of your dwelling here in feare,
And yf so be that ye call on the father, which without respect of person iudgeeth accordyng to euery mans worke, see that ye passe the tyme of your dwellyng here, in feare:
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning [here] in fear:
If you call on him as Father, who without respect of persons judges according to each man's work, pass the time of your living as strangers here in reverent fear:
and if on the Father ye do call, who without acceptance of persons is judging according to the work of each, in fear the time of your sojourn pass ye,
And if ye call on him as Father, who without respect of persons judgeth according to each man's work, pass the time of your sojourning in fear:
And if ye call on him as Father, who without respect of persons judgeth according to each man's work, pass the time of your sojourning in fear:
And if you give the name of Father to him who, judging every man by his acts, has no respect for a man's position, then go in fear while you are on this earth:
If you call on him as Father, who without respect of persons judges according to each man's work, pass the time of your living as foreigners here in reverent fear:
And if you address as Father the one who impartially judges according to each one’s work, live out the time of your temporary residence here in reverence.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For Gud er ikke partisk.
13Derfor, spenn beltet om livet deres, vær edru, og sett alt deres håp til den nåde som blir brakt til dere ved Jesu Kristi åpenbaring;
14som lydige barn, ikke la dere forme etter tidligere uvitenhets begjær;
15men bli hellige i all deres oppførsel, slik han som kalte dere, er hellig;
16for det står skrevet: 'Vær hellige; for jeg er hellig.'
18Vit at dere ikke ble frelst fra deres forgjengelige liv med forgjengelige ting, som sølv eller gull;
17Ær alle; elsk brødreskapet; frykt Gud; ær kongen.
9Og dere eiere, gjør det samme mot dem, og ikke tru dem, for dere vet at både dere og dem har Herren i himmelen; og det finnes ingen forskjellsbehandling hos Ham.
9Men om dere dømmer etter det ytre, gjør dere synd, og dere blir dømt av loven som lovbrytere.
5Men i din hardhet og uopprettede hjerte lagrer du vrede for deg selv på vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
6han skal gi hver enkelt etter hans gjerninger:
14Derfor, kjære venner, mens dere venter på disse tingene, må dere gjøre deres ytterste for å bli funnet uten feil i fred.
25Men den som gjør urett, skal få det han har gjort, og det er ingen forskjell på personer.
35Men i hvert folk er den som frykter ham og gjør rett, ham til behag.
22Renset deres sjeler i lydighet mot sannheten ved Ånden til en oppriktig brorskjærlighet, elsk hverandre inderlig av et rent hjerte;
17For tiden er kommet til at dommen skal begynne i Guds hus; og hvis den først begynner med oss, hva blir da slutten på dem som ikke adlyder Guds evangelium?
5Dere tjenere, vær lydige mot deres herrer med frykt og respekt, i enkelhet av hjertet, som om dere tjente Kristus.
22Dere slaver, adlyd i alt deres jordiske herrer; ikke med øyentjeneste, som mennesker som vil behage, men i enkelhet av hjerte, i frykt for Gud.
9Videre, da vi hadde våre fysiske fedre som disiplinerte oss, og vi fryktet dem; skal vi så ikke mye mer underkaste oss Faderen til åndene, så vi kan leve?
2Når de ser den rene oppførselen deres i frykt for Gud.
11Når alt dette skal bli oppløst, hva slags liv bør dere ha, fylt av hellighet og gudsfrykt?
1Så derfor, kjære, når vi har disse løftene, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og sjel, og strebe etter å bli helliget med ærefrykt for Gud.
5Kjære, du gjør en trofast gjerning i alt du gjør for brødrene og for fremmede.
6Dere gleder dere over dette, selv om dere nå kortvarig må tåle mange prøvelser:
7for at troen deres, som er mer verdifull enn forgjengelig gull som blir prøvet med ild, kan bli til ros, ære og pris når Jesus Kristus åpenbares:
8Ham elsker dere, selv om dere ikke ser ham; og nå, uten å se ham, tror dere og gleder dere dypt med en usigelig og strålende glede,
15Men hell Herren, Gud, i hjertet deres; vær alltid klare til å gi et svar til enhver som ber dere gi grunnene for håpet dere har.
10For vi må alle stå fram for Kristi domstol, slik at hver enkelt skal få tilbake det han har gjort i sitt legeme, enten godt eller ondt.
4til en arv som er uforgjengelig, ren og uvisnelig, bevart for dere i himmelen,
27Ren og uklanderlig religion foran Gud og vår Far er denne: å besøke foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg selv ren fra verden.
17Men dere, kjære, husk på de ord som er talt av våre apostler til Herre Jesus Kristus.
5De skal måtte stå til ansvar for Ham som er klar til å dømme de levende og de døde.
24Han som kan holde dere uten feil, og stille dere for sin herlighet uten feil, med stor glede,
4Da har dere gjort forskjell på dere selv og blitt dommere med onde tanker.
3Tenker du, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og gjør de samme tingene, at du vil unngå Guds dom?
12Så skal altså hver enkelt av oss gi regnskap for seg selv til Gud.
10Derfor, elskede, vær ivrige etter å gjøre deres kallelse og utvelgelse sikker; for hvis dere gjør dette, vil dere aldri snuble,
12oppmuntret vi dere, og stødde dere, og vitnet, for at dere skulle vandre verdig for Gud, som har kalt dere inn til sitt rike og sin herlighet.
24La hver enkelt, brødre, bli i den status han var i da han ble kalt, i Guds nærvær.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, slik at dere kan bli ansett som verdige til Guds rike, som dere også lider for.
3husker vi dere for troens arbeid, kjærlighetens innsats, og tålmodigheten i håpet som vi har i vår Herre Jesus Kristus, framfor vår Gud og Far;
31Det er fryktelig å falle i hendene på den levende Gud.
5Derfor, døm ikke noe for tidlig, inntil Herren kommer; han skal bringe lys til de skjulte ting i mørket, og åpenbare hjertets tanker; og da skal prisen komme fra Gud til hver enkelt.
20Reis anklager mot dem som synder foran andre, slik at andre kan lære å frykte.