2 Korinterbrev 7:12
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Derfor, da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den som hadde gjort urett, eller for den som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skulle bli åpenbar for dere.
Therefore, though I wrote to you, I did not do it for the sake of him who had done the wrong, nor for the sake of him who suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear to you.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
Wherfore though I wrote vnto you I did it not for his cause that did hurte nether for his cause that was hurte: but that oure good mynde whych we have towarde you in the sight of god myght appere vnto you.
Wherfore though I wrote vnto you, yet is it not done for his cause that dyd hurte, nether for his cause that was hurte, but that youre diligence (which ye haue for vs in the sighte of God) mighte be manifest wt you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I did not it for his cause that had done the wrong, neither for his cause that had the iniurie, but that our care toward you in the sight of God might appeare vnto you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I dyd it not for his cause that had done the hurt, neither for his cause that was hurt: but that your good minde to vswarde myght appeare among you in the syght of God.
¶ Wherefore, though I wrote unto you, [I did it] not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
If, then, I also wrote to you -- not for his cause who did wrong, nor for his cause who did suffer wrong, but for our diligence in your behalf being manifested unto you before God --
So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I [wrote] not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So though I sent you a letter, it was not only because of the man who did the wrong, or because of him to whom the wrong was done, but so that your true care for us might be made clear in the eyes of God.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So then, even though I wrote to you, it was not on account of the one who did wrong, or on account of the one who was wronged, but to reveal to you your eagerness on our behalf before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Se, dette er hva Guds sorg har skapt i dere: en lengsel etter rettferdighet, indignasjon, frykt, lengsel, iver og straff! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
13Hva er det som gjør at dere er svakere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14Se, jeg er klar til å komme til dere for tredje gang; jeg vil ikke belaste dere: for jeg søker ikke det dere eier, men dere; for barna skal ikke dra nytte av sine foreldre, men foreldrene for sine barn.
7Ikke bare fordi han var tilstede, men også fordi han brakte oss oppmuntring fra dere; han fortalte om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg kunne glede meg mye mer.
8Selv om jeg har gjort dere triste med brevet mitt, angrer jeg ikke; jeg ser at dette brevet, selv om det bare var for en tid, førte til tristhet hos dere.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi deres sorg førte til omvendelse; dere ble triste slik Gud ønsket, så dere ikke skal lide tap av noe på vår konto.
2For hvis jeg sårer dere, hvem kan da glede meg, hvis ikke den som er trist på grunn av min påvirkning?
3Og jeg skrev dette til dere for å unngå å påføre sorg til dem jeg ønsker å glede. Jeg har full tillit til dere alle; min glede knyttes til deres glede.
4For jeg skrev til dere med dyp sorg og mange tårer; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skal forstå hvor mye jeg elsker dere.
5Men hvis noen har såret dere, har han ikke gjort meg trist, men bare litt, så jeg ikke skal belaste dere alle.
13Derfor ble vi oppmuntret av oppmuntringen fra dere; men vi gledet oss enda mer over gleden hos Titus, for han fikk hvile i sin ånd fra dere alle.
14For hvis jeg har skrytt noe om dere overfor ham, så har jeg ikke blitt skamfull; men slik vi alltid har talt med dere i sannhet, ble også vår stolthet over Titus bekreftet.
15For hans følelser for dere har blitt mer intense, mens han minnes deres lydighet, slik dere tok imot ham med frykt og beven.
16Så jeg gleder meg derfor over at jeg har mot til å stole på dere på alle måter.
2Ta imot oss; for vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noe, og vi har ikke utnyttet noen.
3Ikke for å dømme sier jeg dette; for jeg har tidligere sagt at dere alltid er i hjertet vårt, både når vi deler livet og døden.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg er stolt av dere; jeg er fylt av glede, og jeg gleder meg midt i all vår nød.
7Så dere må heller tilgi ham og oppmuntre ham, så han ikke blir helt knust av den tunge sorgen.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9For dette skrev jeg også, for å se om dere er lydige i alle ting.
10Til den dere tilgir, tilgir jeg også. For hvis jeg har tilgitt noe, er det av hensyn til dere i Kristus' nærvær.
17Har jeg fått noe fra dem jeg sendte til dere ved å dra fordel av dere på noen måte?
18Jeg ba Titus og sendte broren med ham. Har Titus dratt fordel av dere? Gikk vi ikke sammen i den samme Ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
19Dere tror kanskje at vi forsvarer oss selv for dere? Vi taler i Kristus for Guds ansikt; og alt, kjære, er for deres oppbyggelse.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere grunn til å være stolte av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som skryter av sitt ytre utseende, men som ikke har et rent hjerte.
7For vi har stor glede og oppmuntring over din kjærlighet, fordi hjertene til de hellige finner hvile gjennom deg, kjære bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å befale deg det som er riktig,
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, for at jeg ikke skal måtte være hard når jeg kommer, med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, ikke til å rive ned.
12For dette er vår stolthet, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi har opptrådt i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i menneskelig visdom, men i Guds nåde, blant verden, og mer direkte imot dere.
13For det er ikke slik at andre skal få lettelse, mens dere lider; men for å oppnå balanse i hjelpen.
7Har jeg gjort en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli hevet opp, siden jeg forkynte Guds evangelium for dere helt gratis?
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet.
12Det jeg nå gjør, vil jeg også gjøre for å fjerne enhver anledning for dem som ønsker å finne en grunn for å konkurrere med oss i det de skryter av.
8For dersom jeg vil rose meg over vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp, og ikke for å rive ned dere, vil jeg ikke føle skam.
9For jeg ønsker ikke å bli ansett som om jeg ville skremme dere gjennom brevene.
20Vi sender dette, for at ingen skal kritisere oss angående denne viktige tjenesten vi utfører.
21For vi tenker på hva som er godt, ikke bare foran Herren, men også foran mennesker.
7Derfor ble vi oppmuntret, brødre, i all vår nød og motgang, ved deres tro:
24Vis derfor tydelig tegn på kjærligheten deres, og vår stolthet over dere, til dem, og foran menighetene.
18Og hvis han har gjort deg noe galt eller skylder deg noe, så tilskriv det på min konto.
7Dette er allerede et nederlag for dere; dere har slike konflikter med hverandre. Hvorfor lar dere ikke heller bli behandlet urettferdig? Hvorfor lar dere ikke heller bli frarøvet det som tilhører dere?
10Jeg har tillit til dere i Herren, at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forvirrer dere, skal bære ansvar, uansett hvem det er.
23Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, ønsker jeg å skrive for å oppmuntre dere.
7Jeg ber til Gud om at dere ikke må gjøre noe ondt; ikke for at vi skal vise oss dyktige, men for at dere skal gjøre det gode, selv om vi er som de uten verdi.
8Ikke som en befaling sier jeg dette, men for å teste ektheten av deres kjærlighet i lys av andres iver.
7Det er riktig for meg å tenke på dere alle, fordi jeg har dere i hjertet; i mine lenker og i mitt forsvar av evangeliet er dere mine medarbeidere i Guds nåde.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå igjen har tenkt på meg; ja, dere har husket meg, men dere har ikke hatt mulighet til det.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, så dere kan følge vårt mønster.
16Men takk til Gud, som gir dere den samme ivern i hjertet som Titus.