2 Korinterbrev 8:3
For jeg vitner at de ga av fri vilje, i henhold til evne og utover evne.
For jeg vitner at de ga av fri vilje, i henhold til evne og utover evne.
For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, også over deres evne var de villige av seg selv;
For innen sine evner, jeg vitner, og utover evnene, var de ivrige til å gi av seg selv;
For de var av seg selv villige, etter sin evne — det kan jeg bevitne — ja, til og med utover evne.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, og utover deres evne, var de villige av seg selv;
For etter deres evne, ja, mer enn deres evne, vitner jeg, så ga de av egen frivillighet.
For jeg kan bevitne at de ga så mye de kunne, ja, til og med mer enn det, av egen vilje;
Jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og utover det de var i stand til, gav de av egen vilje;
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For jeg vitner at de frivillig gav etter evne, ja, utover evne.
For I testify that they gave according to their ability, and even beyond their ability, entirely on their own.
For jeg vitner at de ga frivillig etter evne og til og med utover evne.
Thi de vare af sig selv villige efter Formue, —det vidner jeg — ja over Formue,
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og til og med over evne, frivillig.
For I testify that according to their ability, and beyond their ability, they were willing of themselves;
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For jeg vitner at de ga etter evne, og ja, over evne, av egen vilje.
For etter evne, ja, jeg vitner, over deres evne, var de villige av seg selv.
For etter evne, ja, over evne, vitner jeg om at de ga frivillig,
For jeg vitner om at de etter evne, ja til og med mer enn de evnet, ga fra hjertets impuls,
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For to their powers (I beare recorde) yee and beyonde their power they were willynge of their owne accorde
For to their power (I beare recorde) yee and beyonde their power, they were wyllinge of their awne acorde,
For to their power (I beare record) yea, and beyonde their power, they were willing,
For to their powers (I beare them recorde) yea & beyonde their powers, they were wyllyng.
For to [their] power, I bear record, yea, and beyond [their] power [they were] willing of themselves;
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
because, according to `their' power, I testify, and above `their' power, they were willing of themselves,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, `they gave' of their own accord,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, [they gave] of their own accord,
For I give them witness, that as they were able, and even more than they were able, they gave from the impulse of their hearts,
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
For I testify, they gave according to their means and beyond their means. They did so voluntarily,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Vi kjenner, kjære brødre, den Guds nåde som er gitt til kirkene i Makedonia.
2For i stor prøvelse av trengsel har gleden deres vært en overflod som har beriket dem, selv i dyp fattigdom.
4Med stor oppmuntring ba de oss om å ta imot nåden fra Gud og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga seg først til Herren og deretter til oss, i tråd med Guds vilje.
7Men slik som dere overfløder i tro, ord, kunnskap, all iver og kjærligheten deres til oss, må dere også overflode i denne nåden.
8Ikke som en befaling sier jeg dette, men for å teste ektheten av deres kjærlighet i lys av andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han, som var rik, ble fattig for deres skyld, så dere gjennom hans fattigdom skulle bli rike.
11I alle situasjoner skal dere bli velsignet med enkelhet, som gir takksigelse til Gud gjennom oss.
12For denne tjenesten for de hellige er ikke bare med på å dekke de helliges behov, men den fører også til mange takksigelser til Gud.
13Gjennom prøvelsen av denne tjenesten vil de prise Gud for deres troskap mot evangeliet om Kristus, og for fellesskapet med dem og alle.
14Og de vil be for dere, fordi de lengter etter dere, på grunn av den store nåden Gud har vist dere.
11Nå må dere også fullføre det, slik som iveren deres; fullførelsen må også komme fra det dere har.
12For hvis viljen er til stede, er det passende i forhold til hva dere har; det er ikke ut fra hva dere ikke har.
13For det er ikke slik at andre skal få lettelse, mens dere lider; men for å oppnå balanse i hjelpen.
14Slik at deres overflod kan være til hjelp for deres mangel, og deres overflod kan være til hjelp for deres nød; så det kan bli balanse.
15Som skrevet står: Den som hadde mye, fikk ikke mer; og den som hadde lite, fikk ikke mindre.
26For Makedonia og Akhaia har besluttet å ta del i en viss hjelp til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har nemlig besluttet det; og de skylder det. For hvis folkeslagene har deltatt i deres åndelige goder, skylder de også dem i materielle goder.
8Andre menigheter har jeg mottatt økonomisk støtte fra for å kunne tjene dere.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til belastning for noen; for mine mangler ble fylt opp av brødrene som kom fra Makedonia; i alle forhold har jeg bevart meg selv, og jeg vil fortsette å gjøre det.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, ønsker jeg å skrive for å oppmuntre dere.
2For jeg kjenner deres iver, som jeg roser dere for overfor makedonerne, at Achaia har gjort forberedelser for å bidra siden i fjor; deres iver har vekket entusiasme hos mange.
3Derfor har jeg sendt brødrene, så vårt rykte blant dere ikke skal bli tomt i denne saken, men at dere skal være godt forberedt, slik som vi har snakket om.
19Ikke bare det, men han ble også valgt av menighetene for å være vår medreisende i denne nåden, som vi gjør til Herrens ære og for deres iver.
20Vi sender dette, for at ingen skal kritisere oss angående denne viktige tjenesten vi utfører.
17For han tok imot vår oppmuntring; og siden han var ivrig, ba han selv om å dra til dere.
5Det er derfor viktig at jeg oppfordrer brødrene til å dra til dere for å forberede det støttebidraget dere har lovet, slik at det er klart, og ikke som en gave under tvang.
10Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
7Hver enkelt skal gi slik han har bestemt seg i sitt hjerte; ikke med sorg eller av nødvendighet, for Gud elsker den som gir med glede.
8Og Gud er mektig til å gi dere all nåde, slik at dere til enhver tid kan ha alt dere trenger, og ha overskudd til alt godt arbeid.
29Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg er stolt av dere; jeg er fylt av glede, og jeg gleder meg midt i all vår nød.
8Slik lengtet vi etter dere, at vi ønsket å dele ikke bare Guds evangelium med dere, men også våre egne sjeler, fordi dere ble kjære for oss.
15Men jeg vil gjerne gi alt for deres sjeler; om jeg elsker dere mer, vil jeg bli elsket mindre.
24Vis derfor tydelig tegn på kjærligheten deres, og vår stolthet over dere, til dem, og foran menighetene.
8Vi tok ikke imot gratis mat fra noen, men vi jobbet hardt og slet, natt og dag, for ikke å bli en byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, så dere kan følge vårt mønster.
11Når dere sammen med oss ber for oss, må mange takke for den nåde som er blitt oss gitt gjennom deres bønn.
14Men uten din vilje ville jeg ikke gjøre noe, for at ikke det gode du gjør skal skje som en tvangshandling, men av fri vilje.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å befale deg det som er riktig,
8For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
3Når jeg kommer, skal jeg sende dem dere finner verdige i brev, for å bære gave til Jerusalem.
8For fra dere har Herrens ord nådd ut, ikke bare i Macedonia og Achaia, men også overalt har deres tro på Gud blitt gjort kjent; så vi ikke har behov for å si noe.
16For også i Thessaalonika sendte dere meg til mine behov, en gang og to.
17Ikke fordi jeg søker gaven; men jeg søker frukten som vokser i deres liv.
34Dere vet selv at disse hendene har tjent til mine behov og til dem som var med meg.
9For dette skrev jeg også, for å se om dere er lydige i alle ting.
6De har vitnet om din kjærlighet foran menigheten; du skal ta godt vare på dem og sende dem av sted på en verdig måte for Gud.
7For hans del har de dratt ut i hans navn, og tar ikke imot noe fra nasjonene.
8For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med dype følelser for Jesus Kristus.