Apostlenes gjerninger 10:3
Han så klart i en visjon, omtrent ved niende time på dagen, en Guds engel som kom til ham og sa til ham: «Kornelius!»
Han så klart i en visjon, omtrent ved niende time på dagen, en Guds engel som kom til ham og sa til ham: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
One afternoon, about three o’clock, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him and saying, 'Cornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
Han saae klarligen i et Syn, ved den niende Time paa Dagen, en Guds Engel, som kom ind til ham og sagde til ham: Cornelius!
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
He saw in a vision clearly about the ninth hour of the day an angel of God coming to him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Han så klart i et syn, ved den niende time på dagen, en Herrens engel som kom til ham og sa: Kornelius!
The same man sawe in a vision evydetly aboute ye nynthe houre of ye daye an angell of god comynge into him and sayinge vnto him: Cornelius.
The same sawe in a vision openly (aboute the nyenth houre of the daye) an angell of God entringe in to him, and sayenge vnto him: Cornelius.
He sawe in a vision euidently (about the ninth houre of the day) an Angel of God coming in to him, and saying vnto him, Cornelius.
The same sawe by a vision euidently, about the ninth houre of the daye, an Angel of God commyng in to hym, and saying vnto hym, Cornelius.
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
At about the ninth hour of the day{3:00 PM}, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
he saw in a vision manifestly, as it were the ninth hour of the day, a messenger of God coming in unto him, and saying to him, `Cornelius;'
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision, clearly, at about the ninth hour of the day, an angel of the Lord coming to him and saying to him, Cornelius!
At about the ninth hour of the day, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
About three o’clock one afternoon he saw clearly in a vision an angel of God who came in and said to him,“Cornelius.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men stemmen sa til ham igjen for annen gang: «Det som Gud har renset, må du ikke anse som uren.»
16Dette skjedde tre ganger; og så ble duken igjen tatt opp til himmelen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius, spurte etter Simons hus og sto ved porten.
18Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
20Men stå opp, gå ned og følg dem, ikke tvil, for jeg har sendt dem.
21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere leter etter; hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?»
22De svarte: «Kornelius, en hundredmann, en rettferdig mann og Gudfryktig som er vitnet om av hele det jødiske folk, fikk beskjed fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da ba han dem inn og ga dem husrom. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24Og dagen etter kom de til Cesarea. Kornelius ventet på dem og hadde samlet sine slektninger og nære bekjente.
25Da Peter gikk inn, møtte Kornelius ham, og falt ned på sine knær og tilbad ham.
26Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
27Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
28Og han sa til dem: «Dere vet at det er forbudd for en jøde å ha samfunn med eller komme i nærheten av en utlending; men Gud har vist meg at jeg ikke skal anse noen menneske for felles eller urent.»
29Derfor kom jeg uten å protestere da jeg ble sendt etter. Jeg spør nå: Hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?
30Og Kornelius sa: «For fire dager siden, akkurat på denne timen, fastet jeg og ba i mitt hus, og en mann i skinnende klær sto foran meg.
31Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
32Send nå til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter; han bor i huset til Simon, en garver, ved havet: han skal komme og forklare deg.»
33Og straks sendte jeg etter deg, og det var godt gjort av deg å komme. Nå er vi alle her foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
4Han stirret på ham og ble veldig redd og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte: «Dine bønner og dine almissers gjerninger har steget opp for Gud som et minne.»
5Og nå, send bud til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
6Han bor hos Simon, en garver, som har hus ved havet; han vil forklare deg hva du skal gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat som alltid var sammen med ham.
8Og han forklarte for dem alt som hadde skjedd, og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be rundt den sjette timen.
1Det var en mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en romersk offiser som var hundremann i den italienske kohorten.
2Han var from og hadde respekt for Gud sammen med hele sin husstand; han ga mye til de trengende og ba alltid til Gud.
9Men stemmen svarte meg fra himmelen for annen gang: "Det som Gud har renset, skal du ikke regne som vanlig."
10Dette skjedde tre ganger, og så ble alt igjen trukket opp til himmelen.
11Og se, tre menn kom straks foran huset hvor jeg var, sendt fra Caesarea til meg.
12Og ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. De seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Og han forklarte oss hvordan han hadde sett engelen stå i huset sitt og si: "Send bud til Joppe etter Simon, som også kalles Peter."
14Han skal tale ord til deg, og gjennom ham skal du og hele ditt hus bli frelst."
11Og han så himmelen åpnet, og noe kom ned til ham, som en stor duk, bundet med fire hjørner og senket ned til bakken.
12I den var alt slags firbente dyr på jorden, ville dyr, kravlende skapninger og fugler under himmelen.
13Og det kom en stemme til ham, «Stå opp, Peter! Slakt og spis!»
4Men Peter begynte å forklare dem alt i rekkefølge og sa:
5«Jeg var i byen Joppe og bad, og jeg fikk i en åndelig tilstand se et syn: noe kom ned som et stort laken, festet med fire hjørner og senket ned fra himmelen. Det kom helt ned til meg.
6Da jeg skuet på det, så jeg firebente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler fra himmelen.
9Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
10De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
11Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»
3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han kan se igjen."
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet klokka ni for bønn.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
10Men det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
15Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.