Apostlenes gjerninger 5:41
Apostlene dro så fra rådet, glade for at de ble funnet verdige til å lide for hans navn.
Apostlene dro så fra rådet, glade for at de ble funnet verdige til å lide for hans navn.
De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
Så gikk de bort fra rådet, glade for at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.
Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
De forlot rådet og gledet seg over å bli ansett som verdige til å lide vanære for hans navn.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
De gikk ut fra rådet, glede fylt, fordi de var blitt funnet verdige til å lide vanære for navnets skyld.
So they went out from the presence of the Sanhedrin, rejoicing that they had been counted worthy to suffer disgrace for the name.
Apostlene forlot Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
Saa gik de da glade fra Raadets Aasyn, fordi de havde været agtede værdige til at forhaanes for hans Navns Skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
Og de dro bort fra rådets nærvær, gledet seg over at de var funnet verdige til å lide skam for hans navns skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for His name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
De forlot da rådet, glade over at de var aktet verdige til å lide hånd for hans navn.
De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
Så forlot de rådet og gledet seg over at de var verdige til å lide skam for Jesu navn.
And they departed from the counsell reioysynge yt they were counted worthy to soffre rebuke for his name.
But they departed from the presence of the councell, reioysinge, that they were worthy to suffre rebuke for his names sake.
So they departed from the Councill, reioycing, that they were counted worthy to suffer rebuke for his Name.
And they departed from the counsell, reioycing that they were counted worthy to suffer rebuke for his name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
they, indeed, then, departed from the presence of the sanhedrim, rejoicing that for his name they were counted worthy to suffer dishonour,
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
So they went away from the Sanhedrin, happy to undergo shame for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
So they left the council rejoicing because they had been considered worthy to suffer dishonor for the sake of the name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.
21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de diskuterte sammen med hverandre,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
25Plutselig kom det en og rapporterte til dem og sa: «Se, de mennene som dere har satt i fengselet, står i templet og underviser folket.»
26Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
28og sa: «Vi ga bestemte pålegg om ikke å undervise i dette navnet; nå har dere fylt Jerusalem med deres undervisning, og dere ønsker å påføre oss blodet av denne mannen.»
29Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
42Og hele dagen i templet og fra hus til hus, sluttet de ikke å undervise og evangelisere Jesus som er Kristus.
13Men så mye som dere deltar i Kristi lidelser, gled dere, slik at dere også kan fryde dere når Hans herlighet åpenbares.
14Hvis dere blir bespotte på grunn av Kristus, er dere salige. For den herligheten av ånden og Guds Ånd hviler på dere. De spotter det som gjelder dem, men dere blir hedret.
21Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Men ypperstepresten kom og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele de eldste i Israels folk, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
22Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
18Og de kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: "Vurder om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud.
51Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
52Men disiplene fyltes med glede og Den Hellige Ånd.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, slik at dere kan bli ansett som verdige til Guds rike, som dere også lider for.
16Men hvis noen lider som kristen, skal han ikke føle skam; men la ham ære Gud i dette navnet.
23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva de hadde blitt fortalt av overprestene og de eldste.
33Da de hørte dette, ble de rasende, og de planla å drepe dem.
33Og etter å ha vært der en tid, ble de sendt bort med fred fra brødrene til apostlene.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket tilhører dem.
11Salige er dere når folk håner og forfølger dere og lyver og sier alt ondt om dere for min skyld.
12Gled dere og fryd dere, for stor er belønningen deres i himmelen.
7For hans del har de dratt ut i hans navn, og tar ikke imot noe fra nasjonene.
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
6da de la merke til opprøret, flyktet de inn i byene i Lykajen, til Lystra og Derbe, og til området rundt.
22Folket reiste seg mot dem; myndighetene rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
31Og da de ba, ristet stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
18Og de la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fangenskap.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var uvitende og vanlige menn, ble de forundret; og de kjente dem igjen, for de hadde vært sammen med Jesus.
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket; og de var alle samlet på Salomos søyleganger.
13Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
36Andre fikk prøve stadig hån og pisker, ja, også lenker og fengsel.
37De ble steinet, de ble saget i to, de ble utsatt for pr prøvelse, de døde av sverd.
3De oppholdt seg derfor en betydelig tid og talte modig om Herren, som vitnet om sitt sterke ord, og ga tegn og under som skjedde gjennom hendene deres.
14Men hvis dere lider for rettferdigheten, er dere salige. Frykt ikke hva de frykter, og vær ikke engstelig.
19For dette er nåde, dersom noen, for samvittighet mot Gud, bærer lidelse ved å lide urett.
20Hva er det ros i det, om dere, når dere synder og blir slått, utholder det? Men hvis dere lider for å gjøre godt og utholder det, er dette nåde fra Gud.
31Da de leste det, gledet de seg over trøsten.
39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
53Og de var alltid i templet og lovpriste og velsignet Gud. Amen.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de ga en rapport om alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
22Salige er dere når folk hater dere, skiller dere ut og trakasserer dere, og kaller deres navn ondt for Menneskesønnens skyld.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans skam.
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
26Menn som har overgitt sine liv for vårt Herres Jesu Kristi navn.