Apostlenes gjerninger 9:5
Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."
Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus som du forfølger; det er hardt for deg å sparke mot tornene.
Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, som du forfølger; det er tungt for deg å stå imot.
Han spurte: Hvem er du, Herre? Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det vil være vanskelig for deg å kjempe imot.
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger: det er hårdt for deg å stampe mot brodden.
Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe mot broddene.
Han svarte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er for hardt for deg å sparke mot piggene.»
Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot broddene."
He said, "Who are You, Lord?" The Lord replied, "I am Jesus, whom you are persecuting. It is hard for you to kick against the goads."
Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'
Men han sagde: Hvo er du, Herre? Men Herren sagde: Jeg er Jesus, den du forfølger; det vil blive dig haardt at stampe imod Braadden.
And he said, Who art thou, Lord? And the Lord said, I am Jesus whom thou persecutest: it is hard for thee to kick against the pricks.
Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot broddene."
And he said, Who are you, Lord? And the Lord said, I am Jesus, whom you are persecuting: it is hard for you to kick against the goads.
And he said, Who art thou, Lord? And the Lord said, I am Jesus whom thou persecutest: it is hard for thee to kick against the pricks.
Han sa: "Hvem er du, Herre?" Og Herren sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger.
Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.'
Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Og han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
And he sayde what arte thou LORde? And the LORde sayd I am Iesus whom thou persecutest it shalbe harde for ye to kycke agaynst ye pricke.
He sayde: LORDE, who art thou? The LORDE sayde: I am Iesus, who thou persecutest. It shalbe harde for ye to kycke agaynst the prycke.
And he sayd, Who art thou, Lord? And the Lord sayd, I am Iesus whom thou persecutest: it is hard for thee to kicke against pricks.
And he sayde: Who art thou Lorde? And the Lorde said: I am Iesus who thou persecutest, It is harde for thee to kicke agaynst the prickes.
And he said, Who art thou, Lord? And the Lord said, ‹I am Jesus whom thou persecutest:› [it is] ‹hard for thee to kick against the pricks.›
He said, "Who are you, Lord?" The Lord said, "I am Jesus, whom you are persecuting.{TR adds "It's hard for you to kick against the goads."}
And he said, `Who art thou, Lord?' and the Lord said, `I am Jesus whom thou dost persecute; hard for thee at the pricks to kick;'
And he said, Who art thou, Lord? And he `said', I am Jesus whom thou persecutest:
And he said, Who art thou, Lord? And he [said], I am Jesus whom thou persecutest:
And he said, Who are you, Lord? And he said, I am Jesus, whom you are attacking:
He said, "Who are you, Lord?" The Lord said, "I am Jesus, whom you are persecuting.
So he said,“Who are you, Lord?” He replied,“I am Jesus whom you are persecuting!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
14Og da vi alle falt til bakken, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å stikke mot tornene."
15Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
16Men reis deg og stå på føttene dine! For jeg har åpenbart meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil vise deg.
17Og jeg vil redde deg fra folket og fra de nasjoner jeg nå sender deg til.
1Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne finne noen av dem som var en del av veien, enten de var menn eller kvinner, og ta dem med til Jerusalem.
3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
4Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
10Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
6Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
7Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
8Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; så de førte ham inn til Damaskus.
10Men det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn på den gaten som heter Den rette, og spør etter Saul fra Tarsus i Judas hus; for se, han ber,
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han kan se igjen."
13Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt mye om denne mannen, hvor mye ondsinnet han har gjort mot dine hellige i Jerusalem;
14og her har han myndighet fra de høyeste prestene til å arrestere alle som påkaller navnet ditt."
15Men Herren sa til ham: "Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn;
16for jeg vil vise ham hva han skal lide for mitt navns skyld."
17Ananias dro av sted og gikk inn i huset, la hendene på ham og sa: "Saul, min bror, Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien, for at du kan få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd."
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
13kom til meg, og da han sto ved siden av meg, sa han: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
23De hørte bare si: 'Den som en gang forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.'
9Men Saulus (også kalt Paulus), fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham.
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg kan få synet tilbake.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.
36Han svarte: "Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?"
37Jesus sa til ham: "Det er han du ser, og han som snakker med deg."
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
13selv om jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsom person; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet i vantro.
9Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11Og se, nå vil Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen en tid." Straks kom det over ham en tåke og mørke, og han lette etter noen som kunne lede ham.
6Da han sa til dem: Jeg er han, falt de bakover og falt ned på bakken.
7Jesus spurte dem igjen: Hvem søker dere? De sa: Jesus fra Nasaret.
57Mens de gikk, sa en til ham: "Jeg vil følge deg hvor du går hen, Herre."