Galaterbrevet 2:3
Men heller ikke Titus, som var med meg, han som er greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men heller ikke Titus, som var med meg, han som er greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men heller ikke Titus, som var med meg, han som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men hverken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men verken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til omskjæring:
Men selv Titus, som var med meg og er greker, ble ikke tvunget til å bli omskåret.
Men likevel ble ikke engang Titus, som var med meg, tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker;
Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, og han er likevel greker.
Men heller ble ikke Titus, som var sammen med meg og var gresk, tvunget til å bli omskåret.
Men ikke engang Titus, som var sammen med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men ikke engang Titus, som var sammen med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
Yet not even Titus, who was with me, though he was Greek, was forced to be circumcised.
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, selv om han var greker.
Men end ikke Titus, som var med mig, endskjøndt han var en Græker, blev tvungen til at omskjæres.
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
Men ikke engang Titus, som var med meg, og som var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Also Titus which was with me though he were a Greke yet was not compelled to be circumcised
But Titus which was also with me, was not compelled to be circucysed, though he was a Greke:
But neither yet Titus which was with me, though he were a Grecian, was compelled to be circumcised,
But neither Titus which was with me, beyng a Greke, was compelled to be circumcised,
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But not even Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised.
but not even Titus, who `is' with me, being a Greek, was compelled to be circumcised --
But not even Titus who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But not even Titus who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But not even Titus who was with me, being a Greek, was made to undergo circumcision:
But not even Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised.
Yet not even Titus, who was with me, was compelled to be circumcised, although he was a Greek.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok med meg Titus.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring, og jeg la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant folkene, spesielt for de betydningsfulle, for å unngå å ha løpt forgjeves.
3Paulus ønsket at han skulle dra med seg, så på grunn av jødene omskar han ham, for alle visste at faren hans var greker.
4Men på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å overvåke vår frihet i Kristus Jesus og gjøre oss til slaver,
5Dem ga vi ikke noe etter for å bli underkastet, slik at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
6Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
7Men i stedet, da de så at jeg hadde fått tillit til evangeliet for de ubeskårne, slik som Peter hadde for de beskjærte.
8(For han som hadde virket gjennom Peter til apostolat blant de beskjærte, virket også gjennom meg for nasjonene.)
9Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
10Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
14Men da jeg så at de ikke vandret i sannhet i henhold til evangeliet, sa jeg til Peter foran alle: "Om du, som er jøde, lever etter hedningenes skikk, og ikke jødisk, hvorfor tvinger da nasjonene til å bli jøder?"
15Vi er nemlig jøder av natur, og ikke fra hedenske syndere.
26Så, dersom uomskåret følger lovens krav, vil ikke da uomskåret bli regnet som sirkumcisjon?
27Og den naturlige uomskårne skal dømme deg, som er en lovbryter, gjennom skrift og sirkumcisjon.
28For han som er jøde i utseende, er ikke nødvendigvis en jøde; og den ytre sirkumcisjonen i kroppen teller ikke.
29Men han som er jøde i det skjulte, og sirkumcisjon er fra hjertet, i Ånden, ikke i bokstaven; hvis hans ros ikke kommer fra mennesker, men fra Gud.
12De som ønsker å fremstå pene i kjødet, prøver å presse dere til å bli omskåret, bare for å unngå å bli forfulgt for vårt Herres kors.
13For de som er omskåret, holder selv ikke loven; men de ønsker at dere skal bli omskåret, så de kan være stolte av dere i sin egen natur.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.
15For i Kristus Jesus har verken omskjæring eller uomskjæring betydning, men en ny skapelse.
1Så står det at Kristus har frigjort oss til den sanne friheten. Stå fast da, og bli ikke igjen under trelleåket.
2Se, jeg, Paulus, sier til dere at dersom dere lar dere omskjære, vil Kristus ikke ha noen nytte for dere.
3Jeg vitner igjen om hver person som lar seg omskjære, at han står forpliktet til å følge hele loven.
12Før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med folkene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg for seg selv, redd for dem fra de beskjærte.
17Har jeg fått noe fra dem jeg sendte til dere ved å dra fordel av dere på noen måte?
18Jeg ba Titus og sendte broren med ham. Har Titus dratt fordel av dere? Gikk vi ikke sammen i den samme Ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
18Var noen omskåret da han ble kalt? La ham ikke bekymre seg for det. Var noen uten omskjæring da han ble kalt? La ham ikke bli omskåret.
19For omskjæring er ingenting, og forhud er ingenting, men det er Guds bud som gjelder.
11Her er ikke greker eller jøde, omskjærelse eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri; men Kristus er alt og i alle.
16ville åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkene; straks søkte jeg ikke råd fra kjøtt og blod:
6Vi har heller ikke søkt anerkjennelse fra mennesker, verken fra dere eller fra andre.
24Da vi hørte at noen fra oss har forvirret dere med ord og har forstyrret deres sjeler ved å si at dere må omskjæres og følge loven, samtidig som vi ikke har gitt dem noen oppdrag.
3For vi er den egentlige omskjæring, som tilber Gud i Ånden og skryter av Kristus Jesus, og setter ikke vår lit til det som er av kjødet.
13hadde jeg ikke ro i sjelen min, fordi jeg ikke fant min bror Titus; så sa jeg farvel til dem og dro til Makedonia.
2Og da Peter kom opp til Jerusalem, ble de fra omskjæringen kritiske til ham.
3De sa: "Du har gått inn til menn med forhud og spist sammen med dem!"
11Derfor, husk at dere en gang var hedningene i kjødet, omtalt av de som kalles omskårne, som er gjort med hender;
23Enten for Titus, min kollega hos dere; eller våre brødre, som er sendebud for menighetene, til Kristi ære.
18For jeg vil ikke tørre å tale om noe som ikke Kristus har utført gjennom meg, for å føre folkeslagene til lydighet, både med ord og gjerning,
10Hvorfor setter dere nå Gud på prøve ved å pålegge et tungt åk på disiplene, som verken våre forfedre eller vi har vært i stand til å bære?
2og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:
11Men jeg, brødre, dersom jeg fortsatt forkynner omskjæring, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er korsets budskap blitt meningsløst.
6For i Kristus Jesus har verken omskjæring noen verdi, eller uomskåret; men tro som virker i kjærlighet.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til belastning for noen; for mine mangler ble fylt opp av brødrene som kom fra Makedonia; i alle forhold har jeg bevart meg selv, og jeg vil fortsette å gjøre det.
10Er jeg nå her for å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å bli likt av mennesker? For hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
11Men jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at evangeliet som jeg forkynte, ikke er av menneskelig opprinnelse.
28Det finnes ikke jøde eller greker, ikke slave eller fri, ikke mann eller kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
1Noen som kom ned fra Judea, begynte å undervise brødrene og sa at hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' sedvane, kan dere ikke bli frelst.
19Derfor avgjør jeg at vi ikke skal påføre dem som vender seg til Gud fra folkene, noe unødvendig.
14For hvis jeg har skrytt noe om dere overfor ham, så har jeg ikke blitt skamfull; men slik vi alltid har talt med dere i sannhet, ble også vår stolthet over Titus bekreftet.