Lukas 16:25
Abraham sa: Barn, husk at du fikk de gode tingene du fikk mens du levde, og Lazarus fikk de dårlige; nå trøster han seg her, men du plager deg.
Abraham sa: Barn, husk at du fikk de gode tingene du fikk mens du levde, og Lazarus fikk de dårlige; nå trøster han seg her, men du plager deg.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv har fått dine gode ting, mens Lazarus har fått ondt; men nå blir han trøstet, mens du plager deg.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv fikk de gode tingene dine, og slik fikk Lazarus ille ting; men nå blir han trøstet, og du er plaget.
Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du mottok dine gode ting i din levetid, og likeså Lukas de onde ting: men nå trøstes han, og du lider pine.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus likedan de onde ting. Nå trøstes han her, mens du plages.
Men Abraham sa: «Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, mens Lazarus fikk det onde; nå er han trøstet, og du lider pine.»
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: 'Mitt barn, husk at du fikk ditt gode i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus det onde. Nå trøstes han her, mens du lider.'
But Abraham replied, 'Son, remember that in your lifetime you received your good things, while Lazarus received bad things. But now he is comforted here, and you are in agony.'
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i ditt liv, mens Lasarus fikk det onde. Men nå blir han trøstet her, mens du lider nød.
Men Abraham sagde: Søn! kom ihu, at du haver annammet dit Gode i din Livstid, og Lazarus ligesaa det Onde; men nu trøstes han, og du pines.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likeledes fikk Lasarus det som var vondt. Men nå får han trøst her, mens du lider.
But Abraham said, Son, remember that you in your lifetime received your good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and you are tormented.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: 'Sønn, husk at du i din levetid fikk dine goder, mens Lasarus fikk onde ting. Men nå er han trøstet her, og du lider.
Abraham svarte: 'Barn, husk at du fikk dine gode ting i livet, og Lazarus tilsvarende onde ting. Nå blir han trøstet her, og du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i ditt liv, og Lasarus de vonde; nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider.
But Abraha sayd vnto him Sonne remembre that thou in thy lyfe tyme receavedst thy pleasure and contrary wyse Lazarus payne. Now therfore is he comforted and thou art punysshed.
But Abraha saide: Remebre sonne, yt thou hast receaued good in yi life, & contrary wyse Lazarus receaued euell. But now is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham saide, Sonne, remember that thou in thy life time receiuedst thy pleasures, and likewise Lazarus paines: now therefore is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham sayde: Sonne, remember that thou in thy lyfe tyme, receauedst thy pleasure, and lykewyse Lazarus paynes: But nowe is he comforted, and thou art tormented.
‹But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.›
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in like manner, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
`And Abraham said, Child, remember that thou did receive -- thou -- thy good things in thy life, and Lazarus in like manner the evil things, and now he is comforted, and thou art distressed;
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted and thou art in anguish.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted, and thou art in anguish.
But Abraham said, Keep in mind, my son, that when you were living, you had your good things, while Lazarus had evil things: but now, he is comforted and you are in pain.
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in the same way, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
But Abraham said,‘Child, remember that in your lifetime you received your good things and Lazarus likewise bad things, but now he is comforted here and you are in anguish.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Det var en gang en rik mann som kledde seg i purpur og lin, og levde i stor luksus hver dag.
20Det var en gang en rik mann som iførte seg purpur og lin, og levde i luksus hver eneste dag.
21Ved porten hans lå en fattig mann ved navn Lazarus, full av sår, og han ønsket å mette seg med smuler som falt fra den rike mannens bord; men hundene kom og slikket sårene hans.
22Det skjedde at den fattige mannen døde og ble båret av englene til Abrahams fang; den rike mannen døde også og ble gravlagt.
23Og i døden, da han hevet sine øyne i plager, så han Abraham langt borte og Lazarus ved hans fang.
24Og han ropte og sa: Far Abraham, ha medfølelse med meg, og send Lazarus for å dyppe fingertuppen sin i vann og kjøle tungen min; for jeg plages i denne flammen.
26Og mellom oss og dere er det satt et stort gap, slik at de som ønsker å krysse over fra her til dere, ikke kan; og ingen fra den andre siden kan komme over til oss.
27Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
28for jeg har fem brødre; han kan advare dem, så de ikke også skal komme til dette stedet for pine.
29Abraham svarte: De har Moses og profetene; la dem høre på dem.
30Men han svarte: Hvis de ikke vil høre på Moses og profetene, vil de ikke bli overbevist heller om noen reiser seg fra de døde.
24Men ve over dere, rike folk! For dere har fått deres trøst.
25Ve dere som er mette! For dere skal sulte. Ve dere som ler nå! For dere skal sørge og gråte.
28Der vil det bli gråt og tenners gnissel når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv blir kastet ut.
30Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."
31Men han sa til ham: "Barn, du er alltid med meg, og alt jeg har, tilhører deg.
19Og jeg vil si til sjelen min: "Sjelen min, du har mange gode ting lagret for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær lykkelig."
20Men Gud sa til ham: "Du dåre! Denne natten blir sjelen din krevd fra deg; hva har du da forberedt? Hvem skal få det?"
21Slik er det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik mot Gud.
40Men den andre svarte og sa til ham: "Frykter du ikke Gud, siden du er i samme dom?"
41Og vi er dømt med rette; for vi får hva våre gjerninger fortjener, men denne mannen har ikke gjort noe galt."
42Og han sa til Jesus: "Husk på meg, Herre, når du kommer til ditt rike."
43Jesus svarte ham: "Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i paradiset."
46Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige skal gå inn til evig liv.
14Og du vil være lykkelig, fordi de ikke har noe å gjengjelde deg; men det vil bli gjengitt deg i oppstandelsen til de rettferdige."
15En av dem som satt til bords med ham, hørte dette og sa til ham: "Salig er den som spiser brød i Guds rike."
11Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."
12Og den yngste av dem sa til faren: "Far, gi meg den delen av eiendommen som jeg har krav på." Og han delte eiendommen etter deres rettigheter.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, hvor han sløste bort pengene sine i et utsvevende liv.
9Og jeg sier til dere: Skaff dere venner av mammon, den urettferdige, for at når dere mangler, kan de ta imot dere i de evige hyttene.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
16Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"
30Og kast den udugelige tjeneren ut i det ytre mørket; der skal det være gråt og tanngnissel.
16Og han fortalte dem en lignelse og sa: "En rik mann hadde en god avling i landet."
43Og etter å ha sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
30skal ikke få igjen mangfoldig mer i denne tiden, og i den kommende tid evig liv.
24Men jeg sier dere: Det skal bli tåleligere for Sodomas land på dommens dag enn for deg.
1Nå, rikfolk, gråt og klandre over de kommende ulykkene som vil ramme dere.
21Salige er de som sulter nå, for de skal bli tilfredsstilt. Salige er dere som gråter nå, for dere skal le.
12Og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gitt dem det samme som oss, som har båret det tyngste arbeidet og heten på dagen.
41Så skal han si til dem på venstre side: "Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild, som er berettiget for djevelen og hans engler."
23Men da han hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var veldig rik.
24Men da Jesus så ham bli så bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig er det ikke for dem som har penger å komme inn i Guds rike!
42Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissing.
14Ta ditt og gå; jeg vil gi denne siste det som jeg har bestemt.
13Da sa kongen til sine menn: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.