Markus 10:22
Men han ble trist over Jesu ord og gikk bort i sorg, for han eide mange eiendeler.
Men han ble trist over Jesu ord og gikk bort i sorg, for han eide mange eiendeler.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men han ble mørk til sinns ved dette ordet og gikk bedrøvet bort; for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendommer.
Og han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet; for han hadde store eiendeler.
Men han ble bedrøvet over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
Men han ble ilde til mote over dette ord og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
Men mannen ble veldig nedtrykt over dette og gikk bort i sorg, for han hadde mye rikdom.
Men han ble trist over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye gods.
Men han ble lei seg over ordene og dro bort nedstemt, for han hadde en stor formue.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist til sinns på grunn av det Jesus sa, og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
The man’s face fell, and he went away sad, because he had great wealth.
Mannen ble bedrøvet over disse ord og gikk bort sorgen tyngre, for han eide mye.
Men han blev ilde tilfreds over den Tale og gik bedrøvet bort; thi han havde meget Gods.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
Men han ble bedrøvet over det han hørte og gikk bort sorgfull, for han hadde store eiendeler.
And he was sad at that word, and went away sorrowful, for he had great possessions.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
Men ved dette ordet ble han nedslått og gikk bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men han gikk bort bedrøvet etter ordet, for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over ordene og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.
Men da han hørte dette, ble han trist og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But he was discuforted with yt sayinge and wet awaye morninge for he had greate possessions.
And he was disconforted at the sayenge, & wente awaye sory, for he had greate possessions.
But hee was sad at that saying, and went away sorowfull: for he had great possessions.
But he was discomforted because of that saying, and went away mournyng: for he had great possessions.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
And he -- gloomy at the word -- went away sorrowing, for he was having many possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his face became sad at the saying, and he went away sorrowing: for he was one who had much property.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
But at this statement, the man looked sad and went away sorrowful, for he was very rich.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den unge mannen svarte ham: "Alt dette har jeg holdt fra ungdommen av; hva mangler jeg fortsatt?"
21Jesus sa til ham: "Hvis du ønsker å være perfekt, gå bort, selg det du eier og gi til de fattige, så skal du få skatt i himmelen; og kom og følg meg."
22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet, for han hadde mye eiendom.
23Jesus sa til sine disipler: "Sannelig, jeg sier dere, det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket."
24Og jeg sier dere igjen: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike."
25Da disiplene hørte dette, ble de forundret og sa: "Hvem kan da bli frelst?"
21Han svarte: Dette har jeg fulgt fra jeg var ung.
22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting mangler deg: Selg alt det du eier og gi til de trengende, så skal du få skatt i himmelen; og kom så og bli min etterfølger.
23Men da han hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var veldig rik.
24Men da Jesus så ham bli så bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig er det ikke for dem som har penger å komme inn i Guds rike!
25For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
26De som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?
20Han svarte og sa til ham: "Mester, disse budene har jeg holdt fra min ungdom av."
21Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: "Du mangler én ting: Gå, selg alt du eier og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!"
23Og Jesus så seg rundt og sa til sine disipler: "Hvor vanskelig er det for de rike å komme inn i Guds rike!"
24Disiplene ble forundret over hans ord. Jesus svarte dem igjen og sa: "Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdommer å komme inn i Guds rike!"
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike."
26De ble enda mer forundret og sa til hverandre: "Hvem kan da bli frelst?"
17Da han gikk ut på veien, kom en som løp til ham, falt på kne for ham, og spurte: "Gode mester, hva må jeg gjøre for å få evig liv?"
33På samme måte kan ingen av dere som ikke gir avkall på alt det han har, være min disippel."
20Men Gud sa til ham: "Du dåre! Denne natten blir sjelen din krevd fra deg; hva har du da forberedt? Hvem skal få det?"
21Slik er det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik mot Gud.
28Peter begynte å si til ham: "Se, vi har gitt slipp på alt for å følge deg."
29Jesus svarte: "Sannlig, jeg sier dere: Ingen som har forlatt hus, brødre, søstre, far, mor, kone, barn, eller åker for min skyld og for evangeliets skyld,"
15Så sa han til dem: "Se dere for! Hold dere borte fra grådighet! For livet står ikke i overflod av det man eier."
16Og han fortalte dem en lignelse og sa: "En rik mann hadde en god avling i landet."
17Og han tenkte i seg selv og sa: "Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å samle min avling?"
18Og han sa: "Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine lader og bygge større, og samle alle mine korn og gods der."
1Jesus løftet blikket og så folk som la sine gaver i tempelkassen, og han la merke til de rike som bidro.
25Mange folkemengder fulgte ham, og han snudde seg og sa til dem:
41Og Jesus satt ned overfor skatteboksen og så hvordan mengden kastet penger i den; og mange rike kastet inn mye.
16Og se, en kom bort til ham og sa: "Gode lærer, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?"
37Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å føle sorg og angst.
24Men ve over dere, rike folk! For dere har fått deres trøst.
33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og angstfylt.
22Og da de hørte dette, ble de forundret over det han sa, og de forlot ham og gikk bort.
33Selg det dere eier og gi almisse; gjør dere pengeposer som ikke blir gamle, en skatt som ikke blir utslettet i himmelen, hvor ingen tyv når bort til, og ingen møll ødelegger.
24Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde ansvar for kassen og pleide å ta det som ble lagt i den.
20Og han løftet blikket mot disiplene sine og sa: "Velsignet er de fattige, for deres er Guds rike."
25For den som har, skal det bli gitt; og den som ikke har, skal det bli tatt fra ham, selv det han har."
17Og han spurte dem: "Hva samtaler dere om mens dere går?" De så triste ut.
62Men Jesus sa til ham: "Ingen som ser tilbake når han har satt hånden til plogen, er skikket for Guds rike."
62Og mennene som holdt Jesus fanget, hånte og mishandlet ham.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
46Og da han fant en dyrebar perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte den.
43Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Amen, jeg sier dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle som har kastet penger i skattkisten.
29Og han sa til dem: Amen, jeg sier dere: Ingen som forlater hus, foreldre, brødre, hustru eller barn for Guds rikes skyld,
23Han vendte seg mot disiplene og sa privat: "Salige er de øynene som ser det dere ser!"
18Og en rådsherrer spurte ham: Gode mester, hva må jeg gjøre for å arve evig liv?