Romerbrevet 4:17
(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) for hans ansikt, han som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er, som om det var.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.
Som det står skrevet: Jeg har satt deg til far for mange folk — for Gud, som han trodde, som gjør de døde levende og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(som det er skrevet, Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag,) foran ham som han trodde på, Gud, som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er som om de var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») For Guds ansikt, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») I nærvær av ham som han trodde på, nemlig Gud, som gjør de døde levende og kaller det som ikke er som om det var.
som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: «Jeg har satt deg som far til mange folkeslag», for Gud, han som Abraham trodde, som gjør de døde levende og kaller de ting som ikke er, som om de var.
As it is written: 'I have made you a father of many nations.' He is our father in the sight of God, in whom he believed—the God who gives life to the dead and calls things that are not as though they were.
(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
— som skrevet er: Jeg haver sat dig til mange Folks Fader — for Gud, paa hvem han troede, som levendegjør de Døde, og kalder de Ting, der ikke ere, som om de vare.
(As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til mange folkeslags far, i Herrens nærvær som han trodde på, den Gud som gir liv til de døde og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is written, I have made you a father of many nations, before him whom he believed, even God, who gives life to the dead, and calls those things which do not exist as though they did.
As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: "Jeg har satt deg til en far for mange folkeslag." Dette for Gud, som han trodde, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
(som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is wrytten: I have made the a father to many nacions even before god whom thou hast beleved which quyckeneth the deed and called those thinges which be not as though they were.
As it is wrytten: I haue made the a father of many Heythe before God, whom thou hast beleued: which quyckeneth the deed, and calleth it which is not, that it maye be.
(As it is written, I haue made thee a father of many nations) euen before God whom he beleeued, who quickeneth the dead, and calleth those thinges which be not, as though they were.
(As it is written, that I haue made thee a father of many nations) before God, whom he beleued, which restoreth the dead vnto life, and calleth those thynges whiche be not, as though they were.
¶ (As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, [even] God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
who is father of us all (according as it hath been written -- `A father of many nations I have set thee,') before Him whom he did believe -- God, who is quickening the dead, and is calling the things that be not as being.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, `even' God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, [even] God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(As it is said in the holy Writings, I have made you a father of a number of nations) before him in whom he had faith, that is, God, who gives life to the dead, and to whom the things which are not are as if they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
(as it is written,“I have made you the father of many nations”). He is our father in the presence of God whom he believed– the God who makes the dead alive and summons the things that do not yet exist as though they already do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han som mot all håp trodde på håp, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli.'
19Og uten å bli svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp, som allerede var død da han var omtrent hundre år, heller ikke Saras døde mors liv.
20Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
21og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var Gud også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Dette ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham, men også for vår skyld, for at vi skal bli regnet som dem som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
24han som ble utlevert for våre overtredelser, og som ble reist opp for vår rettferdiggjørelse.
16Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
17Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvd; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn i tro.
18Til ham ble det sagt: "I Isak skal dine etterkommere kalles."
19For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
9Er denne saligheten bare for omskjæringen, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen hans ble regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble han da regnet? Var det da han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det var ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han fikk tegn på omskjæring, som et segl på rettferdigheten den troen ga i hans uomskårne tilstand; for å være far til alle som tror, også de som er uomskårne, slik at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og han er far til omskjæringen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som nøye følger troen til vår far Abraham, før han ble omskåret.
13For Abraham og hans etterkommere fikk ikke løftet om å arve verden ved loven, men ved rettferdighet av tro.
1Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
3Hva sier da Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Slik som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet.
7Så vet dere altså at de som er av tro, de er Abrahams sønner.
8Men Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene ved tro, og forutsa for Abraham at 'Gjennom deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Således blir de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
11Ved tro fikk Sara kraft til å bli mor, selv om hun var gammel, fordi hun anså ham som troverdig.
12Derfor ble det født barn av én som nærmest var død; de ble så tallrike som stjernene på himmelen og som sandkorn ved havets bredder, som ikke kan tælles.
7Og ikke alle som er barn av Abraham, er egentlig hans barn; men: "I Isak skal din ætt kalles."
8Dette betyr: Ikke de som er barna etter kjødet, er Guds barn; men barna etter løftet regnes som hans etterkommere.
9For det ordet om løftet lyder: "Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn."
10Og ikke bare det, men også Rebekka, som hadde unnfanget ved vår far Isak.
11(For de var ennå ikke blitt født og hadde ikke gjort gode eller dårlige gjerninger, slik at Guds utvelgelse etter sitt formål skulle stå fast,
5Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet til rettferdighet.
6Som David sier om den salige mannen som Gud regner rettferdighet uten gjerninger:
23Og Skriften ble oppfylt som sier: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; han ble kalt Guds venn."
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
9Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed og levde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger av det samme løftet.
9Og tenk ikke å si ved dere selv: 'Vi har Abraham som vår far.' For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
27For det står skrevet: «Gled deg, du som ikke kan føde; brist ut og rop, du som ikke har fødselsrier, for flere er barna til den ensomme enn til den som har en mann.»
28Men vi, brødre, er barn av løftet, som Isak.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord; det synlige har sitt opphav i det usynlige.
37Men at de døde oppstår, har Moses antydet ved den tornebusken, når han kaller på Herren, Abrahams Gud, Isaaks Gud og Jakobs Gud.