Verse 6

fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn;

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:6 : 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
  • 4 Mos 14:30 : 30 dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 34:19 : 19 Her er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn;
  • 4 Mos 13:30 : 30 Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.
  • Jos 14:6-9 : 6 Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du kjenner ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake med rapport, slik jeg mente. 8 Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets mot til å svikte, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen svor Moses og sa: Landet du trådte på, skal bli din arv og dine barns evig, fordi du fullt ut fulgte Herren min Gud. 10 Nå se, Herren har latt meg leve disse førtifem årene, som han sa, siden den tiden Herren talte dette til Moses, da Israel vandret i ørkenen; og se, i dag er jeg femogåttifire år gammel. 11 Jeg er fortsatt i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg; min styrke var da, så er min styrke nå til krig, til å gå ut og til å komme inn. 12 Gi meg nå dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at anakittene er der, og at byene er store og befestet. Kanskje Herren vil være med meg så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt. 13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv. 14 Derfor ble Hebron Kalebs, sønn av Jefunne, kenisittens, arv den dag i dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, helhjertet. 15 Men Hebron ble tidligere kalt Arbas by, oppkalt etter en stor mann blant anakittene; og landet fikk fred fra krig.
  • 1 Krøn 4:15 : 15 Kalebs, Jefunnes sønn, sønner var: Iru, Ela og Naam; og Elas sønn var Kenaz.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, på grunn av at det er en annen ånd i ham, og han har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal eie det.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, overlevde blant de menn som dro for å speide landet.
  • 4 Mos 27:15-23 : 15 Moses talte til Herren og sa: 16 «Måtte Herren, som er Gud over alle kjøds ånder, utpeke en mann over forsamlingen, 17 som kan gå ut foran dem og komme inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens forsamling ikke blir som en flokk uten hyrde.» 18 Herren sa til Moses: «Ta Josva, Nuns sønn, en mann i hvem ånden er, og legg din hånd på ham. 19 Still ham framfor presten Eleasar og hele forsamlingen og gi han pålegg i deres nærvær. 20 Gi ham noe av din verdighet, slik at hele Israels barns forsamling vil lyde ham. 21 Han skal stå framfor presten Eleasar, som skal spørre for ham ved bruk av urim for Herrens ansikt. Etter hans ord skal de gå ut, og etter hans ord skal de komme inn, han og hele Israels barn sammen med ham, ja hele forsamlingen.» 22 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham foran presten Eleasar og hele forsamlingen. 23 Han la sine hender på ham og ga ham pålegg, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
  • 5 Mos 31:7-9 : 7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem. 8 Herren, han som går foran deg, skal være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg; frykt ikke og reddes ikke. 9 Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle de eldste i Israel. 10 Moses befalte dem og sa: Når syv år er gått, på forordningens år, ved løvhyttefesten, 11 når hele Israel kommer for å vise seg for Herrens din Guds ansikt på stedet han skal velge, skal du lese opp denne loven for hele Israel. 12 Samle folket, mennene, kvinnene og barna, og de fremmede som bor i byene dine, så de kan høre og lære og frykte Herren deres Gud, og være nøye med å følge alle ordene i denne loven; 13 og at deres barn, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever i det landet hvor dere krysser Jordan for å ta det i eie. 14 Herren sa til Moses: Se, dagen for din død nærmer seg. Kall Josva og møt meg ved forsamlingens telt, så vil jeg gi ham mine befalinger. Moses og Josva gikk og stilte seg ved forsamlingens telt. 15 Herren viste seg i teltet i en sky, og skyen stod ved teltets dør. 16 Herren sa til Moses: Snart skal du legge deg hos dine fedre; og dette folket vil reise seg og følge andre guder i det fremmede landet de går inn i, og de vil forlate meg og bryte min pakt, som jeg har sluttet med dem. 17 Når min vrede flammer opp mot dem den dagen, vil jeg forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de vil bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter vil ramme dem. Da vil de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss, fordi vår Gud ikke er blant oss?
  • Luk 1:10-15 : 10 Mens hele folkemengden ba utenfor i tiden for røykelsesofferet, 11 da viste Herrens engel seg for ham, stående ved høyre side av røkelsesalteret. 12 Da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja; for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes. 14 Du skal ha glede og fryd ved ham, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal være stor for Herren, han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og fra mors liv skal han være fylt med Den Hellige Ånd.
  • Jos 15:13-19 : 13 Kaleb, sønn av Jefunne, ble tildelt en del blant Judas etterkommere, ifølge Herrens instruks til Josva, nemlig Anaks far Arbas by, det er Hebron. 14 Kaleb drev bort Anaks sønner: Sesjai, Ahiman og Talmai. 15 Han dro også mot innbyggerne i Debir, tidligere kalt Kirjat-Sefer. 16 Kaleb erklærte: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til kone. 17 Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok den, så Kaleb ga ham sin datter Aksa til ekte. 18 Da hun kom til Otniel, oppfordret hun ham til å be faren om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte: Hva ønsker du? 19 Hun svarte: Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg land i sør, gi meg også vannkilder. Kaleb ga henne da både de øvre og nedre kildene.
  • Dom 1:12-15 : 12 Caleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, vil jeg gi min datter Aksa til hustru. 13 Otniel, Kenaz' sønn, Calebs bror, inntok byen; og Caleb ga ham sin datter Aksa til hustru. 14 Da hun kom, fikk hun ham til å be om en åker fra faren hennes, og hun steg av eselet. Caleb spurte henne: Hva ønsker du? 15 Hun svarte: Gi meg en velsignelse. Du har gitt meg land i sør, gi meg også vannkilder. Da ga Caleb henne både de øvre og nedre vannkildene.