Verse 16

De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 3 Mos 21:10-12 : 10 Den som er yppersteprest blant sine brødre, som salvingsoljen er utøst over, og som er innviet til å bære klærne, skal ikke la håret henge løst eller rive i stykker klærne sine. 11 Han skal ikke komme nær ved noe dødt lik, han skal ikke gjøre seg uren, selv ikke for sin far eller sin mor. 12 Han skal ikke forlate helligdommen, og ikke vanhellige sin Guds helligdom, for sin Guds salvingsolje er over ham; jeg er Herren.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jizhar, sønn av Kahath, Levis sønn, tok med seg Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, fra Rubens slekt. 2 De stilte seg opp mot Moses, sammen med to hundre og femti menn fra Israels folk, ledere i menigheten, menn med navn og anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Dere tar dere for mye til rette! Hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere over Herrens menighet?" 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så sa han til Korah og hele hans gruppe: "I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han vil la komme nær. Den han velger ut, skal komme nær til ham." 6 Gjør dette: Ta ildkarene deres, Korah og hele gruppen din. 7 Legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, Levi-slekten!" 8 Moses sa også til Korah: "Hør, Levi-sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær ham og utføre tjeneste ved Herrens tabernakel og stå foran menigheten for å tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær ham, men dere ønsker også prestedømmet. 11 Derfor er du og hele din gruppe samlet mot Herren. Og Aron, hva er han, at dere knurrer mot ham?" 12 Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: "Vi kommer ikke opp. 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss? 14 Du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i arv. Vil du også blinde disse menneskene? Vi kommer ikke opp." 15 Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem." 16 Moses sa til Korah: "Vær du og hele din gruppe klare for Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron. 17 Ta hvert sitt ildkar og legg røkelse på dem, og kom fram for Herrens ansikt, to hundre og femti ildkar, du og Aron, hver med sitt ildkar." 18 De tok hvert sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på dem og sto ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved møteteltets inngang, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 "Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk." 22 Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?" 23 Herren talte til Moses og sa: 24 "Si til menigheten: Gå bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram." 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder." 27 De trakk seg bort fra området rundt Korahs, Datan og Abirams bolig, mens Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarnene deres. 28 Moses sa: "Nå skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse handlingene, og at det ikke er fra meg selv: 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller hjemsøkes som alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe helt nytt, slik at jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som hører dem til, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren." 31 Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide. 33 De sank levende ned i dødsriket med alt de hadde, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i menigheten. 34 Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved lyden av deres rop, for de sa: "At ikke jorden også skal sluke oss!" 35 En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 "Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta ut ildkarene fra brannen og spre ilden bort, for de er hellige. 38 Ildkarene til de mennene som syndet og mistet livet, skal gjøres til plater som dekker alteret, for de brakte dem fram for Herrens ansikt og ble hellige. De skal være et tegn for Israels folk." 39 Eleasar, presten, tok kobberkarene som de brennende mennene hadde brukt, og laget plater som skulle dekke alteret. 40 Dette skulle være en påminnelse for Israels folk, slik at ingen fremmed, som ikke er av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herrens ansikt og ikke bli som Korah og hans gruppe, slik Herren hadde sagt gjennom Moses. 41 Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!" 42 Når menigheten samlet seg mot dem, vendte Moses og Aron seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig. 43 Moses og Aron kom foran møteteltet. 44 Herren talte til Moses og sa: 45 "Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene. 46 Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt." 47 Aron gjorde som Moses sa, og løp inn blant folkemengden, og se, pesten hadde begynt blant folket. Så la han røkelse på og gjorde soning for folket. 48 Han sto mellom de døde og de levende, og pesten stanset. 49 De som døde av pesten, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde på grunn av Korahs oppstandelse. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og pesten var stanset.
  • 2 Mos 28:36 : 36 Lag en plate av rent gull og gravér «Hellig for Herren» på den, som et signet.
  • 3 Mos 21:6-8 : 6 De skal være hellige for sin Gud, og ikke vanhellige sin Guds navn; for de bringer Herrens ildoffer, sin Guds brød, og derfor skal de være hellige. 7 De skal ikke ta en kvinne som har vært prostituert eller er vanæret, og en kvinne som er skilt fra sin mann skal de ikke ta; for presten er hellig for sin Gud. 8 Du skal holde ham hellig, for han tilbyr din Guds brød; han skal være hellig for deg, for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.