Verse 4

En tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å sørge og en tid til å danse.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:20 : 20 Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, en tamburin i sin hånd, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede. 21 Når en kvinne er i fødselsveer, har hun sorg fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten på grunn av gleden over at et menneske er født til verden. 22 Så også dere har nå sorg. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.
  • Sal 30:5 : 5 Syng for Herren, dere hans trofaste, og pris hans hellige navn!
  • 2 Kor 7:10 : 10 For bedrøvelse etter Guds vilje fører til en omvendelse som leder til frelse og som ingen angrer, men verdens bedrøvelse fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 La din elendighet, sorg og gråt komme, la latters bli til sorg og gleden til nedtrykthet.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Han som går ut gråtende mens han bærer såkornsekken, han skal komme tilbake med jubel, mens han bærer sine kornbånd.
  • Jes 22:12-13 : 12 Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk. 13 Men se, det var glede og jubel, du slaktet okser og slaktet sauer, spiste kjøtt og drakk vin: 'La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.'
  • Matt 9:15 : 15 Jesus sa til dem: Kan vel brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt bort fra dem, og da skal de faste.
  • Matt 11:17 : 17 'Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang klagesanger, og dere sørget ikke.'
  • Luk 1:13-14 : 13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
  • Luk 1:58 : 58 Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
  • Luk 6:21-25 : 21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. 22 Salige er dere når menneskene hater dere, utstøter dere, håner dere og avviser navnet deres som ondt på grunn av Menneskesønnen. 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, for stor er lønnen deres i himmelen. På samme måte behandlet fedrene profetene. 24 Men ve dere rike, for dere har allerede fått trøsten deres. 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet og så kong David hoppe og danse foran Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Og han sa til dem: «Gå og spis fete retter, drikk søte drikker, og send gaver til dem som ikke har noe forberedt, for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke.» 11 Levittene beroliget folket ved å si: «Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke bedrøvet.» 12 Da dro hele folket av sted for å spise og drikke, for å sende gaver og for å feire med stor glede, fordi de nå forsto ordene som var blitt kunngjort for dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg. 2 Israels etterkommere skilte seg ut fra alle fremmede folk, og de stod frem og bekjente sine synder og sine fedres skyld. 3 De reiste seg på sine plasser og leste opp fra Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdepart av dagen, og en annen fjerdepart bekjente de sine synder og tilba Herren sin Gud. 4 Levittene Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjevania, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani stod på en opphøyd plattform og ropte høyt til Herren sin Gud. 5 Levittiske ledere, Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodija, Sjevania og Petahja, sa: 'Reis dere og lov Herren deres Gud, som er fra evighet og til evighet! Må hans herlige navn bli lovprist og opphøyd over alle velsignelser og lovsanger.' 6 Du alene er Herren. Du har skapt himlene, himlenes himmel og alle deres hærskarer, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du gir liv til alt, og himmelens hær skjelver for deg. 7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt og gjorde en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans etterkommere. Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen. 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Du delte havet foran dem, så de gikk tørrskodde gjennom midten av havet, mens du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann. 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å lyse dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte til dem fra himmelen og ga dem rettferdige lover, sann undervisning, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem. 16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser, 19 overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta. 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem kongeriker og folkeslag, og fordelte dem etter områder. De tok landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan, i eie. 23 Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og eie. 24 Deres barn kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land. De tok hus fulle av alt godt, uthogde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i mengde. De spiste seg mette og ble fete og levde i overflod på din store godhet. 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som hadde vitnet imot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de gjorde store bespottelser. 27 Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender. 28 Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet. 29 Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre. 30 Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd. 31 Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, mens vi har vært onde. 34 Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem. 35 De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det! 37 Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.
  • Sal 126:1-2 : 1 En sang ved festreisene. Da Herren gjenopprettet Sions skjebne, var vi som de som drømmer. 2 Da fyltes munnen vår med latter og tungen vår med jubel. Da sa de blant folkene: "Herren har gjort store ting med disse."
  • 1 Mos 21:6 : 6 Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."