Verse 7

Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

• Norsk King James

  Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

• o3-mini KJV Norsk

  Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jerusalem ihukommer i sin Elendigheds og sin Forfølgelses Dage alle sine ønskelige Ting, som den havde i gamle Dage, at dens Folk er faldet i Modstanderens Haand, og der er Ingen, som hjælper den; Modstanderne saae den, de loe ad dens Sabbater.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

• KJV 1769 norsk

  Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.

• King James Version 1611 (Original)

  Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

• Norsk oversettelse av BBE

  Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.

• Coverdale Bible (1535)

  Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.

• Geneva Bible (1560)

  Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.

• Bishops' Bible (1568)

  Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.

• Authorized King James Version (1611)

  Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.

• Webster's Bible (1833)

  Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

• American Standard Version (1901)

  Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

• Bible in Basic English (1941)

  Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.

• World English Bible (2000)

  Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

• NET Bible® (New English Translation)

  ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.

Referenced Verses

• Sal 77:5-9 : 5 Du har holdt mine øyne våkne; jeg er så urolig at jeg ikke kan tale. 6 Jeg tenkte på gamle dager, på år langt tilbake. 7 Om natten minnes jeg min sang, i hjertet betrakter jeg det, og min ånd gransker. 8 Vil Herren forkaste for alltid, vil han aldri mer vise nåde? 9 Er hans godhet forsvunnet for alltid, er hans løfte til generasjon etter generasjon opphørt?
• Sal 79:4 : 4 Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og latter blant dem omkring oss.
• Sal 42:4 : 4 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
• Sal 77:3 : 3 På nødens dag søkte jeg Herren; om natten rakte jeg ut min hånd uten å bli trøtt, min sjel nektet å la seg trøste.
• 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket stort folk har en Gud som er så nær dem som Herren, vår Gud, er nær oss hver gang vi roper til ham? 8 Og hvilket stort folk har lover og forskrifter som er så rettferdige som hele denne loven som jeg gir dere i dag?
• 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne? 35 Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren er Gud. Det finnes ingen annen foruten ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden. 37 Og fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut av Egypt med sitt eget nærvær og med sin store kraft,
• 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud fører deg til et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dypvann som strømmer frem i dalen og på fjellet. 8 Et land med hvete og bygg, vintrær og fikentrær og granatepler, et land med oljetrær og honning. 9 Et land du ikke skal spise brød i fattigdom, der du ikke skal mangle noe, et land der steinene er jern, og av fjellene kan du hogge kobber.
• Job 29:2-30:1 : 2 Hvem ville gi meg dager som i fordums måneder, som i de dager da Gud våket over meg. 3 Da hans lampe skinte over hodet mitt, og jeg vandret i mørket ved hans lys. 4 Som jeg var i min ungdoms dager, da Guds vennskap hvilte over teltet mitt. 5 Mens Den Allmektige var med meg og mine unge menn omgav meg. 6 Da mine steg ble vasket i fløte, og klippen strømmet ut bekker av olje ved siden av meg. 7 Da jeg gikk ut til byporten, i gata satte jeg meg ned. 8 De unge menn trakk seg tilbake ved å se meg, gamle menn sto opp og ble stående. 9 Fyrstene holdt tilbake sine ord, og la hånden på munnen. 10 De ærverdiges røst stilnet, og tungen deres klistret seg til ganen. 11 For et øre som hørte, kalte meg velsignet, og et øye som så, gav vitnesbyrd om meg. 12 For jeg frelste den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen til å hjelpe. 13 Den døendes velsignelse kom over meg, og enkens hjerte fikk jeg til å juble. 14 Rettferdighet iførte jeg meg, og den kledde meg. Min dom var som en kappe og en krone. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den halte. 16 Jeg var en far for de fattige, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Og jeg knuste kjevene på den urettferdige og rev byttet ut av tennene hans. 18 Og jeg sa: 'Med mitt rede skal jeg dø og som sand skal jeg forøke mine dager.' 19 Min rot er åpen for vannet, og dugg hviler på min gren. 20 Min ære er ny hos meg, og min bue fornyer seg i min hånd. 21 De lyttet til meg og ventet, og de forble stumme for mitt råd. 22 Etter mine ord svarte de ikke, og min tale dryppet over dem. 23 De ventet på meg som på regn, og åpenbarte munnen for vårregnet. 24 Jeg smilte til dem, men de trodde det ikke, lys fra mitt ansikt kastet de ikke ned. 25 Jeg valgte deres vei og satt som leder, og jeg bodde som en konge blant sine tropper, som en som trøster sørgende. 1 Nå gjør de yngre enn meg narr av meg, de hvis fedre jeg ikke engang ville ha plassert sammen med hundene til flokken min.
• Sal 137:3-4 : 3 For der krevde våre fangevoktere sang av oss, og de som plaget oss krevde glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!' 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang på fremmed jord?
• Sal 147:19-20 : 19 Han gjorde sitt ord kjent for Jakob, sine lover og forskrifter for Israel. 20 Slik har han ikke gjort mot noe annet folk; hans lover kjenner de ikke. Halleluja!
• Jes 5:1-4 : 1 Jeg vil synge nå for min kjære en sang om min elskedes vingård; en vingård hadde min kjære på en fruktbar høyde. 2 Han grov rundt den og renset den for steiner og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et vakttårn midt i den og hogg ut en vinpresse. Og han ventet at den skulle gi gode druer, men den ga ville druer. 3 Så hør nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda! Døm mellom meg og min vingård. 4 Hva kunne mer gjøres for min vingård, som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor ventet jeg at den skulle gi gode druer, men den ga ville druer?
• Jer 37:7 : 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere for å konsultere meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt land Egypt.
• Klag 2:15-16 : 15 Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede? 16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg. De plystrer og skjærer tenner og sier: Vi har svelget henne. Ja, dette er dagen vi har ventet på; vi har funnet den, vi har sett den.
• Klag 4:17 : 17 Våre øyne lengter fortsatt etter hjelp forgjeves, mens vi ser etter et folk som ikke kan redde oss.
• Hos 2:7 : 7 For deres mor har vært utro, hun skammet seg over dem som fødte dem. Hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, dem som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
• Mika 4:11 : 11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
• Luk 15:17 : 17 Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
• Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: 'Mitt barn, husk at du fikk ditt gode i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus det onde. Nå trøstes han her, mens du lider.'