Verse 6

Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og rettskaffenheten i dine veier?

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 3:26 : 26 For HERREN skal være din trygghet, og han vil holde din fot fra å snuble.
  • Job 1:1 : 1 Det var en mann i landet Us, som het Job. Han var fullkommen og rettskaffen, og han fryktet Gud og holdt seg unna ondt.
  • Job 1:8-9 : 8 Herren sa da til Satan: 'Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden – en fullkommen og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg unna ondt.' 9 Satan svarte da Herren og spurte: 'Frykter Job Gud uten grunn?' 10 Er det ikke du som har omsluttet ham med en beskyttende mur, både rundt hans person, hans hus og alt han eier? Du har velsignet arbeidet han utfører, og hans eiendom har vokst i landet.
  • Job 13:15 : 15 Selv om han dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine egne veier for hans skyld.
  • Job 16:17 : 17 Ikke på grunn av urettferdighet i mine hender; min bønn er likevel ren.
  • Job 17:15 : 15 Og hvor er nå mitt håp? Hvem vil få se det?
  • Job 23:11-12 : 11 Mine føtter har fulgt hans spor; hans vei har jeg holdt uten å vike. 12 Jeg har heller ikke vendt meg bort fra det bud som kommer fra hans lepper; jeg har høyt verdsatt ordene fra hans munn mer enn min nødvendige føde.
  • Job 27:5-6 : 5 Gud forbyr at jeg skulle rettferdiggjøre dere; inntil jeg dør, vil jeg ikke gi avkall på min integritet. 6 Min rettferdighet holder jeg fast ved og vil ikke slippe den; mitt hjerte skal ikke bebreide meg så lenge jeg lever.
  • Job 29:12-17 : 12 For jeg reddet den fattige som ropte, den foreldreløse, og den som ikke hadde noen til å hjelpe seg. 13 Velsignelsen for den som var på randen av undergang falt over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å synge av fryd. 14 Jeg iførte meg rettferdighet, og den omga meg; min dom var som en kjortel og et diadem. 15 Jeg var øyne for de blinde og føtter for de lamme. 16 Jeg var en far for de fattige; og den saken jeg ikke kjente til, tok jeg på alvor. 17 Jeg knuste den onde kjeve og rev byttet ut av hans tenner.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg inngikk en pakt med mine egne øyne; hvorfor skulle jeg da rette blikket mot en ung kvinne? 2 For hvilken del av Gud finnes der oppe, og hva er den Allmektiges arv fra det høye? 3 Er ikke ødeleggelse beregnet for de ugudelige, og en fremmed straff for de som bedriver urett? 4 Ser han ikke mine veier, og legger han ikke merke til hvert skritt jeg tar? 5 Hvis jeg har vandret i forfengelighet, eller om mine føtter har skyndt seg mot bedrag; 6 la meg da veies på en rettferdig skål, så Gud kan kjenne min redelighet. 7 Hvis jeg har gått av veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, og om en flekk har festet seg ved mine hender; 8 da skal jeg la så, og la en annen høste; ja, la mitt avkom bli utslettet. 9 Om mitt hjerte har latt seg bedra av en kvinne, eller om jeg har ventet ved min nabos dør; 10 da skal min kone male korn for en annen, og la andre bøye seg for henne. 11 For dette er en grufull forbrytelse; ja, det er en urett som skal straffes av dommerne. 12 For det er en ild som fortærer alt, og som vil slå roten ut av alt mitt overskudd. 13 Om jeg har foraktet saken til min tjener eller min tjenestepike da de stridte med meg; 14 hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han kommer til meg, hva skal jeg svare ham? 15 Skapte han ikke den som dannet meg i livmoren, også ham? Var vi ikke alle formet der? 16 Hvis jeg har nektet den fattige det han behøver, eller latt enken svikte; 17 eller om jeg har fortært min egen andel for meg selv, uten at den foreldreløse har fått noe; 18 (For fra min ungdom ble hun oppdratt hos meg, som av en far, og jeg tok henne under veiledning helt fra min mors livmor;) 19 Hvis jeg har sett noen omkomme på grunn av mangel på klær, eller noen fattige uten dekning; 20 hvis han ikke har velsignet meg, eller blitt oppvarmet av ullen fra mine sauer; 21 om jeg har løftet min hånd mot den foreldreløse, mens jeg fant min hjelp ved porten; 22 da skal min arm falle fra mitt skulderblad, og brytes ved beinet. 23 For Guds ødeleggelse var en frykt for meg, og på grunn av hans høyhet kunne jeg ikke bære det. 24 Hvis jeg har gjort gull til mitt håp, eller sagt om det edle gullet: Du er min trygghet; 25 hvis jeg har frydet meg over min store velstand, og over at min hånd hadde samlet mye; 26 hvis jeg har betraktet solen når den skinte, eller månen i sin klare prakt; 27 og om mitt hjerte i det skjulte har blitt lokket, eller min munn har kysset min hånd; 28 da ville også dette vært en urett som retten skulle straffe, for da ville jeg ha fornektet den Gud som er oven. 29 Hvis jeg har gledet meg over ødeleggelsen av den som hatet meg, eller forherliget meg da ondskapen rammet ham; 30 jeg har heller ikke latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel. 31 Hvis ikke mennene i mitt telt ropte: Å, om vi kunne få noe av hans kjøtt! da ville vi aldri bli mette. 32 Den fremmede sov ikke på gaten; jeg åpnet derimot dørene mine for den reisende. 33 Hvis jeg har skjult mine overtredelser, som Adam, ved å gjemme min synd dypt i mitt hjerte; 34 har jeg fryktet en stor skare, eller var det for familiens forakt at jeg Tier og ikke forlot mitt hus? 35 Å, om noen kunne høre meg! Se, mitt begjær er at den Allmektige skal svare meg, og at min motstander hadde skrevet ned sine ord. 36 Sannelig, jeg ville ta det på mine skuldre og feste det som en krone om mitt hode. 37 Jeg ville redegjøre for hvert av mine skritt for ham; som en fyrste ville jeg komme nær. 38 Hvis jorden min roper imot meg, eller om furegrøftene klager; 39 om jeg har spist av dens frukter uten betaling, eller fått eierne til å tape sitt liv; 40 la brennesle vokse istedenfor hvete, og kornblomster istedenfor bygg. Slutten på Jobs ord.
  • Ordsp 14:26 : 26 I frykten for Herren er det en sterk tillit, og hans barn skal ha et trygt tilfluktssted.
  • 1 Pet 1:13 : 13 Derfor, spenn sinnets belte, vær edru, og behold deres håp til enden for den nåde som skal gis dere ved Jesu Kristi åpenbaring;
  • 1 Pet 1:17 : 17 Og dersom dere påkaller Faderen, som dømmer hver manns gjerninger uten forskjellsbehandling, la dere tilbringe deres opphold her med ærbødighet:
  • 2 Kong 20:3 : 3 «Jeg ber deg, HERREN, husk nå hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et upåklagelig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.