Verse 13

Et villsvin fra skogen utnytter den, og et vilt dyr fra marken fortærer den.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 5:6 : 6 Derfor skal en løve fra skogen slakte dem, og en ulv fra skumringen ødelegge dem, mens en leopard vokter byene deres; enhver som trår utenfor, skal bli slitt i stykker, for deres overtramp er mange og deres frafall har økt.
  • Jer 39:1-3 : 1 I det niende året til Sedeqias, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen. 2 Og i det ellevte året til Sedeqias, i den fjerde måneden, den niende dagen, ble byen inntatt. 3 Og alle prinsene til kongen av Babylon kom inn og tok plass ved midtporten, nemlig Nergalsharezer, Samgarnebo, Sarsechim, Rabsaris, Nergalsharezer, Rabmag, sammen med de resterende prinsene til kongen av Babylon.
  • Jer 51:34 : 34 Nebukadnesar, Babylons konge, har fortært meg, knust meg, gjort meg til et tomt kar, svelget meg som en drage, fylt sin mage med mine delikatesser og kastet meg ut.
  • Jer 52:7 : 7 Da ble byen splittet, og alle krigerne flyktet. De forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (for nå var kaldeerne samlet rundt byen), og de dro ut over slettene.
  • Jer 52:12-14 : 12 I den femte måneden, på den tiende dagen, som var det nittende året av Nebukadnessar, kongen i Babylon, kom Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene som tjente kongen i Babylon, inn til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens palass, alle husene i Jerusalem og alle hem hos de mektige med ild. 14 Og alle kaldeernes soldater, som var med hovedmannen for vaktene, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
  • 2 Kong 18:1-9 : 1 I det tredje året av Hosheas, Elahs sønns, regjering over Israel begynte Hiskia, Ahaz’ sønn og konge av Juda, å regjere. 2 Han var 25 år gammel da han tiltrådte, og han regjerte 29 år i Jerusalem. Hans mor het også Abi, datter av Sakarias. 3 Han handlet rett i Herrens øyne, slik som alt det hans far David gjorde. 4 Han rev ned de hedenske tilbedelsesstedene, ødela avgudsbilder, fjernet lundene og knuste den bronseslangen som Moses hadde laget, for inntil da hadde Israels barn ofret ved den. Han kalte den Nehushtan. 5 Han stolte på HERREN, Israels Gud; og ingen av Judas konger, verken de før ham eller de etter ham, var som ham. 6 For han holdt seg trofast til HERREN og vendte seg aldri bort fra ham, men fulgte nøye de budene som HERREN hadde gitt Moses. 7 Og HERREN var med ham, så han lyktes overalt han gikk. Han gjorde opprør mot assyrerkongen og tjente ham ikke. 8 Han slo ned filisterne helt fram til Gaza og områdene rundt, fra voktornas tårn til den inngjerdede byen. 9 I det fjerde året av kong Hiskia, hvilket var det syvende året av Hosheas, Elahs sønns, regjering over Israel, kom assyrerkongen Shalmaneser opp mot Samaria og beleiret den. 10 Og etter tre år ble byen tatt – i det sjette året av Hiskia, det vil si i det niende året av Hosheas regjering over Israel – ble Samaria erobret. 11 Assyrerkongen førte israelittene bort til Assyria og bosatte dem i Halah, i Habor ved elven Gozan og i medernes byer. 12 Fordi de ikke hørte til HERREN, deres Guds, røst, men overtrådte hans pakt og alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt, og ville ikke adlyde eller handle etter budene. 13 I det fjortende året av kong Hiskia erobret Sennacherib, assyrerkongen, alle de inngjerdede byene i Juda. 14 Kong Hiskia i Juda sendte bud til assyrerkongen i Lachish og sa: «Jeg har syndet; forlat meg, jeg vil bære den skyld du har lagt på meg.» Assyrerkongen fastsatte da at Hiskia skulle betale 300 talenter sølv og 30 talenter gull. 15 Hiskia overlot alt sølvet som ble funnet i HERRENS hus og i kongens skattkamre til ham. 16 Da tok Hiskia av gull fra dørene til HERRENS tempel og fra søylene som han hadde forgylt, og ga det til assyrerkongen. 17 Assyrerkongen sendte Tartan, Rabsaris og Rabshakeh fra Lachish til kong Hiskia med en stor styrke for å angripe Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem, og da de ankom, stilte de seg ved kanalen til den øvre dammen, som lå langs veien til fullers mark. 18 Da de ropte på kongen, kom ut til dem Eliakim, sønn av Hilkija, som hadde ansvaret for husholdningen, sammen med skriftleggeren Shebna og registratoren Joah, sønn av Asaf. 19 Rabshakeh sa til dem: «Snakk nå til Hiskia! Slik sier den store kongen, assyrerkongen: Hva slags tillit legger du din lit til?»
  • 2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager steg Nebukadnessar, kongen av Babylon, opp, og Jehoiakim ble hans tjener i tre år; men deretter vendte han seg om og gjorde opprør mot ham. 2 Og Herren sendte mot ham lag av kaldeere, syrianere, moabitter og ammonitter, og sendte dem mot Juda for å ødelegge den, i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt gjennom sine tjenere, profetene. 3 Sannelig, etter Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt etter alt han gjorde. 4 Og også for det uskyldige blodet han utgyttet, for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, noe Herren ikke ville tilgi. 5 Resten av Jehoiakims gjerninger, alt det han gjorde, er skrevet i boka om Juda-kongenes krøniker. 6 Så hvilte Jehoiakim med sine fedre, og hans sønn Jehoiachin regjere i hans sted. 7 Den egyptiske kongen kom aldri mer ut av sitt land, for den babylonske kongen hadde tatt alt som tilhørte den egyptiske konge, fra elven i Egypt til Eufrat. 8 Jehoiachin var atten år da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mors navn var Nehushta, datter av Elnathan fra Jerusalem. 9 Og han handlet ondt for Herrens åsyn, slik hans far hadde gjort. 10 Da kom tjenestene til Nebukadnessar, kongen av Babylon, mot Jerusalem, og byen ble beleiret. 11 Så kom Nebukadnessar, kongen av Babylon, mot byen, og hans tjenere beleiret den. 12 Og Jehoiachin, kongen av Juda, dro ut til den babylonske kongen sammen med sin mor, sine tjenere, fyrster og embetsmenn; og den babylonske kongen tok ham til fange i sitt åttende regjeringår. 13 Han tok med seg alle skattene fra Herrens hus og fra kongens palass, og han knuste i biter alle gullkarene som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt. 14 Han tok med seg hele Jerusalem, alle fyrster og alle de tapre, til sammen ti tusen fanger, samt alle håndverkere og smeder; ingen ble stående igjen, bortsett fra de fattigste i landet. 15 Han førte Jehoiachin bort til Babylon, sammen med kongens mor, kongens hustrer, hans embetsmenn og de mektige i landet, alle som ble tatt til fange fra Jerusalem og ført til Babylon. 16 Og alle de sterke, syv tusen til sammen, samt tusen håndverkere og smeder, alle som var sterke og egnede for krig, ble også ført til fange av den babylonske kongen og ført til Babylon. 17 Den babylonske kongen utnevnte Mattaniah, sin fars bror, som konge i hans sted, og endret hans navn til Sedechkia. 18 Sedechkia var tjueen år da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremias fra Libnah. 19 Og han handlet ondt for Herrens åsyn, slik Jehoiakim hadde gjort. 20 For i Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til han fjernet dem fra sitt åsyn, at Sedechkia gjorde opprør mot den babylonske kongen.
  • 2 Krøn 32:1-9 : 1 Etter alt dette og da alt var ordnet, kom Sennacherib, Assyriens konge, og trådte inn i Juda. Han telte leir ved de inngjerdede byene med hensikt å erobre dem for seg selv. 2 Og da Hiskia så at Sennacherib var kommet, og at han hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine fyrstemenn og tapre menn for å få stengt vannet fra kilene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 Da samlet mange seg og stengte alle kildene og bekkenet som rann midt gjennom landet, med ordene: Hvorfor skal ikke Assyriens konger komme og finne rikelig med vann? 5 Han styrket seg også ved å gjenoppbygge alle de ødelagte murveggene, hevet dem opp til tårnene, reiste en yttermur utenfor, pusset opp Millo i Davids by og sørget for en overflod av spyd og skjold. 6 Deretter utnevnte han krigsførere over folket, samlet dem på gateplassen ved byens port, og talte til dem med oppmuntrende ord, og sa: 7 Vær sterke og modige, frykt ikke Assyriens konge eller den mange skare han fører med seg, for det er flere hos oss enn hos ham. 8 Hos ham finnes bare et menneskelig lem, men hos oss er det Herren, vår Gud, som hjelper oss og kjemper våre kamper. Og folket fant trøst i Hiskias ord, Juda-kongen. 9 Etter dette sendte Sennacherib, Assyriens konge, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv beleiret Lachish med all sin makt) til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa: 10 Slik sier Sennacherib, Assyriens konge: Hva stoler dere på, at dere oppholder dere midt under beleiringen i Jerusalem? 11 Er det ikke Hiskia som overtaler dere til å la dere sulte og tørste, med løftet om at Herren, vår Gud, skal redde oss fra Assyriens konges hånd? 12 Har ikke den samme Hiskia fjernet de høye stedene og alterene deres, og befalt Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved ett alter og ofre røkelse derpå? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot folkene i andre land? Var noen av de nasjonenes guder i stand til å redde sitt land fra min makt? 14 Hvem, blant alle de guder som mine fedre fullstendig utslettet fra andre folk, kunne redde sitt folk fra min makt, slik at deres Gud da kunne redde dere fra min makt? 15 La derfor ikke Hiskia bedra dere eller lokke dere til å tro, for ingen gud fra noe folk eller rike har noensinne vært i stand til å redde sitt folk fra min makt, enn mindre skulle deres Gud redde dere fra min makt. 16 Hans tjenere talte ytterligere imot Herrens Gud og imot hans tjener Hiskia. 17 De skrev også brev for å spotte Israels Gud og tale imot ham, og sa: Som de andre nasjonenes guder ikke har reddet sine folk fra min makt, skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min makt. 18 Deretter ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på bymuren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen. 19 De talte imot Jerusalems Gud, som om han var en av de jordiske gudene, skapt av menneskehender. 20 Av den grunn bad kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen. 21 Da sendte Herren en engel som drepte alle de tapre krigerne, lederne og kapteinene i Assyriens konges leir. Slik vendte han med skamdekt ansikt tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sitt guds hus, drepte de som kom fra hans egen slekt ham der med sverd. 22 Dermed frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra Sennacherib, Assyriens konges hånd, og fra alle andre fiender, og ledet dem på alle kanter. 23 Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og skatter til Hiskia, Juda-kongen, slik at han fra den dagen av ble opphøyet i øynene til alle nasjoner. 24 I de dager var Hiskia nær døden, og han ba til Herren; og Herren lyttet til ham og ga ham et tegn. 25 Men Hiskia gjengjeldte ikke godheten som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem. 26 Likevel ydmyket Hiskia seg for sitt stolte hjerte, og det gjorde også Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke rammet dem i Hiskias levetid. 27 Hiskia hadde overstrømmende rikdom og ære; han opprettet statslager for sølv, gull, edelstener, krydder, skjold og alle slags vakre smykker. 28 Han bygde også lagerhus for oppbevaring av korn, vin og olje, samt stallhus for alle slags dyr og fjøs for flokker. 29 I tillegg ervervet han byer og tallrike eiendommer med husdyr, for Gud hadde gitt ham et stort overskudd. 30 Denne Hiskia stengte også den øvre elvearmen av Gihon og førte den rett ned til vestsiden av Davids by. Og Hiskia lyktes i alt han foretok seg. 31 Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte. 32 Nå er resten av Hiskias gjerninger og hans godhet skrevet ned – se, de finnes i profeten Jesajas syn, Amoz' sønn, og i bøkene om Juda- og Israels konger. 33 Til slutt hvilte Hiskia sammen med sine fedre, og de begravde ham i en fremtredende grav for Davids etterkommere; og hele Juda og Jerusalems innbyggere æret ham ved hans død. Derpå regjerte hans sønn Manasses i hans sted.
  • 2 Krøn 36:1-9 : 1 Da tok folkene i landet Josiahs sønn Jehoahaz og innsatte ham som konge i sin fars sted i Jerusalem. 2 Jehoahaz var tjue og tre år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. 3 Den egyptiske kongen nedla ham i Jerusalem og dømte landet til betaling med hundre talent sølv og ett talent gull. 4 Den egyptiske kongen gjorde Eliakim, sin bror, til konge over Juda og Jerusalem og endret hans navn til Jehoiakim. Og Necho tok Jehoahaz, hans bror, og førte ham til Egypt. 5 Jehoiakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i elleve år; og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnezar, Babylons konge, gjorde opprør mot ham, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon. 7 Nebukadnezar tok også med seg noen av redskapene fra Herrens hus til Babylon, og stanset dem i sitt tempel der. 8 Resten av Jehoiakims gjerninger, hans grufulle handlinger og alt som er skrevet om ham, er nedtegnet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jehoiachin regjerte i hans sted. 9 Jehoiachin var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager; han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 Da året var utløpt, sendte kong Nebukadnezar etter ham og førte ham til Babylon, med de fine redskapene fra Herrens hus, og han innsatte Zedekiah, sin bror, som konge over Juda og Jerusalem. 11 Zedekiah var enogtjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnezar, som hadde fått ham til å avlegge ed ved Gud; men han stivnet nakken og herdnet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud. 14 I tillegg syndet alle yppersteprestene og folket i stor grad ved å etterligne hedningenes grusomheter, og forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Og Herren, deres forfedres Gud, sendte sine budbringere til dem, og han reiste seg tidlig for å sende dem, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt boligsted. 16 Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, inntil Herrens vrede reiste seg mot hans folk, uten at det var noe håp igjen. 17 Derfor brakte han over dem den chaldiske konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han viste ingen nåde verken den unge eller den gamle, eller den svake – alle ble gitt ham i sin makt. 18 Og alle redskapene i Guds hus, både store og små, samt skattene i Herrens hus og kongens og hans fyrsters skatter, brakte han til Babylon. 19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle palassene med ild og ødela alle de vakre redskapene. 20 De som unnslapp sverdet, førte han bort til Babylon, der de ble tjenere for ham og hans sønner inntil det persiske rikets tid kom. 21 Dette skjedde for å oppfylle Herrens ord, som ble talt gjennom Jeremia, inntil landet hadde fått sin sabbat. For så lenge det lå øde, holdt det sabbat, i sytti år. 22 Nå, i den første året under kong Cyrus av Persia, for at Herrens ord, uttalt gjennom Jeremia, skulle oppfylles, rørte Herren sin ånd ved kong Cyrus, slik at han utstedte en kunngjøring over hele sitt rike og satte den ned skriftlig, og han sa: 23 Slik sier kong Cyrus av Persia: 'Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har beordret meg til å bygge et hus for ham i Jerusalem, som ligger i Juda. Hvem blant hans folk er der? Må Herren, hans Gud, være med ham og la ham dra opp.'
  • Jer 4:7 : 7 Løven har brutt frem fra sitt skjul, og hedningens ødelegger er på vei; han har dratt ut for å gjøre ditt land øde, og dine byer skal bli lagt øde, uten én innbygger.