Verse 3

Herlige ting blir sagt om deg, o Guds by. Selah.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 46:4 : 4 Det finnes en bekk, og dens strømmer vil glede Guds by, den hellige bolig for den Høyestes hytter.
  • Esek 36:11-38 : 11 «Jeg vil øke både mennesker og dyr over dere, så de vokser og bærer frukt; jeg vil sette dere tilbake på deres gamle eiendom og gjøre det bedre for dere enn i begynnelsen, slik at dere skal vite at jeg er HERREN.» 12 «Jeg vil la mitt folk Israel vandre over dere, for de skal få besitte dere; dere skal være deres eiendom, og dere skal ikke lenger bli frarøvet dem.» 13 «Slik sier HERRENS GUD: Fordi de sier til dere: 'Du land som fortærer mennesker og frarøver dine folk', 14 skal du ikke lenger fortære mennesker, ei heller frarøve dine folk, sier HERRENS GUD.» 15 «Jeg skal heller ikke la hedningene høre om din skam, ei heller skal du bære folkets vanære eller la dine folk falle, sier HERRENS GUD.» 16 Videre kom HERRENS ord til meg, og han sa: 17 «Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, forurenset de det med sine vaner og handlinger; deres oppførsel fremfor meg var som urenheten til en frastøtt kvinne.» 18 «Derfor utgytte jeg min vrede over dem for det blod de hadde utgytt i landet, og for de avguder med hvilke de hadde forurenset det.» 19 «Jeg spredte dem blant hedningene, og de ble spredt over landene; etter deres egne veier og handlinger dømte jeg dem.» 20 «Og når de gikk inn i hedningenes land, der de oppholdt seg, forurenset de mitt hellige navn ved å si til dem: 'Dette er HERRENS folk, de har kommet ut av hans land.'» 21 «Men jeg følte medlidenhet med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanæret blant hedningene de oppholdt seg hos.» 22 «Si derfor til Israels hus: Slik sier HERRENS GUD: Jeg gjør dette ikke for deres skyld, o Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanæret blant hedningene, hvor dere har vært.» 23 «Jeg vil hellige mitt store navn, det som ble vanæret blant hedningene – som dere vanæret midt blant dem – og hedningene skal da vite at jeg er HERREN, sier HERRENS GUD, når jeg blir helliget blant dere for deres øyne.» 24 «For jeg vil ta dere fra hedningene, samle dere fra alle land og føre dere inn i deres eget land.» 25 «Da vil jeg sprute rent vann over dere, og dere skal bli rene; fra all deres urenhet og fra alle deres avguder vil jeg rense dere.» 26 «Jeg vil gi dere et nytt hjerte og sette en ny ånd i dere; jeg vil fjerne det steinharde hjertet fra kjødet deres og gi dere et hjerte av kjøtt.» 27 «Jeg vil sette min ånd i dere og la dere vandre etter mine lover, og dere skal overholde mine dommer og handle etter dem.» 28 «Dere skal bo i det landet jeg ga til deres fedre; dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.» 29 «Jeg vil også frelse dere fra all deres urenhet; jeg vil få kornet til å spire og øke det, slik at hungersnød ikke lenger skal ramme dere.» 30 «Og jeg vil øke treets frukt og markens avling, så dere ikke lenger skal oppleve skam på grunn av hungersnød blant hedningene.» 31 «Da skal dere huske deres onde veier og de dårlige handlingene, og dere skal forakte dere selv for deres misgjerninger og grufulle synder.» 32 «Jeg gjør dette ikke for deres skyld, sier HERRENS GUD; la dere selv skamme dere og bli forlegne over deres egne veier, o Israels hus.» 33 «Slik sier HERRENS GUD: På den dag jeg har renset dere for alle deres misgjerninger, vil jeg få dere til å bo i byene, og de øde områdene skal bygges opp.» 34 «Den øde jorden skal bearbeides, selv om den har ligget forlatt for alle forbipasserende.» 35 «Folk skal si: 'Dette øde landet har blitt som Edens hage, og de ødelagte, forlatte byene har fått murer og er nå bebodd.'» 36 «Da skal hedningene rundt dere forstå at det er jeg, HERREN, som har bygd opp de ødelagte stedene og sådd på det som var øde; jeg har talt det, og jeg skal gjøre det.» 37 «Slik sier HERRENS GUD: Jeg skal la Israels hus få rett; jeg vil gjøre dette for dem og øke dem med mennesker som en flokk.» 38 «Som den hellige flokken, Jerusalems flokk ved dens festlige høytider, slik skal de øde byene fylles med mengder av mennesker, og de skal forstå at jeg er HERREN.»
  • Esek 37:27-28 : 27 Min teltarv skal være blant dem; ja, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Og hedningene skal få vite at jeg, Herren, helliger Israel, når min helligdom for alltid er midt blant dem.
  • Hebr 12:22-23 : 22 Men dere har kommet til Sions fjell og til den levende Guds by, den himmelske Jerusalem, samt til en utallig skare av engler. 23 Til den allmenne forsamlingen og menigheten av de førstefødte, som er nedskrevet i himmelen, og til Gud, som er dommer over alle, og til åndene hos rettferdige menn som er fullendte.
  • Åp 14:1 : 1 Og jeg så, og se, et lam stod på Sions fjell, og med ham 144 000, som hadde Faderens navn skrevet på pannen.
  • Åp 21:10-27 : 10 Han bar meg med ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen. 11 Byen utstrålte Guds herlighet, og dens lys var som den mest dyrebare stein, som en jaspis, klar som krystall. 12 Byen hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene sto tolv engler. På hver port var skrevet navnene til de tolv stammene i Israels folk. 13 Det var tre porter i øst, tre i nord, tre i sør og tre i vest. 14 Murens fundamenter bar tolv plater, med navnene til Lammet sine tolv apostler inskrevet i dem. 15 Den som talte med meg, hadde en gyllen stav med hvilken han målte byen, dens porter og mur. 16 Byen er formet som en firkant, med lengde og bredde like store. Han målte den med staven og fikk tolv tusen stadier; byens lengde, bredde og høyde var like. 17 Han målte murens bredde til hundre og førtifire alen, etter et menneskes, ja, en engels mål. 18 Murens byggemateriale var jaspis, og byen var av rent gull, som gjennomsiktig glass. 19 Murens fundamenter var prydet med alle slags edelstener. Det første fundamentet var jaspis, det andre, safir, det tredje, kalkedon, og det fjerde, smaragd. 20 Det femte var sardonyx, det sjette, sardius, det sjuende, krysolit, det åttende, beryll, det niende, topas, det tiende, krysoprasus, det ellevte, jacinth, og det tolvte, ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver av én perle, og byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass. 22 Og jeg så ingen tempel der, for Herren Gud Allmektig og Lammet er selve tempelet. 23 Byen trengte verken sol eller måne for å lyse, for Guds herlighet lyste den, og Lammet er dens lys. 24 Nasjonene blant dem som er frelst, skal vandre i dens lys, og jordens konger skal bringe sin herlighet og ære inn i den. 25 Og portene skal aldri lukkes om dagen, for der skal det ikke være noen natt. 26 De skal bringe nasjonenes herlighet og ære inn i byen. 27 Og på ingen måte skal noe uren, eller noe som utfører abominasjon eller fremsetter løgn, få komme inn der; kun de som er skrevet i Lammet sin livets bok.
  • Sal 48:2-3 : 2 Vakker i beliggenhet og glede for hele jorden er Sions fjell, på den nordlige side, den store Kongens by. 3 Gud er kjent i byens palasser som et tilfluktssted.
  • Sal 48:11-13 : 11 La Sions fjell glede seg, la Judas døtre fryde seg på grunn av dine dommer. 12 Gå omkring Sion, vandre rundt dens murer og fortell om dens tårn. 13 Merk deg godt dens festninger og studer dens palasser, så dere kan overlevere det til den kommende generasjon.
  • Sal 125:1-2 : 1 De som stoler på HERREN, skal være som Sions fjell, som ikke kan rives ned, men varer evig. 2 Som fjellene omgir Jerusalem, omgir HERREN sitt folk herfra og for evig tid.
  • Jes 12:6 : 6 Rop ut og syng det med jubel, du som bor i Sion, for Israels Hellige er stor midt iblant deg.
  • Jes 49:14-26 : 14 Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.» 15 Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg. 16 Se, jeg har inngravert deg på mine håndflater; dine murer er stadig for mitt øye. 17 Dine barn skal skynde seg, og dine ødeleggere – de som gjorde deg øde – skal forlate deg. 18 Løft blikket rundt om deg og se! Alle disse samles og kommer til deg. Jeg sverger, sier Herren, at du skal kle deg med dem som et smykke og binde dem om deg, slik en brud pynter seg. 19 For ditt ødelagte land og dine øde områder skal nå være for trangt på grunn av beboerne, og de som en gang tok deg i besittelse, skal være langt borte. 20 Barna du får, etter at du har mistet de andre, skal igjen hviske til deg: «Plassen er for trang for meg. Gi meg rom, så jeg kan bo her.» 21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da? 22 Slik sier Herren, Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot folkeslagene og heve mitt banner for dem; de skal bære dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene deres. 23 Konger skal bli som fosterfedre for deg, og deres dronninger som ammende mødre. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet fra dine føtter, og du skal da vite at jeg er Herren, for de som venter på meg, skal ikke skamme seg. 24 Skal byttet tas fra den mektige, eller skal den berettigede fangen bli løslatt? 25 Men slik sier Herren: Selv fangene til de mektige skal bortføres, og byttet til de fryktelige skal bli frigitt, for jeg vil kjempe med dem som kjemper med deg, og jeg vil frelse dine barn. 26 Jeg vil mette dem som undertrykker deg med sitt eget kjøtt, og de skal drikke av sitt eget blod som av søt vin. Hele skapningen skal få vite at jeg, Herren, er din Frelser og din Forløser, Jakobs Mektige.
  • Jes 54:2-9 : 2 Utvid teltplassen din, og brett ut forhengene til dine boliger. Vær ikke sparsom, forleng snorene dine og styrk pælene dine. 3 For du skal bryte ut til både høyre og venstre; din ætt skal arve hedningene og gjøre de øde byene bebodde. 4 Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid. 5 For din Skaper er din ektemann; Herren over hærskaren er hans navn, din Forløser, Israels Hellige; han skal kalles Gud for hele jorden. 6 For Herren har kalt deg en forlatt kvinne, nedbrutt i ånd, en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud. 7 I et kort øyeblikk har jeg forlatt deg, men med store barmhjertigheter vil jeg samle deg. 8 Et øyeblikk skjulte jeg ansiktet mitt for deg i vrede, men med varig godhet skal jeg vise deg nåde, sier Herren din Forløser. 9 For dette er for meg som Noahs flomvann: slik jeg har sverget at Noahs vann aldri mer skal oversvømme jorden, har jeg sverget at jeg ikke skal bli vred på deg eller irettesette deg. 10 Fjellene kan rykke, og åsene forsvinne; men min godhet skal aldri forlate deg, og pakten om min fred skal bestå, sier Herren som har barmhjertighet med deg.
  • Jes 59:20-60:22 : 20 Og Frelseren skal komme til Sion, og til dem som vender seg bort fra overtredelse i Jakob, sier Herren. 21 Når det gjelder meg, er dette min pakt med dem, sier Herren: Min ånd over deg og de ord jeg har lagt i din munn, skal ikke forlate deg – verken deg, dine barn eller dine barnebarns barn – fra nå og til evig tid. 1 Stå opp, strål, for ditt lys har kommet, og Herrens herlighet har opplyst deg. 2 For se, mørket skal dekke jorden og et dypt mørke folkeslagene; men Herren vil komme over deg, og hans herlighet vil åpenbares for deg. 3 Og hedninger skal strømme til ditt lys, og konger til glansen av din oppgang. 4 Løft blikket omkring og se: Alle samles og kommer til deg; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal ammes ved din side. 5 Da vil du se dem strømme sammen, og ditt hjerte skal fylles med ærefrykt og åpnes vidt, for havets overflod skal vende seg mot deg, og hedningenes krefter skal komme til deg. 6 En mengde kameler skal omslutte deg – de endags kameler fra Midian og Efa; alle de fra Seba skal komme, de skal bringe gull og røkelse, og de skal forkynne Herrens pris. 7 Alle Kedar sine flokker skal samles til deg, og Nebaioths værger skal tjene deg; de vil komme med vilje til mitt alter, og jeg vil herliggjøre mitt herlighetshus. 8 Hvem er disse som flyr som en sky, og som duer mot sine vinduer? 9 Sannelig, øyene skal vente på meg, og skipene fra Tarshish skal som de første bringe dine sønner fra det fjerne, med deres sølv og gull, til Herrens, din Guds, navn og til Israels Hellige, for han har herliggjort deg. 10 Og fremmede sønner skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg; for i min vrede slo jeg deg, men i min nåde har jeg vist deg miskunn. 11 Derfor skal portene dine være åpne til alle tider; de skal ikke lukkes verken dag eller natt, slik at hedningenes styrker kan bringes til deg, og deres konger føres hit. 12 For den nasjonen og det kongeriket som ikke vil tjene deg, skal gå under; ja, slike nasjoner skal bli fullstendig utslettet. 13 Herrens herlighet fra Libanon skal komme til deg – gran, furu og buksbom, samlet for å forskjønne plassen til mitt helligdom; og jeg vil gjøre området ved mine føtter herlig. 14 Også sønnene til dem som har forfulgt deg, skal komme bøyd mot deg; og alle som har foraktet deg, skal bøye seg ned ved føttene dine, og de skal kalle deg: Herrens by, Sion til Israels Hellige. 15 For selv om du var forlatt og hatet, slik at ingen ville gå gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange generasjoner. 16 Du skal også suge melk fra fremmede folkeslag og fra kongenes bryst; og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din Forløser, Jakobs Mektige. 17 For jeg vil bytte bronse mot gull, og jern mot sølv; av tre vil jeg bytte til bronse og av stein til jern; jeg vil også gjøre dine ledere til fred og dine dommere til rettferdighet. 18 Vold skal ikke lenger høres i ditt land, og ingen ødeleggelse innenfor dine grenser; du skal kalle dine murer 'Frelse' og dine porter 'Lovsang.' 19 Solen vil ikke lenger lyse over deg om dagen, og månen vil ikke skinne for deg om natten; men Herren vil være ditt evige lys, og din Gud din herlighet. 20 Din sol skal ikke lenger gå ned, og din måne skal ikke forsvinne; for Herren vil være ditt evige lys, og dine dager med sorg skal ta slutt. 21 Ditt folk skal alle være rettferdige; de skal arve landet for evig, som den gren jeg har plantet, resultatet av mine hender, for at jeg skal bli herliggjort. 22 Den lille skal bli til en tusen, og den minste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil fremskynde deres tid.
  • Jes 61:3-62:12 : 3 For å tildele dem som sørger i Sion, skjønnhet i stedet for aske, gledeolje i stedet for sorg og en lovsangdrakt i stedet for en nedtyngd ånd, slik at de kan kalles rettferdighets trær, Herrens planting, for at han skal bli herliggjort. 4 Og de skal gjenoppbygge de gamle ødemarkene, reise de forhenværende ødslighetene og restaurere de forlatte byene, ødslighetene som har vart gjennom mange generasjoner. 5 Og fremmede skal komme og gjete dine flokker, og fremmede sønner skal bli dine pløyere og dine vinbønder. 6 Men dere skal kalles Herrens prester; folk skal betegne dere som tjenere for vår Gud; dere skal nyte hedningenes rikdom, og i deres prakt skal dere finne grunn til å prise dere selv. 7 For deres skam skal bli fordoblet, og for deres forlegenhet skal de glede seg; derfor skal de i sitt land få dobbelt, og evig glede skal være deres. 8 For jeg, Herren, elsker rettferdighet og hater plyndring som et brennoffer; jeg vil lede deres arbeid med sannhet, og jeg vil inngå en evig pakt med dem. 9 Og deres avkom skal bli kjent blant hedningene, og deres etterkommere blant folkeslagene; alle som ser dem, skal anerkjenne at de er den sverm som Herren har velsignet. 10 Jeg skal fryde meg stort i Herren, og min sjel skal glede seg i min Gud; for han har kledd meg i frelsens klær og dekket meg med rettferdighetens kappe, slik en brudgom pryder seg med pyntegjenstander og en brud smykker seg med sine juveler. 11 For slik jorden spirer med knopper, og som hagen får det sådd i den til å spire, slik vil Herren, Gud, få rettferdighet og lovsang til å blomstre blant alle nasjoner. 1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe. 2 Og hedningene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet; du skal få et nytt navn, som Herrens munn fastsetter. 3 Du skal også være en herlighetskrone i Herrens hånd og et kongelig diadem i din Guds hånd. 4 Du skal ikke lenger kalles Forlatt, og ditt land skal ikke kalles Ødslig; men du skal kalles Hephzibah, og ditt land Beulah, for Herren har glede i deg, og ditt land skal være forent. 5 For slik som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner ta deg til hustru, og slik som brudgommen gleder seg over bruden, slik skal din Gud glede seg over deg. 6 Jeg har satt vakter på murene dine, o Jerusalem, som verken om dagen eller natten skal tie; dere som kaller på Herren, må ikke tie. 7 Og gi ham ingen hvile før han har grunnlagt og gjort Jerusalem til en lovsang over jorden. 8 Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin sterke arm: Sannelig, jeg vil ikke lenger gi dine korn til å føde dine fiender, og fremmede sønner skal ikke drikke din vin, som du har arbeidet for. 9 Men de som har samlet den, skal spise den og prise Herren; og de som har brakt den sammen, skal drikke den i min hellige forgård. 10 Gå gjennom portene; gjør veien klar for folket; fjern steinene fra veien; løft opp et tegn for folket. 11 Se, Herren har kunngjort det helt til verdens ende; si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans belønning er med ham, og hans gjerning står foran ham. 12 Og de skal kalles: Det hellige folk, Herrens forløsning; og du skal kalles: Den ettertraktede, en by som ikke er forlatt.
  • Jer 3:14-17 : 14 Vend om, o frafalne barn, sier HERREN; for jeg har inngått et ekteskap med dere. Jeg vil samle dere som én by, to familier, og jeg vil føre dere til Sion. 15 Og jeg vil gi dere ledere etter mitt hjerte, som skal gi dere kunnskap og innsikt. 16 Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer. 17 Da skal de kalle Jerusalem for HERRENS trone, og alle nasjoner skal samles der, for HERRENS navns skyld, til Jerusalem; de skal ikke lenger vandre etter de ondskapsfulle innfallene i sitt hjerte.
  • Jer 31:12-13 : 12 Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og strømme sammen til HERRENs godhet – for hvete, vin, olje og for lam fra både små og store flokker; deres sjel skal bli som en fullvannet hage, og de skal aldri mer kjenne sorg. 13 Da skal jomfruen fryde seg i dans, både unge og gamle sammen, for jeg vil forvandle deres sorg til glede, trøste dem og få dem til å fryde seg over sin forvandlet sorg.
  • Esek 36:2 : 2 Slik sier HERRENS GUD: Fordi fienden har sagt imot dere: «Aha, de gamle, hellige stedene er våre»,
  • Esek 40:1-9 : 1 I det tjuvefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble rammet, ble jeg på den samme dagen grepet av HERRENS hånd og ført dit. 2 Gjennom Guds syner førte han meg inn i Israels land og satte meg opp på et meget høyt fjell, som lå som grunnrammen for en by mot sør. 3 Han førte meg dit, og se, der stod en mann med et utseende som av messing, med en lin i hånden og en målestokk; han sto ved porten. 4 Og mannen sa til meg: «Sønn av mennesket, se med dine øyne, hør med dine ører og legg ditt hjerte til rette for alt jeg vil vise deg; for det er nettopp for at jeg skal åpenbare dette for deg at du er ført hit. Forkynn alt du ser for Israels hus.» 5 Og se, utenfor huset var en mur, og i mannens hånd var en målestokk på seks kubitter, målt i kubitt og håndbredde. Slik målte han bygningens bredde med en stokk, og høyden var også én stokk. 6 Deretter gikk han til porten som vender mot øst, steg opp trappene og målte terskelen ved porten, som var én stokk bred; og den andre terskelen ved porten var også én stokk bred. 7 Hvert lite kammer var én stokk langt og én stokk bred, og mellom de små kamrene var det fem kubitter; terskelen ved porten i den indre forgangen var én stokk. 8 Han målte også forgangen i portens indre del, den var én stokk. 9 Deretter målte han portens forhall: den var åtte kubitter, med stolper på to kubitter, og forgangen vendte innover. 10 De små kamrene ved den østlige porten var tre på denne siden og tre på den andre; de tre var av samme mål, og stolpene på begge sider hadde samme størrelse. 11 Han målte inngangens bredde til porten til ti kubitter, og portens lengde til tretten kubitter. 12 Rommet foran de små kamrene var én kubitt på denne siden og én kubitt på den andre; og de små kamrene var seks kubitter på denne siden og seks kubitter på den andre. 13 Deretter målte han porten fra taket på ett lite kammer til taket på et annet; bredden var fem og tjue kubitter, dør inntil dør. 14 Han laget også stolper som målte treskivt (treskous) – seksti kubitter – og disse strakte seg helt til den ytterste stolpen ved porten til gården. 15 Fra inngangsfronten til porten til gården, til fronten på forgangen til den indre porten, var det femti kubitter. 16 Det var smale vinduer til de små kamrene, også til stolpene ved porten og buene, med vinduer innover hele veien. På hver stolpe sto palmetrær. 17 Deretter førte han meg inn i den ytre gården, og se, der var kamre og en gangvei lagt rundt gården; tretti kamre lå langs gangveien. 18 Og gangveien langs portene, der den strakte seg parallelt med portenes lengde, var den lavere gangveien. 19 Så målte han bredden fra forkanten av den nedre porten til forkanten av den indre gården, hundre kubitter mot øst og nord. 20 Porten til den ytre gården som vendte mot nord, målte han både i lengde og bredde. 21 De små kamrene der var tre på denne siden og tre på den andre; stolpene og buene var av samme mål som ved den første porten – lengden var femti kubitter og bredden tjuefem kubitter. 22 Vinduer, buer og palmetrær var alle laget etter de samme mål som porten som vendte mot øst; man steg opp til den med syv trinn, og buene lå foran. 23 Porten til den indre gården lå overfor porten mot nord og øst; han målte avstanden fra port til port til hundre kubitter. 24 Etter det førte han meg mot sør, og se, der var en port som vendte mot sør; han målte stolpene og buene der etter de angitte mål. 25 Det var vinduer i porten og i buene rundt, lik de andre vinduene; lengden var femti kubitter og bredden tjuefem kubitter. 26 Det var syv trinn opp til den, med buene foran, og porten hadde palmetrær – ett på hver side av stolpene. 27 Det var også en port i den indre gården mot sør; han målte avstanden fra port til port mot sør til hundre kubitter. 28 Så førte han meg til den indre gården ved sørporten, og målte sørporten etter de samme mål. 29 De små kamrene, stolpene og buene der ble også målt etter disse mål; det var vinduer i dem og i buene rundt, og rommet var femti kubitter langt og tjuefem kubitter bredt. 30 Buer rundt om var tjuefem kubitter lange og fem kubitter brede. 31 Buene vendte mot den ytre gården, og på stolpene sto palmetrær, med en oppgang på åtte trinn. 32 Han førte meg deretter inn i den indre gården mot øst, og målte porten etter disse mål. 33 De små kamrene, stolpene og buene der var også etter disse mål; det var vinduer i porten og i buene rundt, og rommet var femti kubitter langt og tjuefem kubitter bredt. 34 Buer i denne port vendte mot den ytre gården, og på stolpene sto palmetrær – på begge sider – og oppgangen hadde åtte trinn. 35 Han førte meg så til nordporten, og målte den etter de angitte mål. 36 De små kamrene, stolpene, buene og vinduene rundt målte han til at porten var femti kubitter lang og tjuefem kubitter bred. 37 Stolpene ved porten vendte mot den ytre gården, og på dem sto palmetrær, både på den ene siden og på den andre; oppgangen til porten hadde åtte trinn. 38 Kammerne og inngangene deres lå ved portenes stolper, der de vasket brennofferet. 39 I portens forhall var det to bord på denne siden og to bord på den andre, til å slakte brennoffer, syndoffer og overtredelsesoffer på. 40 Utvendig, der man steg opp til nordportens inngang, var det to bord; og på den andre siden, ved forgangen til porten, var det to bord. 41 Fire bord var plassert på denne siden og fire på den andre, til sammen åtte bord, der de ofret sine ofre. 42 De fire bordene var av hugget stein og tjent til brennofferet; de var en og en halv kubitt lange, en og en halv kubitt brede og en kubitt høye, og på dem la de også fram redskapene til å slakte brennofferet og fellesofferet. 43 Inni bordene var det feste-kroker, en håndbredde brede, og på bordene lå kjøttet av offeret. 44 Utenfor den indre porten lå sangerkamrene i den indre gården, ved siden av nordporten; deres utsikt vendte mot sør, og et kammer ved østporten hadde utsikt mot nord. 45 Han sa til meg: «Dette kammeret med utsikt mot sør er for prestene, de som har ansvaret for huset.» 46 Kammeret med utsikt mot nord er for prestene som har ansvaret for alteret – disse er Sados sønner blant levittene, de som nærmer seg Herren for å tjene ham. 47 Deretter målte han gården: hundre kubitter lang og hundre kubitter bred, helt firkantet – og også alteret som lå foran huset. 48 Han førte meg til husets forhall og målte hver stolpe: fem kubitter på hver side, og portens bredde var tre kubitter på hver side. 49 Forhallens lengde var tjue kubitter og bredden elleve kubitter; han førte meg opp via trappene som førte til den, og der sto søyler ved stolpene – én på hver side.
  • Esek 48:1-9 : 1 Dette er navnene på stammene. Fra nordenden og langs kysten på Hethlons vei, som en reiser mot Hamath, Hazarenan og den nordlige grensen ved Damaskus, til kysten ved Hamath; dette utgjør hans øst- og vestsider – en arv for Dan. 2 Og langs grensen til Dan, fra østsiden til vestsiden, er det en arv for Asher. 3 Og ved grensen til Asher, fra østsiden til vestsiden, er det en arv for Naphtali. 4 Og ved grensen til Naphtali, fra østsiden til vestsiden, er det en arv for Manasseh. 5 Og ved grensen til Manasseh, fra østsiden til vestsiden, er det en arv for Efraim. 6 Og ved grensen til Efraim, fra østsiden til vestsiden, er det en arv for Ruben. 7 Og ved grensen til Ruben, fra østsiden til vestsiden, er det en arv for Juda. 8 Og langs grensen til Juda, fra østsiden til vestsiden, skal det være et offer som dere bringer – 25 000 i bredde, og lengden skal svare til de andre delene, fra østsiden til vestsiden; Herrens helligdom skal være midt imellom. 9 Offergaven dere skal bringe til Herren, skal ha en lengde på 25 000 og en bredde på 10 000. 10 For dem, altså for prestene, skal det være dette hellige offer: mot nord 25 000 i lengde, mot vest 10 000 i bredde, mot øst 10 000 i bredde og mot sør 25 000 i lengde; Herrens helligdom skal være midt i det. 11 Dette skal tilhøre de prester som er helliget, Zadoks etterkommere, de som holdt min befaling og ikke sviktet da Israels barn forvillet seg, slik levittene gjorde. 12 Denne offergaven av landet skal være en ytterst hellig ting for dem, ved levittenes grense. 13 Mot overfor prestenes grense skal levittene ha 25 000 i lengde og 10 000 i bredde; totalt blir lengden 25 000 og bredden 10 000. 14 De skal verken selge, bytte eller fremmedgjøre de førstefrugter av landet, for det er hellig for Herren. 15 Og de resterende 5 000 i bredden, som ligger mot de 25 000, skal utgjøre et profant område for byen, til bolig og forstadsområder; byen skal være midt i dette. 16 Målingene skal være slik: 4 500 mot nord, 4 500 mot sør, 4 500 mot øst og 4 500 mot vest. 17 Byens forsteder skal strekke seg 250 mot nord, 250 mot sør, 250 mot øst og 250 mot vest. 18 Resten av lengden, mot den hellige offergaven, skal være 10 000 mot øst og 10 000 mot vest; den skal ligge mot den hellige offergaven, og økningen skal være til næring for de som tjener byen. 19 De som tjener byen, skal komme fra alle Israels stammer. 20 Hele offergaven skal være 25 000 ved 25 000; dere skal bringe den hellige offergaven i en firkant sammen med byens område. 21 Og resten skal tilhøre fyrsten, både på den ene og den andre siden av den hellige offergaven og byens område – mot de 25 000 ved den østlige grensen og de 25 000 ved den vestlige grensen, til fyrstens andel; dette skal være den hellige offergaven, og Herrens helligdom skal være midt i det. 22 I tillegg, fra levittenes område og byens område som ligger midt i fyrstens område, mellom grensen til Juda og grensen til Benjamin, skal tilhøre fyrsten. 23 Når det gjelder de øvrige stammene, fra østsiden til vestsiden, skal Benjamin få en arv. 24 Og langs grensen til Benjamin, fra østsiden til vestsiden, skal Simeon få en arv. 25 Og langs grensen til Simeon, fra østsiden til vestsiden, skal Issakar få en arv. 26 Og langs grensen til Issakar, fra østsiden til vestsiden, skal Sebulon få en arv. 27 Og langs grensen til Sebulon, fra østsiden til vestsiden, skal Gad få en arv. 28 Og langs grensen til Gad, på den sørlige siden, skal grensen strekke seg sør fra Tamar til 'stridens vann' i Kadesj og videre til elven mot det store hav. 29 Dette er landet som dere skal fordele ved loddtrekning til Israels stammer som arv, og dette er deres andeler, sier Herren Gud. 30 Og dette er utgangsmålingene fra byens nordside: 4 500. 31 Byens porter skal bære navnen på Israels stammer: tre porter mot nord – en for Ruben, en for Juda og en for Levi. 32 Mot øst er det 4 500, med tre porter – en for Josef, en for Benjamin og en for Dan. 33 Mot sør er det 4 500, med tre porter – en for Simeon, en for Issakar og en for Sebulon. 34 Mot vest er det 4 500, med tre porter – en for Gad, en for Asher og en for Naphtali. 35 Totalt ble det omtrent 18 000 mål, og fra den dagen skal byens navn være: 'Herren er der.'