Verse 15

Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk King James

    Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • o3-mini KJV Norsk

    Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.

  • biblecontext

    { "verseID": "Jeremiah.30.15", "source": "מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ", "text": "Why-*tizʿaq* for-*šiḇrēḵ* *ʾānûš* *maḵʾôḇēḵ* for *rōḇ* *ʿăwōnēḵ* *ʿāṣᵉmû* *ḥaṭṭōʾṯayiḵ* *ʿāśîṯî* these to-you", "grammar": { "*tizʿaq*": "qal imperfect 2nd person feminine singular - you cry out", "*šiḇrēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your break/fracture", "*ʾānûš*": "adjective masculine singular - incurable/desperate", "*maḵʾôḇēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your pain/sorrow", "*rōḇ*": "masculine singular construct noun - abundance/greatness of", "*ʿăwōnēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your iniquity", "*ʿāṣᵉmû*": "qal perfect 3rd person common plural - they are numerous/mighty", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "feminine plural noun + 2nd person feminine singular suffix - your sins", "*ʿāśîṯî*": "qal perfect 1st person singular - I have done" }, "variants": { "*tizʿaq*": "you cry out/call/shout", "*šiḇrēḵ*": "your break/fracture/wound", "*ʾānûš*": "incurable/desperate/grievous", "*maḵʾôḇēḵ*": "your pain/sorrow/suffering", "*ʿăwōnēḵ*": "your iniquity/guilt/punishment", "*ʿāṣᵉmû*": "they are numerous/mighty/strong", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "your sins/offenses/transgressions", "*ʿāśîṯî*": "I have done/made/performed" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • KJV 1769 norsk

    Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Coverdale Bible (1535)

    Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.

  • Geneva Bible (1560)

    Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.

  • Bishops' Bible (1568)

    Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.

  • Authorized King James Version (1611)

    Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Webster's Bible (1833)

    Why cry you for your hurt? your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    What! -- thou criest concerning thy breach! Incurable `is' thy pain, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins! I have done these to thee.

  • American Standard Version (1901)

    Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Bible in Basic English (1941)

    Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.

  • World English Bible (2000)

    Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.

Referenced Verses

  • Jer 30:12 : 12 For så sier Herren: Din skade er ulægelig, og ditt sår er alvorlig.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
  • Jer 30:17 : 17 For jeg vil gi deg tilbake helsen, og jeg vil helbrede deg fra dine sår, sier Herren; fordi de kalte deg utstøtt og sa: Dette er Sion som ingen søker.
  • Jer 32:30-35 : 30 For Israels barn og Judas barn har stadig gjort ondt foran meg fra sin ungdom; ja, Israels barn har bare provosert meg med sine henders gjerninger, sier Herren. 31 For denne byen har vært som en opphisselse av min vrede og av min raseri fra den dagen de bygget den, til denne dag, så jeg må fjerne den fra mitt ansikt. 32 På grunn av all ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å gjøre meg rasende, både deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, og mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem. 33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon. 34 Men de satte sine avskyeligheter i huset som er kalt ved mitt navn for å gjøre det urent. 35 Og de bygde offerhaugene til Baal i Hinnoms sønns dal, for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden til Molok, noe jeg ikke befalte dem, og det kom heller ikke opp i mitt hjerte at de skulle gjøre denne avskyeligheten, for å få Juda til å synde.
  • Jer 46:11 : 11 Gå opp til Gilead og hent balsam, jomfru, datter av Egypt! Forgjeves bruker du mange legemidler, for du skal ikke bli helbredet.
  • Klag 1:5 : 5 Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
  • Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?
  • Klag 4:13 : 13 På grunn av hennes profeters synder og prestenes urett, som har utøst de rettferdiges blod i hennes midte,
  • Klag 5:16-17 : 16 Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet! 17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
  • Esek 16:1-9 : 1 Igjen kom Herrens ord til meg og sa: 2 Menneskesønn, få Jerusalem til å forstå sine avskyeligheter. 3 Og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din fødsel og ditt opphav er fra Kanaans land; din far var en amoritt, og din mor en hetitt. 4 For din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret av, du ble ikke vasket med vann for å renses; du ble ikke saltet eller svøpt. 5 Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født. 6 Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! 7 Jeg fikk deg til å vokse som et skudd på marken, og du vokste opp, ble stor og vakker. Brystene dine ble formet, og håret ditt vokste, men du var naken og bar. 8 Da jeg igjen gikk forbi deg og så på deg, se, din tid var kjærlighetens tid; jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget for deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Da vasket jeg deg med vann; ja, jeg vasket deg grundig fra ditt blod og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg også med brodert arbeid og gav deg sko av selskinn, og bandt deg med fint lin og dekket deg med silke. 11 Jeg smykket deg også med smykker, satte armbånd på hendene dine og en kjede om halsen din. 12 Og jeg satte en edelsten på pannen din, og øredobber i ørene dine, og en vakker krone på hodet ditt. 13 Slik ble du smykket med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke og brodert arbeid. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og utviklet deg til et rike. 14 Og ditt ry kom blant folkene for din skjønnhet, for den var fullkommen på grunn av den pryd jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din egen skjønnhet og ble en skjøge på grunn av ditt ry, og du spredte dine hor blant alle som gikk forbi; det var hans. 16 Og av dine klær tok du og utsmykket dine høye steder med ulike farger, og drev hor derpå; slike ting kommer ikke, og det skal ikke være slik. 17 Du tok også dine vakre juveler av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn, og drev hor med dem. 18 Og du tok dine broderte klær og dekket dem over dem, og du satte min olje og min røkelse foran dem. 19 Og min mat som jeg ga deg, det fine mel, og olje og honning som jeg matet deg med, dette satte du foran dem som en behagelig duft: ja, slik var det, sier Herren Gud. 20 Du tok også dine sønner og dine døtre, som du hadde født til meg, og ofret dem til dem for å bli fortært. Er dette en liten ting av dine horegjerninger, 21 at du har slaktet mine barn og gitt dem bort for å få dem til å gå gjennom ilden for dem? 22 Og i alle dine avskyeligheter og dine horegjerninger har du ikke husket dagene i din ungdom, da du var naken og bar, og lå i ditt eget blod. 23 Og etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud - 24 bygde du også deg en høy plass og gjorde deg et høyt sted på hver gate. 25 Du bygde dine høye steder ved hvert veikryss og gjorde din skjønnhet til skamme, og åpnet føttene for alle som gikk forbi, og mangfoldiggjorde dine horegjerninger. 26 Du drev også hor med egypterne, dine naboer, store i kjøtt, og økte dine horegjerninger for å utfordre meg til vrede. 27 Se, derfor har jeg rakt ut min hånd over deg og minsket ditt daglige brød og overgitt deg til dem som hater deg, filisternes døtre, som er skamfulle over din skamløse vei. 28 Du drev også hor med assyrerne, fordi du var umettelig; ja, du drev hor med dem og kunne ikke bli tilfreds. 29 Du økte også dine horegjerninger i Kanaans land til Kaldea, og enda var du ikke tilfreds med dette. 30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, slik en mektig skjøge gjør. 31 Når du bygger dine høye steder ved hvert veikryss og gjør dine høye steder på hver gate; men du har ikke oppført deg som en skjøge, i det du forakter leie. 32 Men som en kvinne som begår ekteskapsbrudd, tar du fremmede i stedet for mannen din! 33 De gir gaver til alle skjøger: men du gir dine gaver til alle dine elskere, og ansetter dem, for at de skal komme til deg fra hver side for dine horegjerninger. 34 Og det er motsatt hos deg fra andre kvinner i dine horegjerninger, ettersom ingen følger deg for å begå horegjerninger: og i det du gir en belønning, og det gis ingen belønning til deg, derfor er du motsatt. 35 Derfor, du skjøge, hør Herrens ord: 36 Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst, og din nakenhet ble avdekket gjennom dine horegjerninger med dine elskere, og med alle dine avskyelige avguder, og ved dine barns blod, som du har gitt til dem, 37 se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har funnet glede i, og alle dem du har elsket, med alle dem du har hatet; jeg vil til og med samle dem rundt deg, og avdekke din nakenhet for dem, slik at de kan se all din nakenhet. 38 Og jeg vil dømme deg slik kvinner bedømmes som bryter ekteskapet og utøser blod; og jeg vil gi deg blod i raseri og sjalusi. 39 Og jeg vil også overgi deg i deres hender, og de skal rive ned dine høye steder og bryte ned dine høydedrag: de skal også rive av klærne dine og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bar. 40 De skal også føre en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg med sine sverd. 41 Og de skal brenne husene dine med ild og utføre dommer over deg i nærvær av mange kvinner: og jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal ikke gi leie lenger. 42 Så vil jeg la min vrede mot deg avta, og min sjalusi skal forlate deg, og jeg vil være rolig og ikke mer sint. 43 Fordi du ikke har husket din ungdoms dager, men har gjort meg harm med alle disse tingene; se, derfor vil jeg også gjengjelde din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud: og du skal ikke utføre denne skamløshet blant alle dine avskyeligheter. 44 Se, alle som bruker ordtak, vil bruke dette ordtak mot deg, siende: «Som mor, så datter.» 45 Du er din mors datter, som forakter sin mann og sine barn; og du er søsteren til dine søstre, som foraktet sine menn og sine barn: din mor var en hetitt, og din far en amoritt. 46 Og din eldre søster er Samaria, hun og hennes døtre som bor på din venstre hånd: og din yngre søster, som bor på din høyre hånd, er Sodoma og hennes døtre. 47 Likevel har du ikke fulgt deres veier, eller gjort etter deres avskyeligheter: men, som om det var en liten ting, ble du fordervet mer enn dem i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, Sodoma din søster har ikke gjort, hun heller ikke hennes døtre, slik som du har gjort, du og dine døtre. 49 Se, dette var Sodomas synd, din søster: stolthet, overflod av mat, og overflod av lediggang var i henne og hennes døtre, og hun styrket ikke hånden til den fattige og nødlidende. 50 Og de var hovmodige og begikk avskyelighet for mitt ansikt: derfor fjernet jeg dem når jeg så det passende. 51 Heller ikke har Samaria begått halvparten av dine synder; men du har mangedoblet dine avskyeligheter mer enn de, og rettferdiggjort dine søstre med alle dine avskyeligheter som du har gjort. 52 Du som har dømt dine søstre, bær din egen skam for dine synder som du har begått mer avskyelige enn de: de er mer rettferdige enn deg: ja, bli du også vanæret, og bær din skam, for at du har rettferdiggjort dine søstre. 53 Når jeg igjen bringer tilbake deres fangenskap, fangenskapet til Sodoma og hennes døtre, og fangenskapet til Samaria og hennes døtre, da vil jeg bringe tilbake fangenskapet til dine fanger i deres midte: 54 For at du kan bære din egen skam, og bli vanæret i alt du har gjort, i at du er en trøst for dem. 55 Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, da skal du og dine døtre vende tilbake til deres tidligere tilstand. 56 For din søster Sodoma ble ikke nevnt av din munn på den dagen av din stolthet, 57 før din ondskap ble oppdaget, slik som på tiden av din vanære over Syrias døtre og alle som er rundt omkring henne, filistrenes døtre, som forakter deg rundt omkring. 58 Du har båret på din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud; Jeg vil også handle med deg som du har gjort, som har foraktet eden ved å bryte pakten. 60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg i dine ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg. 61 Da skal du huske dine veier og skamme deg, når du skal motta dine søstre, dine eldre og dine yngre: Jeg vil gi dem til deg for døtre, men ikke ved din pakt. 62 Og jeg vil opprette min pakt med deg; og du skal kjenne at jeg er Herren: 63 For at du skal huske, og bli ydmyket, og aldri mer åpne munnen din på grunn av din skam, når jeg er blitt blidgjort for alt det du har gjort, sier Herren Gud.
  • Esek 20:1-9 : 1 Og det skjedde i det syvende år, i den femte måneden, på den tiende dag, at noen av Israels eldste kom for å søke Herren, og de satte seg foran meg. 2 Da kom Herrens ord til meg og sa: 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg. 4 Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite fedrenes avskyeligheter. 5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dag jeg valgte Israel og løftet min hånd til Jakobs hus' ætt, og åpenbarte meg for dem i Egypts land, løftet jeg min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren deres Gud. 6 Den dag løftet jeg min hånd mot dem for å føre dem ut av Egypts land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land. 7 Da sa jeg til dem: Kast bort hver mann de motbydelige ting fra øynene hans, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder: Jeg er Herren deres Gud. 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land. 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de var blant, som så at jeg åpenbarte meg for dem, da jeg førte dem ut av Egypts land. 10 Derfor førte jeg dem ut av Egypts land, og bragte dem inn i ørkenen. 11 Og jeg gav dem mine forskrifter, og gjorde mine lover kjent for dem, som et menneske skal leve ved, om han holder dem. 12 Jeg gav dem også mine sabbater, som et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land, 16 fordi de foraktet mine lover, og vandret ikke etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder. 17 Likevel sparte jeg dem og ødela dem ikke, og gjorde ikke ende på dem i ørkenen. 18 Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Vandrer ikke etter deres fedres forskrifter, og ta ikke vare på deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud; vandrer i mine forskrifter, og hold mine lover og gjør dem; 20 Og hellighold mine sabbater; og de skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud. 21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen. 22 Likevel holdt jeg igjen min hånd, og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut. 23 Og jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ville spre dem blant hedningene, og spre dem over landene, 24 fordi de ikke fullførte mine dommer, men foraktet mine forskrifter, og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter deres fedres avguder. 25 Derfor gav jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke skulle leve ved; 26 Og jeg vanhelliget dem ved deres egne gaver, ved at de lot alt som åpner morslivet gå gjennom ilden, for at jeg skulle gjøre dem øde, for at de skulle vite at jeg er Herren. 27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda har deres fedre spottet meg ved å begå overtredelser mot meg. 28 For da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde lovt å gi dem, så de hvert høyt fjell, og alle tykke trær, og der ofret de sine ofre, og der frembrakte de sine gaver: der også laget de sitt behagelige offer, og utøste sine drikkofre. 29 Så sa jeg til dem: Hva er dette høyde dere går til? Og navnet er kalt Bamah til denne dagen. 30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere urene etter deres fedres måte? og begår dere utroskap med deres avskyeligheter? 31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere. 32 Og det som kommer inn i deres sinn, skal ikke skje i det hele tatt, at dere sier: Vi vil være som hedningene, som familie med landene, for å tjene tre og stein. 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og med utøst vrede, vil jeg herske over dere. 34 Og jeg vil føre dere ut fra folkene, og samle dere ut av landene hvor dere er spredd, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og med utøst vrede. 35 Og jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg tilberede dere ansikt til ansikt. 36 Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud. 37 Og jeg vil la dere gå under staven, og bringe dere inn i paktens bånd: 38 Og jeg vil rense ut fra dere opprørerne, og dem som bryter mot meg: Jeg vil føre dem ut av landet der de oppholder seg, og de skal ikke komme inn i Israels land: og dere skal vite at jeg er Herren. 39 Hva angår dere, Israels hus, sier Herren Gud; Gå, tjen hver mann sine avguder, og deretter også, hvis dere ikke vil høre på meg: men vanhellig ikke mer mitt hellige navn med deres gaver og med deres avguder. 40 For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle i det landet, tjene meg: der vil jeg godta dem, og der vil jeg kreve deres offergaver, og de første fruktene av deres ofringer, med alle deres hellige ting. 41 Jeg vil godta dere med deres behagelige duft, når jeg fører dere ut fra folkene, og samler dere ut av landene hvor dere har vært spredt; og jeg vil bli helliget i dere foran hedningene. 42 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet jeg har lovt å gi deres fedre. 43 Og der skal dere huske deres veier, og alle deres gjerninger, hvor dere har gjort dere urene; og dere skal avsky dere selv for alle de onde gjerninger dere har gjort. 44 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke i henhold til deres onde veier, eller i henhold til deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud. 45 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa, 46 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot sør, og tal ditt ord mot sør, og profetér mot skogen i sydmarken; 47 Og si til skogen i sør, Hør Herrens ord; Så sier Herren Gud; Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre: den flammende flammen skal ikke slukkes, og alle ansiktene fra sør til nord skal brenne i den. 48 Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tændt den: den skal ikke slukkes. 49 Så sa jeg: Akk, Herre Gud! De sier om meg: Taler han ikke i lignelser?
  • Esek 22:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg og sa, 2 Du menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme denne blodige byen? Ja, du skal vise henne alle hennes avskyeligheter. 3 Da skal du si: Så sier Herren Gud: Byen utøser blod i sitt indre for at hennes tid skal komme, og lager avguder mot seg selv for å bli uren. 4 Du har blitt skyldig gjennom blodet du har utøst, og har gjort deg selv uren med dine avguder som du har laget. Du har fått dine dager til å nærme seg og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til latter for alle land. 5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, for du er beryktet og mye plaget. 6 Se, Israels fyrster er alle sammen i deg med makt til å utøse blod. 7 I deg har de ringeaktet far og mor; i ditt indre har de mishandlet den fremmede; i deg har de undertrykt de farløse og enken. 8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater. 9 I deg er det menn som baktaler for å utøse blod, og i deg spiser de ved fjellene; i midten av deg begår de skamløse gjerninger. 10 I deg har de avdekket fedres nakenhet, i deg har de ydmyket henne som var uren under hennes menstruasjon. 11 En har begått avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skammeliggjort sin svigerdatter; og andre i deg har ydmyket sin søster, sin fars datter. 12 I deg har de tatt bestikkelser for å utøse blod; du har tatt renter og økt ditt utbytte, og du har med grådighet utpresset dine naboer og glemt meg, sier Herren Gud. 13 Se derfor, jeg har slått min hånd mot ditt uredelige vinning og mot ditt blod som har vært i ditt innerste. 14 Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, i de dager da jeg skal ta meg av deg? Jeg, Herren, har talt det, og jeg vil gjøre det. 15 Og jeg vil spre deg blant folkene og spre deg i landene, og jeg vil forbruke din urenhet ut av deg. 16 Og du skal ta din arv i deg selv i de fremmedes øyne, og du skal vite at jeg er Herren. 17 Og Herrens ord kom til meg og sa, 18 Menneskesønn, Israels hus har blitt som slagg for meg. De er alle kobber, tinn, jern og bly i smeltedigelen; de er selv slagg av sølv. 19 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt som slagg, se, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem. 20 Som man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i smeltedigelen for å blåse på ilden for å smelte det, slik vil jeg samle dere i min vrede og harme og etterlate dere der og smelte dere. 21 Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere i min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den. 22 Som sølv smeltes i smeltedigelen, skal dere smeltes der, og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere. 23 Og Herrens ord kom til meg og sa,
  • Hos 5:12-13 : 12 Derfor vil jeg være som møll for Efraim, og som råte for Judas hus. 13 Da Efraim så sin sykdom og Juda sin sår, gikk Efraim til Assyreren og sendte bud til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede dere eller kurere deres sår.
  • Mika 1:9 : 9 For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
  • Mika 7:9 : 9 Jeg skal bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utfører dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
  • Sef 3:1-5 : 1 Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen! 2 Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud. 3 Hennes fyrster er som brølende løver, hennes dommere er som kveldsulver; de bryr seg ikke om knoklene før morgenen. 4 Hennes profeter er lettsindige og troløse, prestene har gjort helligdommen uren og krenket loven. 5 Den rettferdige Herren er midt iblant henne; han gjør ingen urett. Hver morgen bringer han sin dom fram til lys, han svikter ikke, men de urettferdige kjenner ingen skam.
  • Mal 4:1-2 : 1 For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, og alle som handler ondt, skal bli som halm: og dagen som kommer skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke skal etterlates hverken rot eller gren. 2 Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under dens vinger; og dere skal gå ut og vokse som kalver i fjøset.
  • Jos 9:10-11 : 10 Og alt han gjorde mot de to amoritterkongene som var på den andre siden av Jordan, Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basan, som var i Asjtarot.» 11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: «Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere; inngå derfor nå en pakt med oss.»
  • 2 Krøn 36:14-17 : 14 Dessuten gjorde alle prestens ledere og folket mange overtredelser etter alle hedningens avskyeligheter, og de forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted. 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur. 17 Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.
  • Esra 9:6-7 : 6 Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen. 7 Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.
  • Esra 9:13 : 13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
  • Neh 9:26-36 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer. 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring. 31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen. 33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
  • Job 34:6 : 6 Skal jeg tale mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig, selv om jeg ikke har syndet.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir fred, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Hvorvidt dette skjer med en nasjon eller med et enkelt menneske,
  • Jes 1:4-5 : 4 Ve deg, syndige nasjon, et folk full av ondskap, et avkom av ugjerningsmenn, barn som er ødeleggere! De har forlatt Herren, de har gjort Israels Hellige vred, de har vendt seg bakover. 5 Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
  • Jes 1:21-24 : 21 Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av rett, rettferdighet bodde der, men nå, mordere. 22 Sølvet ditt har blitt til avfall, vinen din er blandet med vann. 23 Dine fyrster er opprørere og kamerater med tyver: alle elsker bestikkelser og jager etter belønninger, de dømmer ikke den farløse, og enkens sak kommer ikke fram til dem. 24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Å, jeg vil lette meg fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
  • Jes 5:2 : 2 Han gjerdet den inn, fjernet steinene, plantet de beste vinstokkene, bygde et vakttårn midt i den og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den ga ville druer.
  • Jes 30:13-14 : 13 Derfor skal denne synd være for dere som en sprekk klar til å falle, som bule ut på en høy mur, hvis brudd kommer plutselig, øyeblikkelig. 14 Og han skal knuse det som knusingen av pottemakerens kar som er knust i stykker; han skal ikke skåne: så det ikke finnes en skår i dets brist for å ta ild fra ildstedet, eller å ta vann fra cisternen.
  • Jes 59:1-4 : 1 Se, Herrens hånd er ikke forkortet, så den ikke kan frelse, heller ikke er hans øre for tungt til å høre. 2 Men deres misgjerninger har skilt mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører. 3 For deres hender er tilsølt med blod og deres fingre med urett; deres lepper har talt løgner, og deres tunge har mumlet fordervelse. 4 Ingen påkaller rettferdighet, og ingen fører saken for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgner; de unnfanger ondskap og føder urett.
  • Jes 59:12-15 : 12 For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, vi kjenner dem: 13 I vårt opprør og løgn mot Herren, i vårt frafall fra vår Gud, ved å tale undertrykking og opprør, ved å unnfange og uttale løgnaktige ord fra hjertet. 14 Rettferdighet er blitt drevet tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannheten har falt på gaten, og rederlighet kan ikke komme inn. 15 Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.
  • Jer 2:19 : 19 Din egen ondskap skal tukte deg, ditt troløse frafall skal straffe deg: Erkjenn derfor og se at det er ondt og bitrest å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Jer 2:28-30 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem stå opp, hvis de kan frelse deg i din nød. For så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda. 29 Hvorfor vil dere krangle med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren. 30 Forgjeves har jeg slått deres barn; de tok ikke imot ris: deres eget sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
  • Jer 5:6-9 : 6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, og en ulv om kvelden skal plyndre dem, en leopard vokter over byene deres: hver den som går ut derfra, skal bli revet i stykker, fordi deres overtredelser er mange og deres frafall er økt. 7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og sverget ved dem som ikke er guder: Når jeg hadde mettet dem, begikk de deretter utroskap og samlet seg i flokker i skjøgenes hus. 8 De var som fôrede hester om morgenen: hver og en vrinsket etter sin nestes kone. 9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: og skal ikke min sjel hevnes på et slikt folk som dette?
  • Jer 5:25-31 : 25 Deres urettferdigheter har vendt bort disse tingene, og deres synder har holdt gode ting tilbake fra dere. 26 For blant mitt folk er det funnet onde mennesker: de ligger på lur, som den som setter snarer; de setter en felle, de fanger mennesker. 27 Som et bur fullt av fugler, slik er deres hus fulle av bedrag: derfor er de blitt store og blitt rike. 28 De er blitt fete, de skinner: ja, de overgår de ugudeliges gjerninger: de dømmer ikke saken, saken til de farløse, likevel trives de; og den trengendes rett dømmer de ikke. 29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevnes på et slikt folk som dette? 30 En underfull og forferdelig ting er begått i landet; 31 Profetene profeterer falskt, og prestene styrer ved deres midler; og mitt folk elsker å ha det slik: hva vil dere gjøre når dette tar slutt?
  • Jer 6:6-7 : 6 For slik har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes; hun er full av undertrykkelse i sitt indre. 7 Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
  • Jer 6:13 : 13 For fra den minste til den største er alle grådige; fra profeten til presten er alle uredelige.
  • Jer 7:8-9 : 8 Se, dere stoler på bedragerske ord, som ikke kan gi vinning. 9 Vil dere stjele, myrde, begå utukt og sverge falskt, brenne røkelse til Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner; 10 Og deretter komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si, Vi er reddet for å gjøre alle disse avskyelighetene? 11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
  • Jer 9:1-9 : 1 Å, om bare mitt hode var som vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant datteren til mitt folk! 2 Å, om jeg hadde et hvilested i villmarken for veifarende, så jeg kunne forlate mitt folk og dra fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker. 3 De bøyer sine tunger som buer for løgn: men de er ikke modige for sannheten på jorden; for de går fra det onde til det onde, og de kjenner meg ikke, sier Herren. 4 Vær oppmerksomme enhver på sin neste, og stol ikke på noen bror: for hver bror vil fullstendig bedra, og hver nabo vil gå omkring med baktalelser. 5 Og de vil bedra hver sin nabo og vil ikke tale sannheten: de har lært sin tunge å tale løgn og anstrenger seg for å begå urett. 6 Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren. 7 Derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hva annet kan jeg gjøre for datteren av mitt folk? 8 Deres tunge er som en pil som skytes ut; den taler svik: én taler vennlig til sin nabo med sin munn, men i hjertet legger han en felle. 9 Skal jeg ikke straffe dem for slike ting? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
  • Jer 11:13 : 13 For så mange som dine byer, så mange er dine guder, Juda; og etter antallet av gatene i Jerusalem har dere satt opp altere til denne skammelige tingen, til og med altere for å brenne røkelse til Baal.
  • Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?