Verse 34

La ham ta bort sin stav fra meg, og ikke la hans frykt skremme meg:

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 39:10 : 10 Fjern din straff fra meg; jeg er ødelagt av dine henders slag.
  • Job 33:7 : 7 Se, min frykt skal ikke skremme deg, heller ikke skal min hånd være tung over deg.
  • Job 13:11 : 11 Skal ikke hans velde skremme dere, og hans frykt falle over dere?
  • Job 13:20-22 : 20 Gjør bare ikke disse to tingene mot meg; da vil jeg ikke skjule meg for deg. 21 Trekk din hånd langt fra meg; og la ikke din frykt skremme meg. 22 Da kan du kalle, og jeg vil svare; eller la meg tale, og du kan svare meg.
  • Job 23:15 : 15 Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham.
  • Job 29:2-9 : 2 Å, om jeg bare var som i måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg, 3 da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket; 4 som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt; 5 da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg; 6 da jeg vasket mine skritt i smør, og klippen lot bekker av olje strømme for meg; 7 da jeg gikk ut til byporten, da jeg forberedte mitt sete på torget! 8 De unge mennene så meg og trakk seg unna; de gamle reiste seg og sto opp. 9 Fyrstene holdt tilbake sine ord og la hånden på munnen. 10 De fornemme var stille, og tungen deres klistret seg til ganen. 11 Når øret hørte meg, velsignet det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg. 12 For jeg reddet den fattige som ropte, og den farløse, og den som ingen hjelper hadde. 13 Velsignelsen fra den som var ved å omkomme kom over meg, og jeg fikk enkers hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og det var som klær for meg; min rett var som en kappe og et hodeplagg. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg brøt kjevene til de ugudelige, og rev byttet ut av tennene hans. 18 Da sa jeg: Jeg skal dø i min trygghet, og jeg skal forlenge mine dager som sanden. 19 Min rot var utbredt ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren. 20 Min herlighet var ny i meg, og min bue ble fornyet i min hånd. 21 Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale falt over dem som regn. 23 De ventet på meg som på regnet; de åpnet munnen vidt som for vårregnet. 24 Om jeg lo mot dem, kunne de ikke tro det; de kastet ikke ned lysglansen fra mitt ansikt. 25 Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og bodde som en konge blant sine tropper, som en som trøster de sørgende.
  • Job 31:23 : 23 For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det.
  • Job 37:1 : 1 Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.
  • Sal 90:11 : 11 Hvem kjenner styrken av din vrede? Din harme er slik at den er fryktet.