Verse 3

Menneskets dumhet forvender hans vei, og hans hjerte klager mot Herren.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 37:7 : 7 Vær stille for Herren, og vent tålmodig på ham; bli ikke opprørt over den som har fremgang på sin vei, over den som kommer med onde planer.
  • Ordsp 11:3 : 3 De oppriktiges ærlighet skal lede dem, men overtrederes fordervelse skal ødelegge dem.
  • Jes 8:21-22 : 21 De skal vandre omkring, hardt presset og sultne. Når de er sultne, vil de hate seg selv, forbanne sin konge og sin Gud og se oppover. 22 De vil se til jorden, men se! Bare nød og mørke, truende angst og de vil bli drevet inn i dypet av mørket.
  • Apg 13:45-46 : 45 Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og talte imot det som ble sagt av Paulus, både motsa og spottet ham. 46 Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
  • Åp 16:9-9 : 9 Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære. 10 Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble fylt med mørke, og menneskene tygget tungen av smerte. 11 Og de spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine byller, men omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
  • 1 Mos 3:6-9 : 6 Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste. 7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så de sydde sammen fikenblader og bandt dem om livet. 8 Da hørte de lyden av Herren Gud, som vandret i hagen ved dagens svale tid. Og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt mellom trærne i hagen. 9 Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.» 11 Gud sa: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?» 12 Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
  • 1 Mos 4:5-9 : 5 Men på Kain og hans offer så han ikke med samme velvilje. Dette gjorde Kain meget sint, og ansiktet hans mørknet. 6 Da sa Herren til Kain: "Hvorfor er du sint, og hvorfor har ansiktet ditt mørknet? 7 Hvis du gjør det som er rett, vil du ikke da bli akseptert? Men hvis du ikke gjør det rette, ligger synden på lur ved døren. Dens begjær er mot deg, men du skal herske over den." 8 Kain snakket med sin bror Abel. Mens de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel, sin bror, og drepte ham. 9 Da sa Herren til Kain: "Hvor er din bror Abel?" Kain svarte: "Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?" 10 Og Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. 11 Nå er du forbannet bort fra jorden som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin rikdom. Du skal bli en flyktning og vandrer på jorden." 13 Kain sa til Herren: "Min straff er større enn jeg kan bære. 14 Se, du har drevet meg bort fra landet i dag, og jeg vil være skjult for ditt åsyn. Jeg skal være en flyktning og vandrer på jorden, og enhver som finner meg, vil drepe meg."
  • 4 Mos 16:19-41 : 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. 22 De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt. 25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder. 27 Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje. 29 Hvis disse menneskene dør slik alle mennesker dør, eller hvis de opplever det som alle mennesker opplever, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menneskene har utfordret Herren. 31 Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet. 32 Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods. 33 De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen. 34 Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også. 35 En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta fyrfatene ut av ilden og kaste ilden et annet sted, for de er hellige. 38 Lag brede plater av disse syndernes fyrfat til å dekke alteret, for de bar dem frem for Herren, derfor er de hellige; og de skal være et tegn for Israels barn. 39 Eleasar presten tok de bronsen fyrfatene som hadde blitt brukt av dem som ble brent, og laget dem til plater for å dekke alteret. 40 Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses. 41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne. 13 Enhver som nærmer seg Herrens tabernakel, må dø; skal vi alle gå til grunne?
  • 1 Sam 13:13 : 13 Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
  • 1 Sam 15:23 : 23 For opprør er som trolldomssynd, og trass er som ondskap og avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han også forkastet deg fra å være konge.
  • 1 Sam 22:13-23 : 13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?' 14 Da svarte Akimelek kongen: 'Og hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er svigersønn til kongen, gjør alt etter din vilje, og er æresverdig i ditt hus?' 15 Har jeg i dag begynte å spørre Gud for ham? Langt derifra! Kongen tillegger ikke noe mot sin tjener eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, stort eller smått.' 16 Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.' 17 Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester. 18 Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue. 19 Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer, med sverdets egg. 20 En av Akimeleks sønner, Ahitubs sønn, ved navn Abjatar, slapp unna og flyktet til David. 21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester. 22 David sa til Abjatar: 'Jeg visste det den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han med sikkerhet ville fortelle det til Saul. Jeg er skyld i alle menneskers død i din fars hus.' 23 Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
  • 1 Kong 20:42-43 : 42 Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du har latt gå bort fra din hånd en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, derfor skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk." 43 Israels konge dro hjem, tung og misfornøyd, og kom til Samaria.
  • 2 Kong 3:9-9 : 9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, og de omringet en syv dagers reise, men det fantes ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem. 10 Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»
  • 2 Kong 6:33 : 33 Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
  • 2 Krøn 16:9-9 : 9 For Herrens øyne farer over hele jorden for å vise seg mektig på deres vegne som har et hjerte helt med ham. Her har du handlet tåpelig, derfor skal du fra nå av ha krig. 10 Da ble Asa sint på seeren og satt ham i fengsel, for han var sint på ham på grunn av dette. Og Asa undertrykte noen av folket samtidig.
  • Sal 37:1 : 1 Ikke bli opprørt over onde mennesker, og ikke vær misunnelig på dem som gjør urett.