Verse 9

Jeg vil så dem blant folkene, og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve der med sine barn og vende tilbake.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg skal så dem blant folkene, og de skal huske meg i de fjerneste land. De skal leve med sine barn og vende hjem.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg vil spre dem blant folkene, og de skal huske meg i de fjerne land. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Norsk King James

  Og jeg vil så dem blant folkene; og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn og komme tilbake.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg vil så dem blant folkene, og de skal huske meg i de fjerne landene. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg vil så dem blant folkeslagene, og de skal huske meg i de fjerne land. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg vil så dem blant folkene, og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve der med sine barn og vende tilbake.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg vil så dem midt blant folkeslagene, og de skal minnes meg i fjerne land; de skal bo sammen med sine barn og vende tilbake.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg vil så dem blant folkene, og på de fjerne steder skal de huske meg. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Though I scatter them among the nations, they will remember Me even in distant lands. They will live with their children and return.

• biblecontext

  { "verseID": "Zechariah.10.9", "source": "וְאֶזְרָעֵם֙ בָּֽעַמִּ֔ים וּבַמֶּרְחַקִּ֖ים יִזְכְּר֑וּנִי וְחָי֥וּ אֶת־בְּנֵיהֶ֖ם וָשָֽׁבוּ׃", "text": "And-*'ezra'em* among-the-*'ammim* and-in-the-*merchaqim* *yizkeruni* and-*chayu* *'et*-*beneihem* and-*shavu*.", "grammar": { "*'ezra'em*": "Qal imperfect, 1st singular with 3rd masculine plural suffix - I will sow them", "*'ammim*": "masculine plural noun with definite article - the peoples/nations", "*merchaqim*": "masculine plural noun with definite article - the distant places", "*yizkeruni*": "Qal imperfect, 3rd masculine plural with 1st singular suffix - they will remember me", "*chayu*": "Qal perfect, 3rd plural - they will live", "*'et*": "preposition - with", "*beneihem*": "masculine plural noun with 3rd masculine plural suffix - their children", "*shavu*": "Qal perfect, 3rd plural - they will return" }, "variants": { "*'ezra'em*": "I will sow them/scatter them/plant them", "*'ammim*": "peoples/nations/tribes", "*merchaqim*": "distant places/far countries/remote regions", "*yizkeruni*": "they will remember me/think of me", "*chayu*": "they will live/survive/be preserved", "*shavu*": "they will return/come back/turn back" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg vil så dem blant folkene, og i land langt borte skal de huske meg. De skal oppdra sine barn og komme tilbake.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og jeg vil saae dem iblandt Folkene, og de skulle ihukomme mig i de langt fraliggende Steder, og de skulle leve med deres Børn og komme tilbage.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And I will sow them among the people: and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children, and turn again.

• KJV 1769 norsk

  Jeg vil spre dem blant folket, og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn og vende tilbake.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And I will sow them among the people, and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children and turn again.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg vil så dem blant folkene, og de vil huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn, og vil vende tilbake.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og jeg sår dem blant folk, og på fjerne steder husker de Meg, og de har levd med sine sønner, og de har vendt tilbake.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg vil så dem blant folkene; og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn, og skal vende tilbake.

• Norsk oversettelse av BBE

  Selv om jeg plantet dem blant folkene, vil de minnes meg i fjerne land: de vil ta vare på sine barn og komme tilbake.

• Coverdale Bible (1535)

  I wil sowe the amonge the people, yt they maye thinke vpo me in farre countrees: they shal lyue wt their childre, and turne agayne.

• Geneva Bible (1560)

  And I will sowe them among the people, and they shall remember me in farre countreys: and they shall liue with their children and turne againe.

• Bishops' Bible (1568)

  I wyll sowe them among the people, that they may thincke vpon me in farre countryes, they shal liue with their children, and turne againe.

• Authorized King James Version (1611)

  And I will sow them among the people: and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children, and turn again.

• Webster's Bible (1833)

  I will sow them among the peoples; And they will remember me in far countries; And they will live with their children, and will return.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And I sow them among peoples, And in far-off places they remember Me, And they have lived with their sons, And they have turned back.

• American Standard Version (1901)

  And I will sow them among the peoples; and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children, and shall return.

• Bible in Basic English (1941)

  Though I had them planted among the peoples, they will keep me in mind in far countries: and they will take care of their children and will come back.

• World English Bible (2000)

  I will sow them among the peoples; and they will remember me in far countries; and they will live with their children, and will return.

• NET Bible® (New English Translation)

  Though I scatter them among the nations, they will remember in far-off places– they and their children will survive and return.

Referenced Verses

• Esek 6:9 : 9 Og de av dere som slipper unna, vil huske meg blant nasjonene hvor de blir ført som fanger, fordi jeg er knust av deres utro hjerte som har vendt seg bort fra meg, og av deres øyne som har gitt seg hen til avgudene. De skal avsky seg selv for de onde gjerninger de har utført i alle sine avskyeligheter.
• 1 Kong 8:47-48 : 47 Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett, 48 Og hvis de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land som har ført dem bort som fanger, og ber til deg mot deres land som du har gitt deres fedre, den byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
• Hos 2:23 : 23 Og jeg vil så henne for meg i jorden; og jeg vil vise barmhjertighet mot henne som ikke hadde fått barmhjertighet; og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk, Du er mitt folk; og de skal si, Du er min Gud.
• Amos 9:9 : 9 For se, jeg vil gi befaling, og jeg vil sikte Israels hus blant alle nasjoner, slik som korn blir siktet i en sil, men ikke et korn skal falle til jorden.
• Mika 5:7 : 7 Og resten av Jakob skal være midt blant mange folk som dugg fra Herren, som regnskyll på gresset, som ikke venter på mann, og som ikke hviler på menneskers sønner.
• Apg 2:38-39 : 38 Peter svarte dem: «Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere motta Den hellige ånds gave. 39 For løftet gjelder dere, barna deres, og alle som er langt borte — så mange som Herren vår Gud kaller.»
• Apg 3:25-26 : 25 Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud opprettet med våre fedre, da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.’ 26 For dere først har Gud oppreist sin Sønn Jesus og sendt ham for å velsigne dere, ved at han vender hver enkelt av dere bort fra deres synder.»
• Apg 8:1 : 1 Og Saulus samtykket i hans død. På den tiden oppsto det en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
• Apg 8:4 : 4 De som var blitt spredt, gikk derfor omkring og forkynte Ordet overalt hvor de kom.
• Apg 11:19-21 : 19 De som nå var blitt spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto ved Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia, mens de ikke forkynte ordet for andre enn jøder. 20 Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da disse kom til Antiokia, begynte de å tale også til grekerne og forkynte budskapet om Herren Jesus. 21 Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
• Apg 13:1-9 : 1 I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere, som Barnabas og Simeon, kalt Niger, Lucius fra Kyréne og Manaen som var vokst opp sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saul. 2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saul for meg til den gjerning jeg har kalt dem til.» 3 Og da de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem, sendte de dem av sted. 4 Så dro de altså ut, utsendt av Den Hellige Ånd, og reiste ned til Selevkia, og derfra seilte de til Kypros. 5 Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med seg som hjelper. 6 Etter at de hadde reist gjennom hele øyen og kommet til Pafos, traff de en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus. 7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord. 8 Men trollmannen Elymas—for så tolkes navnet hans—stod imot dem, og prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen. 9 Da så Saul, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, skarpt på ham, 10 og sa: «Du som er full av all list og ondskap, du djevelens sønn, du fiende av all rettferdighet, vil du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier? 11 Og se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, uten å se solen for en tid.» Straks falt det over ham skodde og mørke, og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden. 12 Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære. 13 Og Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og vendte tilbake til Jerusalem. 14 Men de dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, der de gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg ned. 15 Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!» 16 Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg: 17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra. 18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen. 19 Og etter at han hadde utryddet sju folkeslag i Kanaans land, fordelte han landet blant dem ved lodd. 20 Etter dette gav han dem dommere i omtrent fire hundre og femti år, fram til profeten Samuel. 21 Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. 22 Da han hadde avsatt ham, innsatte han for dem David til konge. Ham gav han også det vitnesbyrd: «Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal utføre hele min vilje.» 23 Av denne manns æt har Gud ifølge sitt løfte oppreist en frelser for Israel, Jesus. 24 Forut for hans komme hadde Johannes allerede forkynt omvendelsesdåp for hele Israels folk. 25 Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.» 26 Brødre, etterkommere av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, det er dere budskapet om denne frelsen er sendt til. 27 For de som bor i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke igjen. De forstod heller ikke profetenes røster som leses hver sabbat, men oppfylte dem likevel da de dømte ham. 28 Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å la ham bli drept. 29 Og da de hadde fullført alt det som var skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde. 31 I flere dager viste han seg for dem som hadde fulgt med ham fra Galilea opp til Jerusalem, og de er nå hans vitner for folket. 32 Vi forkynner dere det gode budskapet om løftet som ble gitt til fedrene, 33 som Gud har oppfylt for oss, deres barn, ved å oppreise Jesus, slik det er skrevet i den andre salmen: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.» 34 Og om at han oppreiste ham fra de døde og ikke mer skulle gå til grunne, har han sagt: «Jeg vil gi dere Davids pålitelige nåde.» 35 Derfor sier han også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.» 36 For da David hadde tjent sin samtid etter Guds vilje, sovnet han inn, ble samlet til sine fedre og så forråtnelse. 37 Men han som Gud har oppreist, så ikke forråtnelse. 38 Derfor skal dere vite, brødre, at gjennom denne mannen forkynnes tilgivelse for synder til dere.
• Apg 14:1-9 : 1 Og det skjedde i Ikonium at de begge gikk sammen inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde, både av jødene og av grekerne, trodde. 2 Men de vantro jødene opphisset hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene. 3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender. 4 Men folkemengden i byen ble splittet: Noen holdt med jødene, og noen med apostlene. 5 Da det brøt ut et angrep både fra hedningene og fra jødene sammen med deres ledere, med planer om å mishandle og steine dem, 6 merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring. 7 Der forkynte de evangeliet. 8 I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått. 9 Denne mannen hørte på Paulus som talte; Paulus festet blikket på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, 10 sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk. 11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!» 12 Og de kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet. 13 Presten i Jupiters tempel, som lå ved inngangen til byen, brakte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med mengden. 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, flerret de klærne sine, sprang inn blant folkemengden og ropte: 15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. 16 Han har i tidligere tider latt alle folkeslag gå sine egne veier; 17 men han lot seg ikke selv stå uten vitnesbyrd; for han gjorde godt, ga oss regn fra himmelen og fruktbare tider, og fylte våre hjerter med mat og glede.» 18 Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem. 19 Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død. 20 Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen igjen; og dagen etter dro han av gårde sammen med Barnabas til Derbe. 21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
• Rom 11:11-17 : 11 Jeg spør så: Snublet de for å falle helt? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke Israel til nidkjærhet. 12 Hvis nå deres fall er blitt verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer skal da ikke deres fylde bli det? 13 For jeg taler til dere hedninger; og fordi jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt, 14 om jeg på noen måte kan vekke til nidkjærhet dem som er av mitt eget kjøtt og blod, og kanskje frelse noen av dem. 15 For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde? 16 For dersom førstegrøden er hellig, er også hele deigen hellig; og er roten hellig, er grenene det også. 17 Men dersom noen av grenene ble brutt av, og du som var en vill olivengren ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
• Rom 11:24 : 24 For hvis du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og mot naturen er blitt podet inn på et godt oliventre, hvor mye mer skal da de naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oliventre?
• Neh 1:9 : 9 Men om dere vender dere til meg, og holder mine bud og gjør etter dem, om noen av dere så er ved himmelens ytterste ende, skal jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.
• Est 8:17 : 17 Og i hver provins og i hver by hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og lykke, et festmåltid og en god dag. Og mange blant folket i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
• Jes 65:9 : 9 Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob og en arv fra Juda til mine fjell, og mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
• Jes 65:23 : 23 De skal ikke arbeide forgjeves, heller ikke føde til ulykke. For de er Herrens velsignede ætt, og deres etterkommere med dem.
• Jer 31:27 : 27 Se, dager skal komme, sier Herren, når jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskets sæd og med dyrets sæd.
• Jer 51:50 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
• Dan 3:1-6 : 1 Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Dura-sletten i provinsen Babylon. 2 Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på fyrster, stattholdere, høvedsmenn, dommere, skattmestere, rådgivere, politi og alle øvrighetspersoner i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp. 3 Da samlet fyrster, stattholdere, høvedsmenn, dommere, skattmestere, rådgivere, politi og alle øvrighetspersoner i provinsene seg til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp; og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp. 4 Deretter ropte en herold høyt: Dere blir pålagt dette, folk, nasjoner og språk: 5 Når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter, dulcimer og allslags musikk, da skal dere falle ned og tilbe den gullstatuen som kong Nebukadnesar har satt opp. 6 Den som ikke faller ned og tilber, skal øyeblikkelig bli kastet i en brennende ildovn.
• 5 Mos 30:1-4 : 1 Og det skal skje, når alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt frem for deg, og du kommer dem i hu blant alle de folkeslag hvor Herren din Gud har drevet deg, 2 og du vender tilbake til Herren din Gud og lyder hans røst, i samsvar med alt det jeg befaler deg i dag, du og dine barn, av hele ditt hjerte og hele din sjel, 3 da skal Herren din Gud vende din skjebne og ha medynk med deg, og vende tilbake og samle deg fra alle de folkeslag hvor Herren din Gud har spredt deg. 4 Om noen av dere er drevet ut til himmelens ytterste ender, derfra vil Herren din Gud samle deg, og derfra vil han hente deg.