Verse 9

Når hæren drar ut mot fiendene dine, skal du holde deg unna alle onde ting.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 6:18 : 18 Dere må holde dere unna alt det som er forbannet, ellers vil dere selv bli forbannet ved å ta noe av det forbannede, og gjøre Israels leir forbannet og føre ulykke over den.
  • Jos 7:11-13 : 11 Israel har syndet, de har overtrådt min pakt som jeg befalte dem, for de har tatt av det forbudte, stjålet og skjult det blant sine egne eiendeler. 12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender, de må snu ryggen til sine fiender, fordi de er blitt forbudte. Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger det forbudte blant dere. 13 Stå opp, hellige folket og si: Hellige dere foran morgendagen, for så sier Herren Israels Gud: Det er en forbudt ting blant dere, Israel; dere kan ikke stå imot fiendene før dere fjerner det forbudte fra dere.
  • Dom 20:26 : 26 Da gikk alle Israels barn og alle folket opp til Guds hus og gråt; de satt der for Herren, fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
  • 2 Krøn 19:4 : 4 Jehosjafat ble værende i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 31:20-32:22 : 20 Og slik gjorde Hiskia i hele Juda, og han gjorde det som var godt og rett og sant for Herren hans Gud. 21 Og i alt arbeidet han begynte med i tjenesten for Guds hus, og i loven, og i budene, for å søke hans Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han lykkes. 1 Etter dette kom kong Sankerib av Assyria inn i Juda, slo leir mot de befestede byene og planla å ta dem for seg selv. 2 Da Hiskia så at Sankerib hadde kommet og hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine fyrster og mektige menn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen; og de hjalp ham. 4 Mange mennesker ble samlet for å stoppe alle kildene og bekken som rant gjennom landet og sa: Hvorfor skulle kongene av Assyria komme og finne mye vann? 5 Han styrket seg også ved å bygge opp igjen hele muren som var brutt ned, bygde den opp til tårnene og en annen mur utenfor, reparerte Millo i Davidsbyen, og laget mange våpen og skjold. 6 Han satte krigshøvdinger over folket, samlet dem til seg på den åpne plassen ved byporten, og talte vennlig til dem og sa: 7 Vær sterke og modige, frykt ikke eller bli motløse for kongen av Assyria, eller for hele hæren som er med ham; for det er flere med oss enn med ham. 8 Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket tok mot til seg ved ordene til Hiskia, kongen av Juda. 9 Senere sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå beleiret ved Lakisj, sammen med hele sitt maktve, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa: 10 Dette sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, som blir i Jerusalem under beleiringen? 11 Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra kongen av Assyrias hånd? 12 Har ikke den samme Hiskia fjernet hans høye steder og altrene, og befalt Juda og Jerusalem og sagt: Dere skal tilbe foran ett alter, og brenne røkelse på det? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til de nasjonene på noen måte i stand til å befri sine land fra min hånd? 14 Hvem var blant alle gudene til de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, som kunne befri sitt folk fra min hånd, at deres Gud skulle være i stand til å befri dere fra min hånd? 15 La derfor ikke Hiskia lure dere eller overtale dere på denne måten, og tro heller ikke på ham; for ingen gud av noe folk eller rike var i stand til å befri sitt folk fra min hånd, eller fra mine fedres hånd; hvor mye mindre skal deres Gud befri dere fra min hånd? 16 Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham, og sa: Som gudene til folkeslagene i andre land ikke har befridd sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud befri sitt folk fra min hånd. 18 Så ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forvirre dem, slik at de kunne ta byen. 19 Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender. 20 Av denne grunn ba Hiskia, kongen, og profeten Jesaja, Amots sønn, og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som hugget ned alle de dyktige mennene, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så dro han med skam tilbake til sitt eget land. Da han kom inn i huset til sin gud, drepte noen av hans egne barn ham der med sverdet. 22 Så reddet Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra kongen av Assyria og fra alle andres hånd, og førte dem på alle kanter.
  • Luk 3:14 : 14 Soldatene spurte ham også: «Og hva skal vi gjøre?» Han sa til dem: «Utøv ikke vold mot noen og anklag ingen falskt. Vær tilfreds med deres lønn.»
  • Åp 19:11-14 : 11 Og jeg så himmelen åpen, og se, en hvit hest! Og han som satt på den, heter Trofast og Sann, og han dømmer og strider i rettferdighet. 12 Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv. 13 Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. 14 Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint, hvitt og rent lin.
  • 2 Krøn 20:3-9 : 3 Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården, 6 og sa: Å, Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle hedningefolkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, så ingen kan stå imot deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn og sa: 9 Om det kommer ondt over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke. 11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv. 12 Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg. 13 Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn.