Verse 41

Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dom 2:14 : 14 Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
  • Dom 3:8 : 8 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem bli overgitt til Kusan-Risjatayim, kongen av Mesopotamia, som de tjente i åtte år.
  • Dom 3:12 : 12 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren styrket Eglon, moabittenes konge, mot Israel fordi de hadde gjort ondt.
  • Dom 4:1-2 : 1 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne da Ehud var død. 2 Og Herren overgav dem i hendene til Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som bodde i Haroset-Haggojim.
  • Dom 6:1-6 : 1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i sju år. 2 Midian styrte over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg huler i fjellene, og grotter og festninger. 3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem. 4 De slo leir mot Israel og ødela avlingene så langt som til Gaza, og etterlot ingen næring for Israel, verken sauer, okser eller esler. 5 For de kom med buskapen og teltene sine, som gresshopper i mengde; de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det. 6 Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
  • Dom 10:7-9 : 7 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i filisternes og ammonittenes hender. 8 I det året plaget og undertrykte de Israels barn i atten år – alle Israels barn som bodde på den andre siden av Jordan i amorittenes land, som er i Gilead. 9 Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset. 10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim. 11 Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere. Dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd. 13 Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere igjen. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere i deres trengsel. 15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag. 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet. 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa. 18 Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
  • Neh 9:27-38 : 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring. 31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen. 33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det. 37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød. 38 På grunn av alt dette inngår vi en sikker pakt og skriver den ned; og våre fyrster, levitter og prester forsegler den.
  • 5 Mos 28:25 : 25 Herren skal la deg bli slått foran dine fiender: du skal gå ut mot dem på én vei, og flykte foran dem på syv veier: og du skal bli spredt blant alle jordens kongeriker.
  • 5 Mos 28:29 : 29 Og du skal famle midt på dagen, som den blinde famler i mørket, og du skal ikke lykkes i dine veier: og du skal bare bli undertrykt og plyndret alle dager, og ingen skal redde deg.
  • 5 Mos 28:33 : 33 Frukten av ditt land og alt ditt arbeid skal en nasjon du ikke kjenner, spise opp; og du skal bare bli undertrykt og knust til enhver tid.
  • 5 Mos 28:48 : 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i sult, tørst, nakenhet og mangel på alle ting: og han skal legge et jernåg på din nakke, inntil han har ødelagt deg.
  • 5 Mos 32:30 : 30 Hvordan kunne én jage tusen, og to sette ti tusen på flukt, med mindre deres Klippe hadde solgt dem, og Herren hadde gitt dem opp?