Verse 7
For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.
Norsk King James
For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
o3-mini KJV Norsk
For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.
biblecontext
{ "verseID": "2 Kings.17.7", "source": "וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃", "text": "*wə*-*yəhî* *kî*-*ḥāṭəʾū* *bənê*-*yisrāʾēl* to-*YHWH* *ʾĕlōhêhem*, the-one-*maʿăleh* *ʾōtām* from-*ʾereṣ* *miṣrayim* from-under *yad* *parʿōh* *melek*-*miṣrayim*, *wə*-*yîrəʾū* *ʾĕlōhîm* *ʾăḥērîm*.", "grammar": { "*wə-yəhî*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened", "*kî*": "conjunction - because/that", "*ḥāṭəʾū*": "qal perfect, 3rd common plural - they sinned", "*bənê*": "construct plural - sons of/children of", "*yisrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*la-YHWH*": "preposition with divine name - against/to YHWH", "*ʾĕlōhêhem*": "noun with 3rd masculine plural suffix - their God", "*ha-maʿăleh*": "definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up", "*ʾōtām*": "direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them", "*mē-ʾereṣ*": "preposition with noun - from land of", "*miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*mi-taḥat*": "compound preposition - from under", "*yad*": "construct state, feminine singular - hand of", "*parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*melek-miṣrayim*": "construct state with proper noun - king of Egypt", "*wə-yîrəʾū*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - gods", "*ʾăḥērîm*": "adjective, masculine plural - other" }, "variants": { "*ḥāṭəʾū*": "sinned/offended/transgressed", "*bənê*": "sons of/children of", "*maʿăleh*": "bringing up/brought up/who brought up", "*mi-taḥat yad*": "from under the hand of/from the authority of", "*yîrəʾū*": "feared/revered/worshiped", "*ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*": "other gods/foreign gods" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.
Original Norsk Bibel 1866
Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.
King James Version 1769 (Standard Version)
For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,
KJV 1769 norsk
Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.
KJV1611 - Moderne engelsk
For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.
Norsk oversettelse av Webster
Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.
Norsk oversettelse av ASV1901
Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.
Norsk oversettelse av BBE
Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.
Coverdale Bible (1535)
For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:
Geneva Bible (1560)
For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,
Bishops' Bible (1568)
For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.
Authorized King James Version (1611)
¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,
Webster's Bible (1833)
It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,
Young's Literal Translation (1862/1898)
And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,
American Standard Version (1901)
And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,
Bible in Basic English (1941)
And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,
World English Bible (2000)
It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,
NET Bible® (New English Translation)
A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;
Referenced Verses
- Jos 23:16 : 16 Hvis dere bryter Herrens, deres Guds pakt, som han har befalt dere, og går bort og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da skal Herrens vrede flamme opp mot dere, og dere skal snart bli utryddet fra det gode landet som han har gitt dere.
- 2 Mos 20:2 : 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
- Neh 9:26 : 26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.
- Sal 106:35-41 : 35 men blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 Og de utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble vanhelliget av blod. 39 Slik ble de uren ved sine gjerninger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, så han avskydde sin arv. 41 Og han overgav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.
- Jer 10:5 : 5 De står oppreist som en palme, men kan ikke tale; de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem, for de kan ikke gjøre ondt, og det er ikke i deres makt å gjøre godt.
- Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av en mor: 3 De drev hor i Egypt; i sin ungdom drev de hor. Der ble deres bryster klemt, og der trykket de jomfrueligheten sine bryst. 4 Deres navn var Ohola, den eldre, og Oholiba, hennes søster. De tilhørte meg, og de fødte sønner og døtre. Slik var deres navn: Samaria er Ohola, og Jerusalem er Oholiba. 5 Ohola drev hor mens hun var min; hun ble betatt av sine elskere, assyrerne, hennes naboer, 6 kledd i blått, herskere og myndigheter, alle sammen attraktive unge menn, ryttere som red på hester. 7 Hun drev hor med dem, med alle Assurs utvalgte menn, og med alle hun ble betatt av; hun ble uren med alle deres avguder. 8 Hun forlot heller ikke sin utukt fra Egypt, for i sin ungdom hadde de ligget med henne, presset hennes jomfruelige bryst og tømt sin utukt over henne. 9 Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun hadde blitt betatt av. 10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre og drepte henne med sverdet. Hun ble et ordspråk blant kvinner, fordi de hadde utført dom over henne. 11 Da hennes søster Oholiba så dette, ble hennes lidenskap enda mer korrumpert enn sin, og hennes hor enda mer enn søsterens utukt. 12 Hun ble betatt av assyrerne, hennes naboer, herskere og myndigheter kledd i praktfulle klær, ryttere på hester, alle tiltalende unge menn. 13 Så jeg så at hun ble uren, og de tok samme vei begge to, 14 og hun økte sin utukt, for da hun så menn avbildet på veggen, kalletéene avbildet med mørk rød, 15 belte om sine lender, hovede kledd med dyrebare klær; alle så ut som babylonernes første menn, kalletéene, født i deres land. 16 Da hun så dem med sine øyne, ble hun betatt av dem og sendte budbringere til dem i Kaldea.
- Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, dere Israels barn, for Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet. 2 Ved å sverge, lyve, drepe, stjele og begå hor bryter de ut, og blod flyter sammen med blod. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker skal bli tatt bort.
- Hos 8:5-9 : 5 Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er opptent mot dem. Hvor lenge vil de være ute av stand til å oppnå renhet? 6 For det er også fra Israel; håndverkeren laget den, og den er ikke Gud. Samarias kalv skal bli knust i stykker. 7 For de har sådd vind, og de skal høste storm. Den har ingen aks; spiren gir ikke mel. Skulle de bringe grøde, vil fremmede sluke det. 8 Israel er oppslukt; nå er de blant hedningene som et kar det ikke er glede i. 9 For de har dratt til Assyria, som et villesepar for seg selv; Efraim har leid seg elskere. 10 Ja, selv om de har leid blant nasjonene, vil jeg nå samle dem, og de skal lide litt under byrden av kongen av fyrster. 11 Fordi Efraim har bygd mange altere for synd, skal alterne være for ham til synd. 12 Jeg skrev for ham de mange tingene i min lov, men de betraktet dem som en fremmed ting. 13 De ofrer kjøtt som mine offer og spiser det, men Herren tar ikke imot dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder: de skal vende tilbake til Egypt. 14 For Israel har glemt sin skaper og bygget templer; og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
- 5 Mos 31:16-17 : 16 Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove med dine fedre, og dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge gudene til de fremmede i landet som de skal inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem. 17 Da vil min vrede opptennes mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de bli fortært. Mange ulykker og trengsler vil komme over dem, og de vil si den dagen: Har ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
- 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere totalt ødelegge dere selv og vike av fra den vei som jeg har befalt dere, og ulykke vil komme over dere i de siste dager; for dere vil gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans vrede ved deres henders verk.
- 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket: du ble fet, du ble tykk, du ble dekket med fett; da forlot han Gud som skapte ham, og foraktet Klippen til sin frelse. 16 De vekket hans sjalusi med fremmede guder, med styggedommer egget de ham til vrede. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud; til guder de ikke kjente, til nye guder som nylig var kommet, som deres fedre ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, glemte du, og glemte Gud som formet deg. 19 Da Herren så det, foraktet han dem, fordi hans sønner og døtre hadde provosert ham. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli: for de er en fordervet slekt, barn i hvem det ikke er tro. 21 De har vekket min sjalusi med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomheter: derfor vil jeg vekke deres sjalusi med det som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med en tåpelig nasjon. 22 For en ild er opptent i min vrede, og den skal brenne ned til det laveste dyp, og fortære jorden med hennes utbytte, og sette i brann fjellenes fundamenter. 23 Jeg vil samle ondskap over dem; jeg vil bruke mine piler på dem. 24 De skal bli utmattet av sult, oppbrent av glødende hete, og med bitre ødeleggelser: jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med ormegift i støvet. 25 Sverd utenfor, og frykt innenfor, skal ødelegge både den unge mann og jomfruen, diebarnet med den grånede mann. 26 Jeg sa: Jeg vil spre dem langt bort, jeg vil få deres minne til å opphøre blant menneskene. 27 Hvis jeg ikke fryktet fiendens vrede, at deres motstandere skulle fordreie det, og si: Vår hånd har seiret, og Herren har ikke gjort alt dette. 28 For de er en nasjon uten råd, og det er ingen forstand i dem. 29 Om de bare var vise, som forstod dette, så de ville innse deres endeblikk! 30 Hvordan skulle én jage tusen, og to legge ti tusen på flukt, med mindre deres Klippe hadde solgt dem, og Herren hadde overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe, selv våre fiender vurderer dette. 32 For deres vintre er fra Sodoma, og fra Gomorras marker: deres druer er giftige druer, deres klaser er bitre. 33 Deres vin er dragegift, og den grusomme giften fra giftige slanger. 34 Er ikke dette lagt i lagrer hos meg, forseglet i mine skatthold? 35 Hevnen er min, og jeg vil gjengjelde; på den dagen da deres fot glir, for ulykkesdagen er nær, og hva som skal komme over dem, haster mot dem. 36 For Herren skal dømme sitt folk, og angre over sine tjenere, når han ser at deres styrke er borte, og det er ingen tilbakeholdt eller forlatt. 37 Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen de stolte på, 38 som åt fett av deres ofre, og drakk vinen av deres drikkoffer? La dem reise seg og hjelpe dere, så de kan være deres dekning. 39 Se nå at jeg, til og med jeg, er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper og gir liv; jeg sårer og helbreder: og ingen kan røve fra min hånd. 40 For jeg løfter min hånd til himmelen, og sier: Jeg lever evig. 41 Hvis jeg kvesser mitt lysende sverd, og tar tak i dommen med min hånd; jeg vil gjengjelde fiendene hevn, og gi sine hatere den gjengjeld de fortjener. 42 Jeg vil få mine piler til å beruses av blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt, med blodet av de drepte og fangene, fra begynnelsen av hevner over fienden. 43 Gled dere, nasjoner, med hans folk: for han vil hevne blodet av sine tjenere, vende hevn til sine motstandere, og verne hans jord og hans folk. 44 Og Moses kom og talte alle ordene fra denne sangen i folkets ører, han og Hosea, Nuns sønn. 45 Da Moses var ferdig med å tale alle disse ordene til hele Israel, 46 sa han til dem: Sett deres hjerter til alle disse ordene som jeg i dag vitner for dere, som dere skal befale deres barn å holde og gjøre etter alle disse lovens ord. 47 For dette er ingen tom ting for dere; for det er deres liv: og gjennom dette ord skal dere forlenge dagene i landet dere krysser Jordan for å erobre. 48 Og Herren talte til Moses den samme dag og sa: 49 Gå opp til disse fjellene i Abarim, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, overfor Jeriko, og se Kanaans land som jeg gir til Israels barn som deres eie. 50 Og dø på fjellet som du går opp til, og bli samlet til ditt folk, som din bror Aron døde på fjellet Hor, og ble samlet til sitt folk. 51 Fordi dere sviktet meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann i Zins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn. 52 Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme, til landet som jeg gir Israels barn.
- Dom 2:14-17 : 14 Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender. 15 Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt. 16 Likevel reiste Herren opp dommere som frelste dem fra hendene til dem som plyndret dem. 17 Men de hørte ikke på sine dommere. De drev hor etter andre guder og tilbad dem. De vendte seg raskt bort fra den veien deres fedre hadde gått, som adlød Herrens bud; men de gjorde ikke slik.
- Dom 6:10 : 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.
- 1 Kong 11:4 : 4 For når Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte bort til andre guder. Hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.
- 1 Kong 15:3 : 3 Han vandret i alle de synder som hans far hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som hjertet til David, hans far.
- 2 Kong 16:2 : 2 Akas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, som David, hans far.
- 2 Kong 17:35 : 35 Med hvem Herren hadde inngått en pakt og hadde befalt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, heller ikke bøye dere for dem, heller ikke tjene dem, heller ikke ofre til dem.
- 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
- 2 Krøn 36:14-16 : 14 Likeledes brøt alle prestens ledere og folket grensene etter alle folkenes avskyeligheter og vanhelliget Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede oppstod mot hans folk, til det ikke var noen helbredelse.
- 2 Mos 14:15-30 : 15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet. 17 Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne. 18 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg får ære på farao, hans vogner og ryttere. 19 Guds engel som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem, og skyens søyle flyttet seg fra foran dem til bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var en sky av mørke for egypterne, men opplyste natten for Israels barn. Så de kom ikke nær hverandre hele natten. 21 Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg. 22 Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem i midten av havet, foran alle faraos hester, vogner og ryttere. 24 I morgenvaktens time, så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og skapte forvirring blant egypterne. 25 Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.' 26 Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.' 27 Moses rakte ut hånden over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle styrke, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i havet. 28 Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet etter dem i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn gjennom midten av havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.