Verse 38

Den yngste, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes far til denne dag.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Norsk King James

  Og den yngre fødte også en sønn, og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er Ammonittenes far fram til denne dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til Ammonittenes barn til denne dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

• o3-mini KJV Norsk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Benammi. Han er stamfaren til ammonittene den dag i dag.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han ble stamfar til ammonittene, som de er til denne dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The younger daughter also gave birth to a son, and she named him Ben-Ammi; he is the father of the Ammonites to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.19.38", "source": "וְהַצְּעִירָ֤ה גַם־הִוא֙ יָ֣לְדָה בֵּ֔ן וַתִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ בֶּן־עַמִּ֑י ה֛וּא אֲבִ֥י בְנֵֽי־עַמּ֖וֹן עַד־הַיּֽוֹם׃", "text": "*wə-haṣṣəʿîrāh* *gam*-*hiwʾ* *yāldāh* *bēn* *wə-tiqrāʾ* *šəmô* *ben*-*ʿammî* *hûʾ* *ʾăbî* *bənê*-*ʿammôn* *ʿad*-*hayyôm*", "grammar": { "*wə-haṣṣəʿîrāh*": "conjunction + definite article + noun, feminine singular - and the younger", "*gam*": "adverb - also", "*hiwʾ*": "3rd person feminine singular pronoun - she", "*yāldāh*": "perfect, 3rd person feminine singular - she bore", "*bēn*": "noun, masculine singular - son", "*wə-tiqrāʾ*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she called", "*šəmô*": "noun, masculine singular with 3rd person masculine singular suffix - his name", "*ben*": "noun, masculine singular construct - son of", "*ʿammî*": "noun, masculine singular with 1st person singular suffix - my people", "*hûʾ*": "3rd person masculine singular pronoun - he", "*ʾăbî*": "noun, masculine singular construct - father of", "*bənê*": "noun, masculine plural construct - sons of", "*ʿammôn*": "proper noun - Ammon", "*ʿad*": "preposition - until", "*hayyôm*": "definite article + noun, masculine singular - the day/today" }, "variants": { "*yāldāh*": "gave birth to/bore", "*ben*-*ʿammî*": "son of my people", "*bənê*-*ʿammôn*": "sons of Ammon/Ammonites", "*ʿad*-*hayyôm*": "until this day/until now" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Den yngste fødte også en sønn, og hun kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til Ammonittene til denne dag.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og den Yngste, hun fødte ogsaa en Søn, og kaldte hans Navn Ben-Ammi; han er Ammons Børns Fader indtil denne Dag.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the younr, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• KJV 1769 norsk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the younger, she also bore a son, and called his name Ben-Ammi: he is the father of the children of Ammon to this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er far til ammonittenes barn til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og den yngre, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er Ammonittenes far til denne dag.

• Norsk oversettelse av BBE

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, og de er fortsatt blant oss i dag.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And the yonger bare a sonne and called hym Ben Ammi which is the father of the childern of Ammon vnto this daye.

• Coverdale Bible (1535)

  And ye yonger bare a sonne also, and called him the sonne Ammi, of whom come the children of Ammon vnto this daye.

• Geneva Bible (1560)

  And the yonger bare a sonne also, and she called his name Ben-ammi: the same is the father of the Ammonites vnto this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And the younger bare a sonne also, & called his name Benammi: the same is the father of the chyldren of Ammon vnto this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Benammi: the same [is] the father of the children of Ammon unto this day.

• Webster's Bible (1833)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. The same is the father of the children of Ammon to this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  as to the younger, she also hath born a son, and calleth his name Ben-Ammi: he `is' father of the Beni-Ammon unto this day.

• American Standard Version (1901)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• Bible in Basic English (1941)

  And the younger had a son and gave him the name Ben-ammi: from him come the children of Ammon to this day.

• World English Bible (2000)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. He is the father of the children of Ammon to this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  The younger daughter also gave birth to a son and named him Ben Ammi. He is the ancestor of the Ammonites of today.

Referenced Verses

• 5 Mos 2:19 : 19 Og når du nærmer deg Ammons barn, krenk ikke dem og strid ikke mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av Ammons barns land som eiendom, for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
• 5 Mos 23:3 : 3 En ammonitt eller moabitt skal ikke komme inn i Herrens menighet, ikke engang i deres tiende generasjon skal de komme inn i Herrens menighet for alltid.
• Dom 10:6-11:40 : 6 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjente Baalene og Astartene, og gudene fra Syria, Sidon, Moab, Ammon, og filisterne, og forlot Herren og tjente ham ikke. 7 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han solgte dem i filisternes og ammonittenes hender. 8 Det året undertrykte og plaget de Israels barn i atten år, alle Israels barn som bodde på den andre siden av Jordan i amorittenes land, som er i Gilead. 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset. 10 Israels barn ropte til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg, både fordi vi har forlatt vår Gud, og tjent Baalene.» 11 Herren sa til Israels barn: «Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg befridde dere fra deres hånd. 13 Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder; derfor vil jeg ikke frelse dere mer. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i deres nød.» 15 Israels barn sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er godt; bare frels oss i dag, vi ber.» 16 De fjernet de fremmede gudene fra blant seg og tjente Herren. Og hans sjel ble bedrøvet over Israels elendighet. 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa. 18 Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvilken mann er den som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.» 1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne. Gilead var far til Jefta. 2 Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.» 3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham. 4 Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel. 5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.» 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?» 10 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.» 11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?» 13 Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.» 14 Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene. 15 Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land. 16 Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj, 17 sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Da reiste de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms land og Moabs land, og de kom til den østlige delen av Moabs land, og de slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn på Moabs område, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte bud til Sihon, amorittkongen, kongen av Heshbon, og sa til ham: 'La oss få gå gjennom ditt land til vårt eget sted.' 20 Men Sihon stolte ikke på Israel og ville ikke la dem gå gjennom sitt land. Sihon samlet hele sin hær, slo leir i Jahas, og de kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel hele amorittenes land, de som bodde i dette landet. 22 De erobret hele amorittenes område, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene for sitt folk Israel, og du skal ta deres plass? 24 Burde ikke du eie det som Kemosj, din gud, gir deg å eie? Og hva enn Herren vår Gud har drevet bort for oss, vil vi eie. 25 Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller gått i strid med dem? 26 Mens Israel bodde i Heshbon og dens nærliggende bosetninger, i Aroer og dens nærliggende bosetninger, og i alle byene langs Arnons grense i tre hundre år, hvorfor gjeninntok dere dem ikke i all den tiden? 27 Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.» 28 Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene. 30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.» 32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramim, med et svært stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket for Israels folk. 34 Da Jefta kom hjem til Mispa, se, hans datter kom ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken annen sønn eller datter. 35 Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.» 36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.» 37 Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.» 38 Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene. 39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel, 40 at Israels døtre gikk hvert år for å sørge over datteren til Jefta, gileaditten, fire dager i året.
• 1 Sam 11:1-9 : 1 Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg." 2 Nahas, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelse vil jeg gjøre en avtale med dere, at jeg stikker ut alle deres høyre øyne, og legger det som vanære på hele Israel." 3 Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg." 4 Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt. 5 Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh. 6 Da Saul hørte disse nyhetene, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede ble sterkt opptent. 7 Han tok et par okser, delte dem i biter, og sendte dem gjennom hele Israels land med budbærere, idet han sa: "Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Da falt Herrens frykt over folket, og de gikk ut som én mann. 8 Da han mønstret dem i Bezek, var Israels barn tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbærerne som kom: "Slik skal dere si til mennene i Jabesh Gilead: I morgen, når solen blir varm, skal dere få hjelp." Så kom budbærerne og fortalte det til mennene i Jabesh, og de gledet seg. 10 Mennene i Jabesh sa: "I morgen skal vi gå ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner godt." 11 Neste dag delte Saul folket i tre grupper. De kom midt inn i leiren i morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete, og de som ble igjen, ble spredt, slik at ingen av dem var sammen to og to. 12 Da sa folket til Samuel: "Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan ta livet av dem." 13 Men Saul sa: "Det skal ikke bli drept noen mann i dag, for i dag har Herren gitt Israel frelse." 14 Så sa Samuel til folket: "Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der." 15 Så gikk hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn i Gilgal. De ofret der fredsofre for Herren, og Saul og hele Israels folk gledet seg storlig.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted. 2 Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?" 4 Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av halvparten av skjegget deres, klippet av halvparten av klærne deres, helt ned til seteregionen, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake." 6 Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatefulle for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og ytterligere tolv tusen mann fra Ishtob. 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn. 8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp i slagorden ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og mennene fra Ishtob og Maaka sto alene ute på marken. 9 Da Joab så at slaglinjen var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste soldatene i Israel og stilte opp mot arameerne. 10 Resten av folket overga han i ledelsen til Abisjai, sin bror, og han stilte dem opp mot ammonittene. 11 Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham." 13 Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og dro inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen. 16 Hadadezer sendte bud og brakte med seg arameerne fra den andre siden av elven. De kom til Helam, med Shobach, hærføreren for Hadadezers hær, i ledelsen. 17 Da David fikk høre om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Arameerne flyktet for israelittene, og David drepte mennene fra syv hundre av arameernes vogner og førti tusen ryttere. Han slo også Shobach, lederen for deres hær, som døde der. 19 Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
• Neh 13:1-3 : 1 Den dagen leste de fra Moseboken høyt for folket, og de fant skrevet der at ammonitten og moabitten ikke for evig skulle komme inn i Guds forsamling. 2 For de møtte ikke Israels barn med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de alt folket av blandet ætling ut fra Israel.
• Neh 13:23-28 : 23 I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Og deres barn snakket halvt asjdodittisk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket i hvert folk. 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv. 26 Syndet ikke Salomo, Israels konge, på grunn av slike kvinner? Blant de mange folk fantes det ingen konge som ham, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner også ham til å synde. 27 Skal vi da høre på dere og gjøre hele denne store ondskap, ved å bryte vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av øverstepresten Eliashib, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor jaget jeg ham bort fra meg.
• Sal 83:4-8 : 4 De sier: Kom, la oss utslette dem som et folk, så Israels navn ikke lenger er minnet. 5 For de har rådslått sammen med ett sinn, de har inngått en pakt mot deg. 6 Telt av Edom og Ismaelittene; Moab og Hagarittene. 7 Gebal og Ammon og Amalek; Filisterne med innbyggerne av Tyrus. 8 Assur er også med dem; de har hjulpet Lots barn. Sela.
• Jes 11:14 : 14 De skal sveve over Filisternes kyst mot vest; de skal sammen plyndre østens folk. De skal legge hånden på Edom og Moab, og Ammons barn skal være deres undersåtter.
• Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og Ammonittene som Gomorra, til et sted med nesler og salte groper og en evig øde. Mitt folks rest skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal eie dem.
• 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Krenk ikke Moab og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.