Verse 3
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.
Norsk King James
Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
o3-mini KJV Norsk
Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.1.3", "source": "וַיְהִ֗י בִּימֵ֨י יְהוֹיָקִ֤ים בֶּן־יֹאשִׁיָּ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה עַד־תֹּם֙ עַשְׁתֵּ֣י עֶשְׂרֵ֣ה שָׁנָ֔ה לְצִדְקִיָּ֥הוּ בֶן־יֹאשִׁיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה עַד־גְּל֥וֹת יְרוּשָׁלַ֖͏ִם בַּחֹ֥דֶשׁ הַחֲמִישִֽׁי׃", "text": "*wa-yĕhî* in-*yĕmê* *Yĕhôyāqîm* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*tōm* *ʿaštê* *ʿeśrēh* *šānāh* to-*Ṣidqiyyāhû* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*gĕlôt* *Yĕrûšālaim* in-*ḥōdeš* *ha-ḥămîšî*", "grammar": { "*wa-yĕhî*": "waw-consecutive with Qal imperfect 3rd masculine singular - and it was/came to pass", "*yĕmê*": "construct plural of *yôm* - days of", "*Yĕhôyāqîm*": "proper name - Jehoiakim", "*ben*": "construct singular - son of", "*Yōʾšiyyāhû*": "proper name - Josiah", "*melek*": "construct singular - king of", "*Yĕhûdāh*": "proper name - Judah", "*tōm*": "construct singular - completion of", "*ʿaštê* *ʿeśrēh*": "cardinal number - eleven", "*šānāh*": "singular - year", "*Ṣidqiyyāhû*": "proper name - Zedekiah", "*gĕlôt*": "infinitive construct - exile of", "*Yĕrûšālaim*": "proper name - Jerusalem", "*ḥōdeš*": "construct singular - month of", "*ha-ḥămîšî*": "definite article + ordinal number - the fifth" }, "variants": { "*wa-yĕhî*": "and it was/and it came to pass/and it happened/and it continued", "*tōm*": "completion/end/fulfillment", "*gĕlôt*": "exile/deportation/captivity" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Original Norsk Bibel 1866
og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.
King James Version 1769 (Standard Version)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.
KJV 1769 norsk
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
KJV1611 - Moderne engelsk
It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.
Norsk oversettelse av Webster
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av ASV1901
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Norsk oversettelse av BBE
Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
Coverdale Bible (1535)
and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.
Geneva Bible (1560)
And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.
Bishops' Bible (1568)
And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.
Authorized King James Version (1611)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Webster's Bible (1833)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.
American Standard Version (1901)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Bible in Basic English (1941)
And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.
World English Bible (2000)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
NET Bible® (New English Translation)
It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.
Referenced Verses
- 2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot ham og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar tok også noen av redskapene fra Herrens hus til Babylon og la dem i sitt tempel i Babylon. 8 Resten av Jojakims gjerninger, de avskyeligheter han gjorde, og det som ble funnet hos ham, se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted.
- 2 Kong 23:34 : 34 Farao Necho gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans fars sted, og forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg, og han kom til Egypt og døde der.
- Jer 39:2 : 2 Og i det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt opp.
- Jer 52:1-9 : 1 Sedekia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt Jehoiakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, at Sedekia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem, slo leir mot den og bygde voller rundt den på alle kanter. 5 Byen var beleiret inntil det ellevte året av kong Sedekia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet. 7 Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt omkring byen. De flyktet veien mot sletten. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og nådde Sedekia ved slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, hvor de avsa dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sedekias sønner for hans øyne; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Og han stakk ut øynene på Sedekia og bandt ham i lenker, førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, livvaktens øverste, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle husene i Jerusalem, alle stormennenes hus, brente han med ild. 14 Og hele kaldeernes hær som var med livvaktens øverste, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Nebuzaradan, livvaktens øverste, førte bort som fanger noen av de fattige blant folket, og resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde falt fra, som falt til kongen av Babylon, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, livvaktens øverste, lot noen av de fattige i landet bli tilbake for å dyrke vinmarker og være jordbrukere. 17 Kaldeerne tok også søylegrunnene av bronse som var i Herrens hus, stativene og bronsesjøen som var i Herrens hus, og brøt dem i stykker, og fraktet all bronsen til Babylon. 18 De tok også kjelene, askeskuffene, lyseslukkene, bollene, skjeene og alle bronsekjeler de brukte i tjenesten. 19 Og fatene, ildpandene, bollene, kjelene, lysestakene, skjeene og begrene – alt som var av gull i gull og av sølv i sølv, tok livvaktens øverste bort. 20 De to søylene, det ene havet, de tolv bronseoksene under stativene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus – all denne bronse var uten mål for vekt. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på én søyle atten alen, en snor på tolv alen omsluttet den, og tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 På den var det en kapitél av bronse, og høyden på én kapitél var fem alen, med nettverk og granatepler på kapitélene rundtomkring, alt av bronse. Og slik var det også med den andre søylen og granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på hver side; alt i alt var det hundre granatepler på nettet rundt omkring. 24 Livvaktens øverste greide Seraia, den øverste prest, og Sefanja, den nest høye prest, og de tre portvokterne. 25 Han tok også fra byen en hoffmann som hadde kommandoen over krigerne, og syv menn som var nær kongens person, som ble funnet i byen, og hærens sekretær som førte opp folket i landet, og seksti menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen. 26 Så tok Nebuzaradan, livvaktens øverste, dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Og kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført i eksil fra sitt eget land. 28 Dette er det folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det syvende året var det tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar førte han åtte hundre og trettito personer i eksil fra Jerusalem; 30 i det treogtyvende året av Nebukadnesar, bortførte Nebuzaradan, livvaktens øverste, sju hundre og førtifem personer av jødene: i alt var det fire tusen og seks hundre personer. 31 Og det skjedde i det syvogtrettiende året av Jehoiakims, kongen av Juda, fangenskap, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen av måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det første året av sin regjeringstid, løftet hodet til Jehoiakim, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de konger som var med ham i Babylon. 33 Han byttet ut hans fengselsklær, og han spiste alltid brød foran ham alle hans livsdager. 34 Og for hans kosthold fikk han alltid en daglig porsjon fra kongen av Babylon, inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.
- Sak 7:5 : 5 Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
- Sak 8:19 : 19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Faster i den fjerde måned, i den femte, i den syvende og i den tiende skal være for Judas hus til glede, fryd og gode høytider. Derfor elsk sannhet og fred.
- 2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager kom Nebukadnesar, Babels konge, og gjorde Jehoiakim til sin tjener i tre år. Deretter vendte han seg og gjorde opprør mot ham. 2 Og Herren sendte mot ham flokker av kaldéere, syrere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt ved sine profeter. 3 Dette skjedde mot Juda etter Herrens befaling for å fjerne dem fra hans ansikt på grunn av Manasses synder, etter alt han hadde gjort. 4 Og også på grunn av det uskyldige blodet som han hadde utgytt, for han hadde fylt Jerusalem med uskyldig blod, som Herren ikke ville tilgi. 5 Resten av det Jehoiakim gjorde, og alt han gjorde, er det ikke skrevet i boken om Juda kongers historie? 6 Så sov Jehoiakim med sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge i hans sted. 7 Og kongen i Egypt kom ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt fra Egypts elv til Eufratelven som tilhørte kongen av Egypt. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mors navn var Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det onde i Herrens øyne, akkurat som hans far hadde gjort.
- 2 Kong 24:17-25:30 : 17 Kongen av Babel gjorde Matanja, hans farbror, til konge i hans sted, og forandret hans navn til Sidkia. 18 Sidkia var tjuett år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det onde i Herrens øyne, akkurat som Jehoiakim hadde gjort. 20 For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel. 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det; de bygde fort rundt det på alle kanter. 2 Og byen ble beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden alvorlig i byen, og det var ikke brød til folket i landet. 4 Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen; kongen drog mot slettene. 5 Men kaldeerhæren forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham. 6 Så tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, og de holdt rettssak over ham. 7 De henrettet Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene hans, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, en tjener av Babylons konge, til Jerusalem. 9 Han brente Herrens hus, kongens hus, alle husene i Jerusalem; hver stormanns hus brente han med ild. 10 Og hele kaldeerhæren, som var med vakthøvdingen, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 Resten av folket som var blitt igjen i byen, og de som hadde gått over til Babylons konge, med resten av mengden, bortførte Nebuzaradan, vakthøvdingen. 12 Men vakthøvdingen lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbønder og plogmenn. 13 Kaldeerne knuste de kobberstøttene som var i Herrens hus, basene og det kobberne havet som var i Herrens hus, og tok kobberet med seg til Babylon. 14 De tok også grytene, spadene, lysesaksene, skjeene og alle kobberkarene som ble brukt i tjenesten. 15 Tenningskarene og bollene, alt som var av gull og sølv, tok vakthøvdingen bort. 16 De to søylene, det ene havet og basene som Salomo hadde laget for Herrens hus, vekten av kobberet i alle disse karene kunne ikke beregnes. 17 Høyden på den ene søylen var atten alen, og kapitélet på den var av kobber; kapitélets høyde var tre alen; og nettverket og granateplene på kapitélet rundt om var alt av kobber. Det samme var den andre søylen med sitt nettverk. 18 Og vakthøvdingen tok Seraja, den øverste presten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvaktene. 19 Fra byen tok han en embedsmann som var satt over krigerne, og fem menn fra kongens nærmeste omgangskrets, som ble funnet i byen, og den ledende krigsskriveren som førte folkeregistre, og seksti menn av folket som ble funnet i byen. 20 Disse tok Nebuzaradan, vakthøvdingen, og brakte til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda bortført fra sitt land. 22 Folket som var igjen i Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til leder over. 23 Da alle hærens høvdinger og mennene deres hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Ma’akatitten, de og deres menn. 24 Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere. 25 Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, kom med ti menn og slo Gedalja så han døde, samt jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Og alt folket, både små og store, og hærens høvdinger, reiste og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne. 27 Det skjedde i det syvogtrettiende året av bortførelsen av Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, den syvogtyvende dagen i måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår løftet opp hodet til Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 28 Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon. 29 Han endret hans fengselsklær, og han spiste alltid ved hans bord alle dagene av sitt liv. 30 Hans underhold ble gitt ham kontinuerlig av kongen, daglig for hver dag, alle dagene av hans liv.
- 1 Krøn 3:15 : 15 Sønnene til Josjia var: Den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, og den fjerde Sjallum.
- 2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var en og tyve år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte fra å vende seg til Herren, Israels Gud. 14 Likeledes brøt alle prestens ledere og folket grensene etter alle folkenes avskyeligheter og vanhelliget Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede oppstod mot hans folk, til det ikke var noen helbredelse. 17 Derfor førte han over dem Kaldeernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus. Han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller skrøpelig; alle gav han i hans hånd. 18 Og alle redskapene i Guds hus, store og små, og Herrens hus' skatter, og kongens og hans lederes skatter; alt dette førte han til Babylon. 19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, og brente alle palassene i byen med ild, og ødela alle dens kostelige kar. 20 De som unnslapp sverdet, førte han til Babylon, der de ble slaver for ham og hans sønner inntil Persias kongedømme regjerte. 21 For å oppfylle Herrens ord gjennom Jeremias munn, inntil landet hadde fått glede av sine sabbater; så lenge det lå øde, hadde det hvile, for å oppfylle sytti år.
- Jer 21:1-9 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Ma'aseja, presten, til ham og sa: 2 «Jeg ber deg å spørre Herren for oss, for Nebukadnessar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss i samsvar med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.» 3 Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende tilbake våpnene dere har i hendene, som dere kjemper med mot kongen av Babylon og mot kaldeerne, som beleirer dere utenfor murene. Jeg vil samle dem i denne byens midte. 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede. 6 Jeg vil slå ned innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr. De skal dø av en stor pest. 7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen for ondt og ikke for godt, sier Herren. Den skal overgis i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 11 Når det gjelder Juda konges hus, skal du si: Hør Herrens ord, 12 Du Davids hus, så sier Herren: Utfør dom om morgenen, og fri ut den som er røvet fra undertrykkerens hånd, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger. 13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal komme inn i våre boliger?' 14 Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild til skogen deres, og den skal fortære alt rundt omkring den.
- Jer 25:1-3 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia om hele Juda i det fjerde året av Jojakim, Josias sønn, konge av Juda. Dette var det første året Nebukadnesar, kongen av Babylon, regjerte. 2 Dette talte Jeremia profeten til hele Juda-folket og til alle innbyggerne i Jerusalem: 3 Fra det trettende året av Josia, Amons sønn, kongen av Juda, og helt til denne dag, i treogtyve år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere, tidlig og trofast, men dere har ikke lyttet.
- Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, kom dette ordet fra Herren, som sa, 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ordene jeg befaler deg å tale til dem; utelat ikke et ord. 3 Kanskje de vil høre og vende om, hver fra sin onde vei, så jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger. 4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg, slik at dere følger min lov, som jeg har lagt foran dere, 5 og lytter til mine tjenere profetenes ord, som jeg har sendt til dere, både tidlig og stadig, men dere har ikke hørt, 6 Da skal jeg gjøre dette huset likt Silo og gjøre denne byen til en forbannelse for alle jordens folkeslag. 7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus. 8 Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø. 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal være øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da høvdingene i Juda hørte disse tingene, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg i inngangen til den nye porten til Herrens hus. 11 Da talte prestene og profetene til høvdingene og til hele folket: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører. 12 Da talte Jeremia til alle høvdingene og til hele folket og sa: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt. 13 Så forbedre nå deres veier og deres gjerninger, og hør på Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre det onde han har talt mot dere. 14 Men se, jeg er i deres hender: gjør med meg som dere synes er godt og rett. 15 Men vit for visst at hvis dere dreper meg, bringer dere uskyldig blod over dere selv, og over denne byen, og over innbyggerne der; for virkelig har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres egne ører. 16 Da sa høvdingene og hele folket til prestene og til profetene: Denne mannen fortjener ikke dødsdom, for han har talt til oss i navnet til Herren vår Gud. 17 Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkets forsamling og sa, 18 Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, kongen av Juda, og talte til hele Juda-folket og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget vil bli som høydene i en skog. 19 Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bønnfalt Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Dermed ville vi påført oss selv stor skade. 20 Og det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim, som profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias' ord. 21 Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt. 22 Og kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt. 23 Og de hentet Uria ut av Egypt og førte ham til kong Jojakim, som slo ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene blant folkets sønner. 24 Likevel var Ahikams, sønn av Sjafan, hånd med Jeremia, så de ikke ga ham i hendene på folket for å drepe ham.
- Jer 28:1-9 : 1 Og det skjedde det samme året, i begynnelsen av Sidkias regjeringstid, kongen av Juda, i hans fjerde år, og i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus foran prestene og hele folket og sa, 2 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babylons konge. 3 Om to år vil jeg igjen føre alle karene fra Herrens hus tilbake til dette stedet, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok fra dette stedet og bar til Babylon. 4 Jeg vil også bringe Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle de bortførte fra Juda, som ble brakt til Babylon, tilbake til dette stedet, sier Herren, for jeg vil bryte åket til Babylons konge. 5 Profeten Jeremia svarte da profeten Hananja foran prestene og folket som sto i Herrens hus, 6 og profeten Jeremia sa: Amen! Måtte Herren gjøre slik; måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, om å bringe tilbake karene fra Herrens hus og alle de bortførte, fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket: 8 De profetene som var før meg og før deg fra gammel tid, profeterte mot mange land og store riker, både om krig, ondskap og pest. 9 Men når en profet profeterer om fred, da skal det bli kjent at profeten er sendt av Herren dersom hans ord blir oppfylt. 10 Og Hananja, profeten, tok åket av nakken til profeten Jeremia og brøt det i stykker. 11 Og Hananja talte foran hele folket og sa: Så sier Herren: Slik vil jeg bryte åket til Nebukadnesar, kongen av Babylon, av nakken til alle folkeslag om to år. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Etter at Hananja, profeten, hadde brutt åket av nakken til profeten Jeremia, kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt treåket, men jeg vil lage ett av jern for dem. 14 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har lagt et jernt åk på nakken til disse folkene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Profeten Jeremia sa da til profeten Hananja: Hør nå, Hananja; Herren har ikke sendt deg, men du får dette folket til å stole på løgn. 16 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate; dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Så døde Hananja, profeten, i det samme året, i den sjuende måneden.
- Jer 34:1-35:19 : 1 Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, samt alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene deromkring, og sa: 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men bli tatt til fange, og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon. 4 Men hør Herrens ord, du Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet. 5 Men du skal dø i fred; og som det ble brent røkelse for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal klage over deg, og si: Åh, herre! For jeg har uttalt ordet, sier Herren. 6 Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 mens Babylons konges hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de tilbakeværende byene i Juda, mot Lakisj og mot Aseka. For disse var de befestede byene som var igjen av Judas byer. 8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem, for å utrope frihet for dem: 9 At enhver mann skulle la sin hebraiske tjener og tjenestepike gå fri, så ingen skulle gjøre seg til herre over dem, enhver over sin jødiske bror. 10 Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå. 11 Men senere ombestemte de seg og tvang tjenerne og tjenestepikene, som de hadde satt fri, til å vende tilbake, og underla dem igjen til å være tjenere og tjenestepiker. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren og sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slaveriet, og sa: 14 Ved slutten av syv år skal dere la hver mann sin bror, en hebraer som er solgt til deg, og har tjent deg seks år, gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke sitt øre til meg. 15 Men nå har dere snudd, og gjort det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere har inngått en pakt foran meg i huset som bærer mitt navn. 16 Men dere har snudd og vanæret mitt navn, og tvunget hver mann sin tjener og tjenestepike, som dere hadde satt fri etter deres egen vilje, til å vende tilbake, og underla dem til å være tjenere og tjenestepiker for dere. 17 Derfor sier Herren: Fordi dere ikke har hørt meg for å utrope frihet, hver mann for sin bror og sin neste, så utroper jeg frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til en redselsvisshet blant alle rikene på jorden. 18 Og jeg vil gi de menneskene som har overtrådt min pakt og ikke holdt pakten som de hadde inngått foran meg, da de skar kalven i to deler og gikk mellom delene, 19 Judas fyrster og Jerusalems fyrster, hoffmennene og prestene og hele folket i landet, som gikk mellom delene av kalven, 20 Jeg vil gi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har dratt bort fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, erobre den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark uten innbygger. 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, sønn av Josia, var konge i Juda, lød som følger: 2 Gå til rekabittenes hus og tal til dem. Før dem til Herrens hus, inn i et av kamrene, og gi dem vin å drikke. 3 Så tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habassinia, og hans brødre, alle hans sønner, og hele rekabittenes hus. 4 Jeg brakte dem til Herrens hus, inn i kammeret til sønnene til Hanan, sønn av Igdalia, Guds mann. Dette kammeret var ved siden av høvdingenes rom, over kammeret til Maaseja, sønn av Shallum, vokteren i døråpningen. 5 Jeg satte skåler fulle av vin og kopper foran rekabittenes sønner og sa til dem: Drikk vin. 6 Men de sa: Vi drikker ikke vin. For Jonadab, sønn av Rekab, vår far, har pålagt oss og sagt: Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller deres sønner, i all evighet. 7 Dere skal heller ikke bygge hus, så eller plante vingård, eller eie noen. Men hele livet skal dere bo i telt, så dere kan leve lenge i det landet hvor dere er fremmede. 8 Vi har adlydt Jonadab, sønn av Rekab, vår far, i alt han har pålagt oss, og har ikke drukket vin hele vårt liv, verken vi, våre kvinner, våre sønner eller våre døtre. 9 Vi har heller ikke bygget hus for å bo i, og vi har ingen vingård, åker eller såkorn. 10 Vi har bodd i telt og adlydt, og gjort alt som Jonadab, vår far, har pålagt oss. 11 Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød slik: 13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Juda-mennene og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere læresetningen og lytte til mine ord, sier Herren? 14 Jonadabs, sønn av Rekab, ord, da han forbød sine sønner å drikke vin, holdes; til denne dag drikker de ikke, for de følger sin fars bud. Men jeg har talt til dere, tidlig og ofte, men dere lyttet ikke til meg. 15 Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte til dere og sa: Vend dere nå fra deres onde vei og gjør deres handlinger gode, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da kan dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere lyttet ikke og hellet ikke deres øre til meg. 16 Fordi Jonadabs, sønn av Rekab, etterkommere har holdt sin fars bud, det han påla dem, men dette folket har ikke lyttet til meg, 17 derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har forkynt mot dem. Fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre, og jeg har kalt på dem, men de svarte ikke. 18 Og til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har vært lydige mot Jonadab, deres far, og holdt alle hans bud og gjort alt han har pålagt dere, 19 derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, sønn av Rekab, skal aldri mangle en mann til å stå foran meg for alltid.
- Jer 37:1-9 : 1 Og kong Sidkia, Josias' sønn, regjerte i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, gjorde til konge i Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss. 4 Nå gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Deretter kom faraos hær fra Egypt; og da kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte nyheten om dem, dro de bort fra Jerusalem. 6 Så kom Herrens ord til profeten Jeremia, og sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, og innta den, og brenne den med ild. 9 Så sier Herren: Lur ikke dere selv ved å si: Kaldeerne skal helt sikkert dra bort fra oss; for de skal ikke dra bort. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild. 11 Og det skjedde, da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av frykten for faraos hær, 12 at Jeremia gikk ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, for å skifte sin eiendom der blant folket. 13 Og da han var ved Benjamins port, var der en vakt i porten som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja; og han grep Jeremia profeten og sa: Du faller fra til kaldeerne! 14 Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene. 15 Derfor ble høvdingene vred på Jeremia, og slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatan, skriverens hus; for de hadde gjort det til fengsel. 16 Da Jeremia var kommet inn i fangehulen og inn i cellene, ble han der mange dager. 17 Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon. 18 Dessuten sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg gjort imot deg, dine tjenere eller dette folket, at dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, heller ikke mot dette landet? 20 Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der. 21 Da beordret kong Sidkia at Jeremia skulle settes i forgården til fengselet, og at de daglig skulle gi ham et stykke brød fra bakerens gate, til alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia i forgården til fengselet.